Lie-rapporten: Vraker dansk modell – vil ha ny beredskapsløsning for humanoriafagene

Historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, har sammen med et ekspertutvalg utarbeidet en rapport som foreslår hvordan utsatte humanoriafag kan reddes.

— Det er ingen tvil om at det er viktig for samfunnet med stor bredde i humanoriafagene. Det handler om å ta vare på kulturarven, men også om at samfunnet har et visst basisbehov for humanistisk kompetanse, sier Einar Lie til Khrono.

41 sider lang rapport

Høsten 2018 fikk Lie i oppdrag av Regjeringen å sette sammen et ekspertutvalg som skulle utarbeide en rapport med løsninger for hvordan de små og utrydningstruede humanoriafagene kan reddes.

Med seg på laget fikk han blant andre professor i fransk Kjersti Fløttum, prodekan for omverdensrelasjoner Julie Sommerlund og økonomidirektør Kjetil Hellang. Kunnskapsdepartementet sender den 41 sider lange rapporten ut på høring tirsdag.

— Vi leverer fra oss et ganske konkret forslag til hvordan man skal håndtere utsatte fag. Kunnskapsdepartementets mandat viste til Danmark og løsningen de har der, som går ut på at de lyser ut midler som institusjonene kan søke om for å redde enkelte fag. Vi har sett nærmere på denne ordningen, og konkludert med at en tilsvarende ordning hos oss vil skape flere utfordringer enn løsninger, forteller Einar Lie.

Tre kriterier

Han trekker frem en god del prinsipielle utfordringer med den danske modellen, som for eksempel at den legger til rette for strategiske tilpasninger og at den er tung å administrere.

— Derfor velger vi heller å skissere en beredskapsløsning, som vi foreslår at Kunnskapsdepartementet i gitte situasjoner kan bruke for å redde utsatte fag, altså fag som er tenkt nedlagt ved en institusjon som tilbyr dette som det siste gjenværende faget nasjonalt, sier professoren.

I rapporten konkluderes det med at beredskapsløsningen kan rettes mot fag som oppfyller tre kriterier. Det første er, som Lie var inne på, at faget er nedleggingstruet på nasjonalt nivå. Det andre er at det normalt sett må være et tilbud på masternivå, mens det tredje er at det skal gjelde fag som universiteter og høyskoler tilbyr og som fyller nærmere bestemte samfunnsbehov.

— Med det siste mener vi behov som følger av lovbaserte krav og folkerettslige forpliktelser, som for eksempel samisk, eller fag som vi må ta vare på av hensyn til forvaltningen av kulturarven vår, og selvsagt også skolevesenets behov for kunnskap og kandidater, poengterer Lie.

Nybø: – Dette skaper engasjement

Rapporten er sendt ut på høring med svarfrist 5. februar. Ifølge Lie og resten av ekspertutvalgets vurderinger er det ingen fag i Norge i dag som oppfyller de tre kriteriene i rapporten.

— Beredskapsløsningen er således en løsning for en fremtidig situasjon. Selve løsningen går ut på at fagene som oppfyller kravene kan få tilleggsfinansiering gjennom en utlysning der UH-institusjonene kan konkurrere om en medfinansiering for å få drive faget videre i en ebstemt periode sier Lie, og fortsetter:

— Vi trenger kompetanse innenfor humanistiske disipliner for å kunne drive undervisning og forskning på høyt nivå. Per i dag er det ingen virkemidler fra myndighetenes side som kan endre fagstrukturer hos de enkelt institusjonene. Universitetene og høyskolene kan selv bestemme hvilken faglig profil de skal ha og hvilke studietilbud de skal tilby. Dette er i utgangspunktet en god ting, men det kan også føre til at vi gjennom ukoordinerte nedleggelser flere steder blir sittende igjen uten viktig kompetanse.

I pressemeldingen som ble sendt ut fra Kunnskapsdepartementet torsdag, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) at hun tror Lie-rapporten vil interessere mange.

— Hvordan vi på best mulig måte ivaretar samfunnets behov for fagkunnskap om språk, historie, kunst og kultur, er noe som skaper engasjement. Det er viktig at vi unngår at fag som er viktige for samfunnet blir lagt ned over hele landet, sier Nybø.