Store økonomiske problemer ved UiO-institutt: Vurderer flere drastiske tiltak

Institutter og fakulteter ved Universitetet i Oslo (UiO) har i disse dager blikket festet fire år fram i tid, til 2023. Et mål for universitetsledelsen er at alle enheter skal være i økonomisk balanse. Dersom langtidsprognosene viser noe annet, er det opp til ledelsen på både små og store institutter, fakultet og avdelinger å finne tiltak som sikrer en økonomisk forsvarlig drift.

Ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), er prognosen dyster.

Må kutte drastisk

Instituttet tilknyttet Det humanistiske fakultet (HF) sliter med stort merforbruk - ordet offentlig sektor bruker for underskudd - og må kutte drastisk. Så drastisk at ledelsen nå kartlegger om det kan være fordelaktig å legge ned hele instituttet og kutte ex.phil.-tilbudet til beinet.

Det har vært økonomiske problemer ved instituttet i flere år. I mai 2018 vedtok instituttet en rekke mindre kutt-tiltak - som å kutte utgifter til leie av kaffemaskin, kutt i støtte til seminarer, kutt i tidsskriftstøtte, tjenestereiser og kompetanseutvikling. Dette skulle føre til en reduksjon i utgifter på ca. 4,5 millioner kroner, men dette har åpenbart ikke hjulpet tilstrekkelig.

I 2018 var styret opptatt av at kjerneaktivitetene skulle skjermes i størst mulig grad og at studentaktiviteter heller ikke skulle rammes for hardt. Nå diskuteres nettopp denne typen tiltak.

— Jeg må poengtere at de fleste av tiltakene som her foreslås utredet, ikke kan vedtas av et instituttstyre. Det er for eksempel ikke innenfor styrets mandat å oppløse et institutt eller flytte fagområder til andre institutter. Styret ønsker å kartlegge hvilke muligheter som fins, og hvilke konsekvenser disse ville ha, både på økonomien og ellers. Saken kan derfor framstå langt mer dramatisk enn tilfellet er, sier instituttleder Beate Elvebakk, som poengterer at tiltakene eksplisitt ikke skal realitetsbehandles.

Les også: 22 mill. i minus på odontologi i Oslo. Fagforening frykter konsekvensene.

Vil vurdere minimumstilbud

I styremøtet 5. desember skal styret ta stilling til hvilke scenarioer de ønsker å utrede. Alternativene instituttledelsen ser for seg er:

• Administrativ bemanning – utrede kostnadsbesparelse og konsekvenser ved nedbemanning.
• Klassiske språk – utrede kostnadsbesparelse og konsekvenser ved overføring til annet institutt.
• Idéhistorie – utrede kostnadsbesparelse og konsekvenser ved overføring til annet institutt.
• Kunsthistorie – utrede kostnadsbesparelse og konsekvenser ved overføring av deler av staben til annet institutt.
• Ex.phil. – utrede kostnadsbesparelse og konsekvenser ved avvikling av seminarvarianten og kun gi forelesninger og en variant av ex.phil., samt eksamen.
• Utrede muligheten for å oppløse instituttet og spre de ulike fagene til andre institutter.
• For undervisningsfagene: utrede differensen mellom nåværende tilbud og minimumstilbudet, ut fra HFs normer.
• Betydelig reduksjon av instituttets arealbruk, som f.eks. å avstå en etasje.
• Å planlegge for underskudd også etter 2024.

— Vi ønsker å kartlegge hvilke tiltak som ville kunne bidra til at instituttet kunne komme i økonomisk balanse. Dette er bakgrunnen for at styret ønsker å utrede hvilke konsekvenser det ville ha dersom noen av fagene ble overført til andre institutt, eller man gjennomførte dramatiske kutt i undervisningen, sier Elvebakk.

— Umulig

Den økonomiske utfordringen instituttet står overfor er stor. IFIKK må redusere kostnadene med åtte millioner kroner i snitt hvert år, i tillegg til at man skal hente inn et akkumulert merforbruk på 16 millioner kroner.

Målet for alle instituttene med merforbruk ved Det humanistiske fakultet er at de skal være i økonomisk balanse i 2024. Det vil være umulig, mener instituttledelsen.

— Med mindre vi får langt flere avganger, eller vi får inn mer ekstern finansiering enn forutsatt, vil det ikke være mulig, sier Elvebakk.

Så, hva har gått galt?

I et intervju med Uniforum forklarte tidligere instituttleder Mathilde Skoie at hun tar på seg deler av ansvaret.

— Samtidig er det klart at alle større avgjørelser som stillingsplan og ansettelser ble godkjent av dekanen og ble gjort på bakgrunn av tallmateriale fra HFs økonomiseksjon, sa Skoie til avisa.

Les også:

Rektorer reagerer på utspill om kutt i humanistiske utdanninger

— Flere må ta kritikk

Også instituttleder Elvebakk mener det er et sammensatt problem.

— Dette er et underskudd som har vedvart en stund, med en lang forhistorie. Enkelt forklart har det blitt ansatt flere mennesker enn det er dekning for i bevilgningene. Samtidig har vi, som resten av UiO, opplevd en del kutt i bevilgninger, sier Elvebakk.

