Unviersitetet i Oslo

Forslag om kutt i opptak til språkfag for å spare penger

En arbeidsgruppe mener tilbudet i klassiske språk ved Universitetet i Oslo bør kuttes, og foreslår opptak annenhvert år.

Store økonomiske problemer byr på utfordringer for Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. En arbeidsgruppe har denne våren sett på mulighetene instituttet har for å få økonomien i balanse.
Store økonomiske problemer byr på utfordringer for Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. En arbeidsgruppe har denne våren sett på mulighetene instituttet har for å få økonomien i balanse.
Publisert Oppdatert

En arbeidsgruppe har denne våren hatt som oppgave å gjennomgå den økonomiske situasjonen ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) ved Universitetet i Oslo (UiO).

I et notat presentert på forrige styremøte ved instituttet kan det se ut som det er den siste delen av instituttnavnet som kan bli skadelidende i et forsøk på å gjenreise økonomien, nemlig «språk».

«Klassisk har særlige utfordringer ettersom forholdet mellom inntjening gjennom avlagte studiepoeng på den ene siden, og et omfattende fagtilbud på den andre siden bidrar til at fagmiljøet er overdimensjonert. Gitt at staben må reduseres er det vesentlig at klassisk undervises på en mer ressursbesparende måte», skriver arbeidsgruppa i notatet.

Ved UiO tilbys det mastergrad i gresk og latin og bachelorgrad i klassiske språk.

I notatet skriver arbeidsgruppa at følgende tiltak kan være aktuelle for klassiske språk:

  • Opptak hvert andre år.
  • Reduksjon i antall emner, 60 studiepoengs masteroppgave
  • Samarbeid med utenlandske universiteter, obligatorisk språkundervisning i utenlandsopphold, samarbeid med Universitetet i Bergen og NTNU, digitale fellesemner, nasjonal master, eller lignende

Redusere emnetilbudet

Skal instituttet gå i økonomisk balanse må inntjeningen per fast vitenskapelig ansatt være 1,25 millioner kroner. Det viser et regnestykke arbeidsgruppa har satt sammen.

I dag er det kun ansatte knyttet til fagmiljøene i ex.phil og filosofi som har høy nok inntjening.

  • Exphil/filosofi: 1,390 millioner kroner.
  • Kunsthistorie: 0,939 millioner kroner.
  • Idehistorie: 0,823 millioner kroner.
  • Klassiske språk: 0,550 millioner kroner.

Professor i filosofi, Øystein Linnebo, forteller at arbeidsgruppa skal levere sin endelige rapport i slutten av mai, og ønsker å vente med å kommentere detaljene i rapporten til den er levert.

Professor Øystein Linnebo er medlem av arbeidsgruppen som kommer med forslag til sparetiltak.
Professor Øystein Linnebo er medlem av arbeidsgruppen som kommer med forslag til sparetiltak.

Arbeidsgruppa han har ledet, har også diskutert tiltak for å redusere ressursbruken ved instituttet:

  • Redusert emnetilbud, med større samsvar mellom hvilke emner som tilbys og hvilken inntjening emnene gir.
  • Internt samarbeid: Fag som kan samarbeid kan redusere ressursbruken og øke antall studenter per emne.
  • Eksternt samarbeid: Samarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrensene. Fordelen er at studentene får et bredere tilbud som krever mindre ressursbruk fra det enkelte fag. Eksternt samarbeid muliggjør også flere studenter per emne.

Les også: Hjerneflukt fra filosofi­miljø ved Universitetet i Oslo

Tilhenger av en nasjonal modell

Instituttleder ved Ifikk, Beate Elvebakk, understreker at det ikke finnes noen «quick fix» for å løse de økonomiske problemene ved instituttet, siden mye avhenger av antall ansatte, og at det ikke er aktuelt med oppsigelser.

