karriere og rekruttering
Forskriftsarbeid er parkert i påvente av en ny strategi
Ny strategi, ny forskrift og egen høring i sektoren selv. Rekruttering og karriereveier ved universiteter og høgskoler vurderes fra mange kanter denne høsten.
Publisert
Oppdatert
I mai sendte Kunnskapsdepartementet ut på høring utkast til strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.
Strategiens hovedfokus er den tidlige fasen av karrieren, særlig stipendiatstillingen, postdoktorstillingen og innstegsstillingen, samt regelverket og virkemidler rettet inn mot dette. Høringsfrist var 16. juni.
Nokut fikk i 2019 i oppdrag å se på forskriften knyttet til karriereveier ved universiteter og høgskoler. Ett år etter, i desember 2020, ble man enige om et behov for større gjennomgang.
I starten av juli 2021 kom så meldingen om at arbeidet nå er satt på vent med tanke på den nevnte strategien regjeringen lager for forskerrekruttering og karriereutvikling.
— Endring av stillingsstruktur bør inngå
63 ulike høringsinstanser har svart på departementets spørsmål om ny strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling, deriblant de fleste statlige universiteter og høgskoler, og sentrale organisasjoner som Forskerforbundet, UHR, Akademikerne og Norsk studentorganisasjon.
Universitets- og høgskolerådet skriver blant annet i sitt høringsinnspill:
— UHR er enig i at karrierepolitikken bør styrkes ved UH-institusjonene. Det er bra at dette vektlegges flere steder i strategien, noe som er i tråd med UHRs prioriteringer. UHR har i flere sammenhenger argumentert for å utvikle noen felles prinsipper for en helhetlig karrierepolitikk i norsk UH-sektor. UHR støtter derfor at man videreutvikler og styrker karrierearbeidet i sektoren, både i det formelle rammeverket og med ulike tiltak for karrierepolitikken ved institusjonene, skriver rådet.
De legger også til:
— Den manglende oppslutningen om Underdalutvalgets forslag til ny stillingsstruktur er imidlertid ikke en god nok grunn til ikke å gjøre noe med stillingsstrukturen. I oppfølgingen av strategien bør spørsmål om videreutvikling og endringer på̊ dette området inngå. Forslagene i rapporten fra Stillingsstrukturutvalget og høringssvarene herfra bør derfor inngå i arbeidet med oppfølging av strategien.
Advarer mot høyt press på stipendiater
Høgskolen i Østfold skriver at de har lagt merke ti departementets råd om å bruke det fjerde året av stipendiatstillingen mer mangfoldig.
— Vi støtter at dette har potensiale til å styrke koblingene mellom blant annet akademia og næringsliv, skriver høgskolen, men de advarer også:
— Det er liten tvil om at det innen flere fagfelt er store problemer med å gjennomføre doktorgradsutdanningen på normert tid. I dag er situasjonen slik at mange doktorgradskandidater havner i et krysspress mellom eksempelvis undervisnings- eller klinisk arbeid, et arbeid som for mange virker skadelig på den vitenskapelige fremdriften. Det er videre viktig at det ikke skapes unødige forventninger om hva stipendiaten skal kunne klare å gjennomføre innen rammen av et normert doktorgradsstudium, skriver høgskolen.
Et eksempel er at stipendiaten optimalt skal delta i både etiske søknader, datasamling, analyse og skrivearbeid, i tillegg til å gjennomføre opplæringsdel, ofte skrive tre til fire artikler hvorav to skal være publiserte, samt sammenskrive og disputere. Dette eventuelt i tillegg til hospitering/undervisning.
— Regler må harmoneres internasjonalt
Universitetet i Oslo skriver i et innlegg at de ønsker regjeringens strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling velkommen. Hovedinntrykket er at de foreslåtte innsatsområdene og tiltakene er gode, men med et viktig unntak; postdoktorstillingen.
UiO trekker fram at de mener regjeringens forslag ikke reflekterer at postdoktorstillingen er en svært sentral stillingskategori innen internasjonale finansieringsordninger, ikke minst i Horisont Europa og mer spesifikt for eksempel innen MSCA-ordningen.
— Det er svært uklokt å innføre et regelverk som utelukker norsk forskning fra de vanlige internasjonale konkurransearenaene. Det vil skade det norske forskningssystemet, og redusere karrieremulighetene for den enkelte kandidat. Forslaget står i direkte motsetning til regjeringens strategi for samarbeid innenfor EUs nye rammeprogram og Det europeiske forskningsområdet (ERA), og vil skape betydelige hinder for å nå Regjeringens tydelig uttrykte og høye ambisjoner på dette området, skriver UiO.
OsloMet: — Finansiering er viktig
OsloMet skriver i sin høringsuttalelse at de blant annett støtter tiltaket om evaluering av pilotordningen for forskerlinjer og offentlig sektor-phd., med tanke på videreutvikling av ordningene.
— Vi vil peke på at det er også er viktig å se nærmere på videreutvikling av nærings-phd.-ordningen. Finansieringen av de aktuelle ordningene, herunder forskerlinjer og nasjonale forskerskoler, er viktig for å sikre at ordningene oppfattes som attraktive og blir tatt aktivt i bruk.
OsloMet poengterer at en utvidelse av ordningen offentlig sektor-phd. er viktig for å sikre rekruttering til universiteter med OsloMets profil.
