Hjerneflukt fra filosofi­miljø ved Universitetet i Oslo

Fredag morgen kunne Khrono fortelle at filosofiprofessor Herman Cappelen forlater Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) ved Universitetet i Oslo til fordel for en professorstilling ved Universitetet i Hong Kong.

Han har tidligere kommet med sterk kritikk av ledelsen ved Det humanistiske fakultet, på grunn av Ifikks dårlige begredelige situasjon.

Men Cappelen er ikke den eneste filosofen som velger å forlate instituttet.

Også førsteamanuensis Rachel Sterken skal begynne i en tilsvarende stilling ved Universitetet i Hong Kong, og professor Peter Fritz dro til Australian Catholic University (ACU) i Melbourne i januar for å være forsker.

I 2019 ble filosofi det høyest rangerte enkeltfaget ved UiO i en internasjonal rangering. Det var QS World University Ranking som rangerte filosofi ved UiO som nummer 25 i verden. Professor i filosofi og medlem av Ifikk sitt instituttstyre, Øystein Linnebo, kaller det som nå skjer for en «brain drain».

— Tre sentrale personer i miljøet har forsvunnet på et halvt år. Det er et alvorlig slag, og ødelegger et miljø som er møysommelig bygget opp, sier han til Khrono.

— Dette bør også sees i sammenheng med at det aktuelle fagmiljøet ble bygget opp ved hjelp av et Senter for fremragende forskning, Center for the Study of Mind in Nature, sier han.

Han sier at det fortsatt er mange dyktige folk igjen, men at det er tungt å miste tre av de mest høyprofilerte medlemmene av miljøet.

— Hva forteller det oss at de velger å forlate?

— Det sier noe om stemningen i fagmiljøet. Det er en uro og frustrasjon som går veldig dypt. Det sier noe om hvor alvorlig krisen er, og viser konsekvensene av det økonomiske uføret instituttet er i. Dette har fått pågå over lang tid, uten at man har klart å stake en vei ut av det. Det skaper uro, og dyktige folk har selvsagt jobbmuligheter andre steder. Flere velger å dra, fordi det er så traurige kår her, sier han.

Vanskelig arbeidsmiljø fra starten av

En av dem som forlater miljøet, Rachel Sterken, sier til Khrono at hun delvis ønsket å skifte arbeidsplass på grunn av den økonomiske situasjonen ved instituttet.

— Jeg vil ikke si at det bare handlet om det, men det har kanskje gjort avgjørelsen litt enklere enn den burde vært, sier hun.

— Hvorfor velger du å dra da?

— Det var en flott mulighet for meg. En mulighet som ikke kunne bli matchet ved UiO, og arbeidsmiljøet har vært noe vanskelig så og si helt siden jeg kom, på grunn av den økonomiske situasjonen, og de generelle forventingene til arbeidet.

— Hva mener du med det siste?

— Det å ha mye mer ansvar og arbeidsmengde enn hva jeg tror er normalt, sier hun.

Sterken er opprinnelig fra Kanada og har hatt sin nåværende posisjon som førsteamanuensis ved UiO siden 2017, etter noen år som midlertidig ansatt.

— Så du har opplevd situasjonen som stressende?

— Ja.

— Hva tenker du om at Ifikk nå opplever en brain drain?

— Det er alvorlig. Filosofiavdelingen hadde begynt å bli ganske anerkjent internasjonalt, og det har blitt lagt mye innsats i å få dette til. Generelt er ikke stemningen veldig god på instituttet. Det føles ikke så inspirerende. Jeg vil si dette er et problem. Mange er misfornøyde, og ville nok dratt om de fikk sjansen, sier hun.

Herman Cappelen skriver i en SMS til Khrono at han synes det er veldig trist å forlate UiO, både av personlige og profesjonelle grunner.

«Samarbeidet med kolleger ved Ifikk har vært helt eksepsjonelt bra. Selv etter at vi drar er filosofimiljøet ved UiO fantastisk sterkt. Nå håper jeg bare de får den støtten de fortjener fra HF,» skriver han videre.

Bekymret for framtiden

Øystein Linnebo er opptatt av at fagmiljøet nå kan bli svekket.

— Dette er jo et miljø som hadde kommet veldig høyt internasjonalt. Det er klart dette henger i en tynn tråd når tre sentrale personer velger å dra, sier han.

Han forteller og at en planlagt søknad om et nytt senter for fremragende forskning nå ikke blir noe av.

— Dette faller fullstendig fra hverandre nå. Det var basert på en gruppe med fire filosofer, meg selv inkludert, og svært dyktige samarbeidspartnere fra lingvistikk. Nå har de tre andre filosofene dratt. Da går det ikke an å søke om et stort senter, sier han.

— Hvor alvorlig er det at disse sentrale personene drar? Er du bekymret for filosofimiljøets framtid?

— Ja, det er jeg absolutt. Dette er en tydelig svekking av et miljø som har klart seg veldig godt, jobbet systematisk i en årrekke, og hatt masse aktivitet. Vi fronter den nye nye bachelorgraden i filosofi, politikk og økonomi, som har de høyeste søkertallene av samtlige bachelorgrader ved UiO. Filosofi er også tungt inne i honours-programmet, hvor 11 av 13 humaniora-studenter valgte å komme til oss. I norsk kontekst høres dette lett ut som selvskryt, men mye har helt dokumenterbart gått veldig bra. Dette er et alvorlig skudd for bauen, sier han.

— Hva tenker du man kan gjøre for å styrke fagmiljøet igjen?

— Jeg håper veldig at man nå får en stillingsplan på plass, hvor man kan tenke på å erstatte noen av de som har forsvunnet, og så håper jeg man kan stake en kurs ut av dette økonomiske uføret, sier han.

Selv sitter Linnebo i en arbeidsgruppe som skal prøve å finne en vei ut av den kinkige økonomiske situasjonen for Ifikk. Han mener man bør gi denne prosessen en sjanse.

Helland: — Håper selvfølgelig at det ikke blir flere

Dekan ved Det humanistiske fakultet ved UiO, Frode Helland sier til Khrono at han er klar over at tre personer fra filosofimiljøet har søkt om permisjon fra stillingene sine uten lønn.

— Dette er fordi de har fått veldig spennende og lukrative tilbud fra universiteter i utlandet. Både instituttet og fakultetet syns alltid det er leit når flinke folk forlater Universitetet i Oslo. Vi har brukt de virkemidlene vi har til rådighet for å prøve å forhindre det, men vi kan ikke konkurrere med de tilbudene som har kommet til dem, sier han.

— Tenker du dette sier noe generelt om situasjonen ved Ifikk?

— Det har ikke blitt sagt til meg at dette har noe med lokale forhold å gjøre. Det er et faktum at Ifikk har økonomiske problemer, men aktiviteten skal jo ikke lide under det. Det er klart det bekymrer meg hvis mange innenfor et sterkt fagmiljø flytter på seg. Jeg håper selvfølgelig at det ikke blir flere, sier han.

— Dette er et høyt rangert fagmiljø. Hva kan gjøres for at fagmiljøet ikke svekkes?

— Jeg håper at vi kan knytte noen av disse personene til oss på andre måter i framtiden. Nå blir det gjort en jobb – som ikke er en quick fix – der vi prøver å hjelpe instituttet til å komme i en mer oversiktlig og positiv situasjon. Jeg håper å klare dette i løpet av min periode som dekan, sier han.