Professor i filosofi og representant for fast vitenskapelige ansatte i instituttstyret, Øystein Linnebo, utbroderer.

Han kaller de økonomiske problemene «en perfekt storm».

— Det er veldig mange ting som har gått galt samtidig. Vi mistet en ekstra belønning fra universitetet for å ha et senter for fremragende forskning, og det har vært en nedgang i inntektene fra studiepoeng.

— Sett i ettertid ble det ansatt for mange ved instituttet. Her må alle parter ta selvkritikk, fra instituttledelsen til fakultetet, hvor økonomiseksjonen og tilhørende kompetanse er plassert. I tillegg er det veldig mange flinke folk som jobber ved instituttet som har den konsekvensen at mange har blitt professorer og fått lønnsøkning. Det har drevet opp instituttets kostnader, sier Linnebo.

Kaller scenariene smertefulle

Et annet problem er at kutt i lønns- og personalkostnader først og fremst rammer fagmiljøene som gjør det best økonomisk.

«Per i dag er bare filosofi/exphil og kunsthistorie i nærheten av å være selvfinansierende», skriver instituttlederen i saksfremlegget.

Det er innenfor filosofi og ex.phil. at det har vært, og vil være, flest ansatte som går av med pensjon.

Linnebo kaller de foreslåtte scenariene for «smertefulle».

— Instituttet står overfor en voldsom utfordring, der det trengs ekstraordinære tiltak dersom instituttet ikke får noen form for hjelp fra fakultetet. Jeg er redd ex.phil. blir ekstremt skadelidende og vil oppleve en åpenbar kvalitetsforringelse, sier Linnebo.

Les også: Professor bekymret for at humaniora-studentene kan bli dårligere forskere

— Belastning

— Hvordan påvirker den økonomiske situasjonen arbeidsmiljøet på instituttet?

— Det er klart den vedvarende økonomiske situasjonen er en belastning for de ansatte, sier Elvebakk.

— Det er klart det legger en demper på stemningen blant de ansatte. Ledelsen har vært veldig tydelig på at ingen skal sparkes, men samtidig er vi utrygge på instituttets fremtid, sier Linnebo.

Filosofiprofessoren håper en løsning kan være at fakultetet begynner å vekte studieplasser annerledes.

— Slik det er i dag vektes ulike fag på en faktor fra 0,5 til 2,5, der studieplasser i fag som vektes lavt dermed gir lavere inntjening. For et fag som ex.phil., med faktor 0,5, betyr dette at instituttet mottar mindre enn halvparten av studieplass-inntektene, mens resten omfordeles på fakultetet. Det håper jeg endres.

«Studietilbudet må justeres i henhold til instituttets økonomiske rammebetingelser»

Dekanen ved Det humanistiske fakultet, Frode Helland, sier til Khrono at han har full forståelse for at dette er en krevende situasjon for instituttets ledelse og ansatte.

— Fakultetet følger den økonomiske situasjonen på IFIKK nøye. Det er viktig å ha en langsiktig plan for dette arbeidet, sier Helland.

Han forteller at instituttet allerede har tatt en del grep for å redusere kostnader, blant annet stillingsstopp både på administrativ og vitenskapelig side, og reduksjon i driftsutgifter.

— Instituttet må videre vurdere hvilke grep som kan gi ytterligere reell innsparing på sikt. Instituttet må også ha fokus på mulighetene for å øke inntekter gjennom eksternfinansierte prosjekter og økning i i studiepoengsproduksjon, sier han.

Han forteller at Det humanistiske fakultet også har tatt noen grep ved å blant annet omdisponere midler for å ta ned det akkumulerte underskuddet ved instituttet.

— Hvor mye haster det å finne en løsning på dette?

— Vi kan ikke se at det er realistisk at instituttet skal gå i balanse i 2024, men har en forventning om balanse på litt lengre sikt. Det som er viktig nå er at instituttet ikke akkumulerer ytterligere merforbruk. Det er viktig at vi tar grep raskt for å forhindre det, sier Helland.

— Hva er sjansen for at instituttet ender med bli lagt ned?

— Det er helt uaktuelt at instituttet legges ned, sier han.

— Og hva er sjansen for at denne situasjonen skaper et verre tilbud for studentene?

— Det er alltid et mål at dette ikke skal gå ut over studentene. Studietilbudet er i kontinuerlig utvikling. Det humanistiske fakultet jobber hele tiden med å ha et best mulig undervisningstilbud til sine studenter. Samtidig er det slik at studietilbudet må justeres i henhold til instituttets økonomiske rammebetingelser, sier Helland.

Les også: Studentleder: Sier nei til eliteprogrammer

(Oppdatert kl. 17.35, 5. desember: Justert en feilsitering. Linnebo var sitert på følgende i den opprinnelige teksten: «Det har drevet opp kostnadene til fakultetet, hvor økonomiseksjonen og tilhørende kompetanse er plassert». Siste del av setningen hører hjemme tidligere i sitatet. Justert til: «Det har drevet opp kostnadene».)