Hun sier dette om arbeidsgruppas foreløpige innspill:

— Det er kanskje forventet at man ser til de klassiske språkene siden universitetene delvis styres ut fra en markedsøkonomisk modell der man ser på inntjening og kostnader, sier Elvebakk.

Opptak til klassiske språk annethvert år er et av forslagene hun mener må utredes mer før man vet om det vil være en finansiell god avgjørelse.

— Jeg er usikker på hvor mye man kan spare ved et slikt tiltak, og det er klare ulemper for studentene.

Men et nasjonalt samarbeid om de klassiske språkfagene mener hun er mer sannsynlig.

— Dette har blitt snakket løst om tidligere og jeg anser det som sannsynlig at det vil komme på plass et samarbeid etter hvert. Med så pass få studenter vil et felles tilbud skape et større miljø som vil komme studenter og ansatte til gode, sier Elvebakk.

Les også: Filosofifaget ved UiO er i ferd med å kollapse

Foreslo beredskapsløsning

Små og utsatte humaniorafag har lenge vært en bekymring for Kunnskapsdepartementet. I 2018 ble et ekspertutvalg ledet av professor Einar Lie satt ned for å se hva som kan gjøres for å ivareta fagmiljøene.

Kunnskapsdepartementets mandat viste til Danmark og løsningen de har der, som går ut på at de lyser ut midler som institusjonene kan søke om for å redde enkelte fag.

I november var rapporten klar.

Lie-utvalget konkludert med at en tilsvarende ordning i Norge vil skape flere utfordringer enn løsninger.

De valgte derfor å skissere en beredskapsløsning, som kan brukes i gitte situasjoner for å redde utsatte fag.

I rapporten konkluderes det med at beredskapsløsningen kan rettes mot fag som oppfyller tre kriterier. Det første er at faget er nedleggingstruet på nasjonalt nivå. Det andre er at det normalt sett må være et tilbud på masternivå, mens det tredje er at det skal gjelde fag som universiteter og høyskoler tilbyr og som fyller nærmere bestemte samfunnsbehov.

Les også: Lie-utvalget: Forspilt mulighet for humaniora

Positive til samarbeid

Ved Universitetet i Bergen stiller man ser positiv til et samarbeid om klassiske språk.

— Vi samarbeider gjerne med dem som vil samarbeide med oss. Det er en kjensgjerning at klassiske språk er et fag som alle mener er viktig, men som ikke tiltrekker seg så mange studenter, sier leder for Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Anders Fagerjord ved UiB.

— Hvilke utfordringer ser du for deg kan sette en stopper for et slikt nasjonalt samarbeid om klassiske språk?

— Selv om vi har blitt vant til digital undervisning dette semesteret, vil jeg tro at avstanden mellom studiestedene og hvor studentene skal tilhøre vil være en utfordring. Dagens finansieringssystem er i stor grad knyttet til hvor studenten er registeret. Et nasjonalt samarbeid krever at man finner en ny måte å fordele midlene på, sier Fagerjord.

Dekan ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Anne Kristine Børresen, forteller at de tre HF-dekanene ved UiO, NTNU og UiB har begynt å sondere mulighetene for et mulig nasjonalt samarbeid innen klassiske fag.

— Dette er viktige fag for humaniora og vi har sterke fagmiljø ved alle læresteder. Dessverre er det relativt få studenter som søker seg til fagene på master og det har vært utgangspunktet for samtaler om dette. Fagmiljøene hos oss er involvert i disse diskusjonene, men vi er på et altfor tidlig stadium i prosessen til å si hvor disse samtalene ender, skriver Børresen i en e-post.

— Hvis alle parter ønsker å etablere et nasjonalt studieprogram innen klassiske fag, er det en forutsetning at de tre fakultetene går inn som likeverdige parter i samarbeidet og at alle, både studenter og medarbeidere får noe igjen for det, mener NTNU-dekanen.

(Saken er oppdatert 24.5: Øystein Linnebo ble omtalt som leder for arbeidsgruppa. Dette er nå rettet.)