— Potensialet er stort for rekruttering gjennom ordningen, men offentlige virksomheter har ofte begrensede midler til slike prosjekter. Vi foreslår at Norges forskningsråd tar en større del av kostnaden, f. eks. opp mot 75 %. Dette vil redusere risikoen for den offentlige virksomheten, og kan gjøre ordningen mer attraktiv, mener OsloMet.
Støtter forslagene i all hovedsak
Universitetet i Stavanger skriver at de støtter foreslåtte innsatsområder og tiltak. Vi vil særlig trekke frem behovet for å øke interessen for forskerutdanning nasjonalt, evaluere ordningen med ansettelse på innstegsvilkår, tydeliggjøre formålet med postdoktorstillingen og krav til karriereveiledning for ansatte i rekrutteringsstillinger.
Også Universitetet i Sørøst-norge skriver at de i alle hovedsak støtter de foreslåtte innsatsområder og tiltak for å møte utfordringene og innfri målene som er beskrevet i utkastet.
USN har likevel endel tilleggskommentarer.
— For å utdanne ønsket bredde i kompetansen blant doktorandene, må unge forskere tidlig opplyses om valgmuligheter når det gjelder ph.d.‐løp og muligheter for karriereutvikling, både innenfor forskningsutøvende institusjoner og i arbeidslivet ellers.
USN er enige med OsloMet i deres poenger om finansiering og skriver: «Finansieringsordningene for nærings‐ og offentlig phd. bør evalueres og innrettes slik at volumet øker.»
Og:
— For å svare på arbeidslivets kompetansebehov, er det viktig med forskerutdanninger som vektlegger relevans for profesjonsutøvelse, arbeidslivet og samfunnsutvikling. Dette bør vektlegges i den videre dimensjoneringen av forskeropplæringen, er en av mange punkter fra USN.
Foreslår å fjerne dosent- og forskerløp
Et utvalg ledet av Anne Husebekk, i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR), foreslo i mai å erstatte dagens ulike karriereløp i akademia med ett felles løp der toppstillingen er professor. Det var dissens i utvalget og forslagene har fått kritikk.
Dette er det mest kontroversielle forslaget i rapporten «En helhetlig stillingsstruktur i akademia» fra Stillingsstrukturutvalget til Husebekk.
Forslagene som utvalget kommer med er, ifølge rapporten, ment å svare på flere utfordringer i akademia i dag: Høy midlertidighet, ukritisk bruk av postdoktorer, frafall av kvinner, lite etnisk mangfold særlig blant professorer, et dosentløp med lavere status som etter hvert er blitt mer likt professorløpet og uklar status for de rene forskerstillingene i sektoren.
Forslagene er sendt på høring med frist 23. august. UHR skrivers elv at de vil samle innspillene og sende disse videre til departementet i september til deres arbeid med ny strategi.
Følger opp Underdalutvalget
Departementet skriver at deres forslag til strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling kommer som en oppfølging av rapporten «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler» levert av et utvalg ledet av professor Arild Underdal.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe J. Horrigmo (H), sa til Khrono da forslag til strategi ble sendt på høring, at den tar sikte på å skape forutsigbare rammer for forskerkarrieren.
— Det er noen utfordringer knyttet til karriereløp for forskere og doktorgradsstipendiater, som henger sammen med at vi har endret oss som samfunn. Der forskere tidligere kun jobbet i akademia, jobber nå folk med doktorgrader i alle sektorer. Vi ser dessuten at sektoren sliter med høy midlertidighet og at mange unge forskere blir gående lenge i midlertidige stillinger. Vi trenger folk med forskerutdanning i hele arbeidslivet, men vi ønsker ikke at akademia skal miste folk av feil grunn, sa Horrigmo.
Vil stramme inn på ordningen
Leder i Forskerforbundet Guro Lind uttalte seg om forslag i strategien i juni. Hun sa blant annet at det må strammes inn på postdoktorordningen.
— Den må brukes etter intensjon, ikke som en blankofullmakt til å ha midlertidig ansatte til å gjøre forefallende arbeid.
Hun viser til Kunnskapsdepartementets «strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling», som ble sendt ut på høring i starten av mai. Dette mener hun er en god arena for å ta tak i økende bruk av postdoktorstillinger og en voksende forskergruppe preget av høy midlertidighet.
— Det trengs sterkere lut og tydeligere tiltak enn det som er lagt inn i rapporten, spesielt når man ser på framveksten av dette prekariatet. Dette er jo problematisk for samfunnet vårt, for den norske forskningen, som krever forutsigbarhet og langsiktighet. Det vil være et stort samfunnsproblem hvis vi ikke sørger for at dette er attraktive karriereveier, sa Lind.
Hun trakk også fram at man har forspilt muligheter til å stramme inn på bruken av midlertidighet, blant annet i gjennomgangen av universitets- og høgskoleloven, og hun sparket ballen over til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim:
— Det er en stor opprydningsaksjon og vi trenger en tydelig minister som kan gå foran og lede vei. Iselin Nybø var veldig tydelig i ambisjonen om å redusere midlertidigheten i sektoren til nivået i resten av arbeidslivet, så kan man jo stille spørsmål ved hva Asheim gjør med dette, sa Lind til Khrono i juni.
