karriere

Foreslår å fjerne dosent- og forskerløp, får skarp kritikk

Et utvalg ledet av Anne Husebekk foreslår å erstatte dagens ulike karriereløp i akademia med ett felles løp der toppstillingen er professor. Forslaget møtes med kritikk.

Husebekk-utvalget har levert et allerede omstridt forslag om å lage et felles karriereløp i akademia.
Husebekk-utvalget har levert et allerede omstridt forslag om å lage et felles karriereløp i akademia.
Publisert Oppdatert

De tre nåværende karriereløpene i akademia erstattes med ett bredere løp som leder til professorstilling. Dermed forsvinner dosent og forsker 1 som toppstillinger i akademia.

Dette er det mest kontroversielle forslaget i rapporten En helhetlig stillingsstruktur i akademia fra Stillingsstrukturutvalget, som har vært ledet av Anne Husebekk, rektor og professor ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Arbeidet med stillingsstruktur ble startet før Husebekk ble styreleder i UHR.

I utvalget har det vært representanter for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Akademiet for yngre forskere, Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og Forskerforbundet.

Fakta

Stillingsstrukturutvalget

  • Styret i universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok høsten 2019 å etablere en arbeidsgruppe for å arbeide videre medn stillingsstruktur i akademia etter at forslagene fra Underdals-utvalget ikke fikk oppslutning.
  • Initiativet kom fra statsråd Iselin Nybø, UHRs daværende styreleder Dag Rune Olsen, lederen i Forskerforbundet Guro Lind og daværende nestleder i Akademiet for yngre forskere, Magnus Aronsen.
  • Arbeidsgruppen har i ettertid gått under betegnelsen Stillingsstrukturutvalget og har vært sammensatt av representanter fra UHR, Forskerforbundet, Akademiet for yngre forskere og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif).
  • UHRs styreleder og rektor på UiT Norgesarktiske universitet, Anne Husebekk, har ledet utvalget.

Kilde: UHR

Forslagene som utvalget kommer med er, ifølge rapporten, ment å svare på flere utfordringer i akademia i dag, blant annet høy midlertidighet og ukritisk bruk av postdoktorer, frafall av kvinner og lite etnisk mangfold særlig blant professorer, et dosentløp med lavere status som etter hvert er blitt mer likt professorløpet og uklar status for de rene forskerstillingene i sektoren.

Forslagene er sendt på høring med frist 23. august.

Uenighet innad i utvalget

Flertallet i utvalget går inn for forslaget om ett felles løp mot toppstilling i akademia. Ifølge forslaget skal kompetansen som ligger i dagens dosentløp og forskerløp integreres i en felles struktur mot en toppstilling som vil romme dagsens dosent, professor og forsker 1.

Målet er en karrierestruktur som er enklere, mer fleksibel og mer forutsigbar, heter det i rapporten. Dette innebærer, ifølge forslaget, at ansatte i toppstilling i perioder skal kunne konsentrere seg om forskning og i andre perioder undervise mer.

Forskerforbundet utgjør mindretallet i utvalget og er ikke enig i forslaget om et felles løp mot toppstilling. I stedet vil forbundet i hovedsak beholde dagens system med tre separate løp mot toppstilling.

Kraftig kritikk fra rektorer

I et innlegg i Khrono kommer Forskerforbundets leder Guro Lind sammen med rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen, Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge og Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder med skarp kritikk av forslaget.

Utvalget tåkelegger stillingsstrukturen i akademia, skriver de og advarer sterkt mot en felles toppstilling i akademia, som de mener vil gi utydelige karriereveier.

Vil gi forutsigbarhet til talentene

Anne Husebekk skriver i forordet til rapporten at målet er at akademia skal kunne tiltrekke seg og beholde de aller største talentene i en situasjon der mange bransjer konkurrerer om akkurat disse talentene.

«UH-sektoren må ha en stillingsstruktur som gjør det forutsigbart for talentene hvordan de oppnår fast stilling», skriver hun.

Hun konstaterer at det ikke lykkes å få full enighet om forslagene, men at et stort flertall i utvalget støtter rapporten slik den foreligger.

I rapporten understrekes det at det ikke er snakk om noen omfattende reform, men at forslagene langt på vei er en skriftliggjøring av reelle endringer som allerede er kommet langt, som det heter.

«I realiteten handler om å videreutvikle og systematisere gjeldende praksis, snarere enn å endre radikalt på dagens struktur», står det i rapporten.

Flere forslag

Utvalgte kommer også med flere andre forslag, blant annet at doktorgrad skal være utgangspunktet for en faglig karriere i akademia, men med unntak for enkelte stillingsgrupper som undervisere og praksisveiledere i profesjonsfag.

Et annet forslag gjelder postdoktorene. Utvalget foreslår å styrke postdoktorstillingene som reell rekrutteringsvei til faste stillinger. Utvalget foreslår at hovedmodellen er fire-årige postdoktorstillinger med 25 prosent utdanningsvitenskapelig kompetanseutvikling.

Utvalget mener også at Underdal-utvalgets forslag om en egen fagstøttestige er interessant og bør utredes nærmere. Blant annet sier utvalget at det må utredes hvilke ansatte en slik stige kan være aktuell for og om det bør være en egen stige eller om den kan finne sin plass i en revidert stillingsstruktur.

Rapporten fra Stillingsstrukturutvalget ble lagt fram på styremøtet i UHR 16. april. Den er nå sendt på høring til universiteter og høgskoler. Deretter skal rapporten og høringssvarene spilles inn til Kunnskapsdepartementet, som holder på med en gjennomgang av karrierestrategien i akademia.

— Enklere og mer forutsigbarhet

Anne Husebekk forteller til Khrono at noe av det som har vært viktig for utvalget er å få til en enklere stillingsstruktur med større forutsigbarhet. Samtidig understreker hun at det er av største betydning at arbeidet med karriereveiledning for de ansatte blir vektlagt på universiteter og høgskoler.

— Vi ser vel at tiden rett og slett har løpt litt fra dosentstigen. Det er svært få som ender opp som dosent og snittalderen er høy. Totalt i dag er det vel drøyt 180 på landets universiteter og høgskoler. Det er altså et fåtall av førstelektorene som kvalifiserer opp. Samtidig har kravene til både førstelektor og dosent blitt stadig likere kravene i den andre stigen førsteamanuensis til professor, vektlegger Husebekk.

Husebekk trekker også fram at Kunnskapsdepartementet har jobbet med en strategi for karriereveiledning og forskerrekruttering. Strategien ble sendt ut på høring onsdag 5. mai.

Tall Khrono har funnet fram til viser at det er nærmere 4500 professorer ved statlige og private universiteter og høgskoler, mens det er 188 dosenter og 105 i toppstillingen forsker 1. Antallet på toppen de dagens alternative karrierstigen utgjør 6,25 prosent av alle i toppstillinger.

— Ikke lett å endre

Husebekk understreker at man i utvalget har vært opptatt av å ta vare på de som allerede er inne i et løp i dag, de nye forslagene gjelder først og fremst ved nyansettelser.

— Men å endre stillingsstruktur i akademia er ikke enkelt, og jeg ser frem til å lese kronikken og delta i diskusjoner om hva disse forslagene kan bety for sektoren, sier Husebekk.

Hun trekker fram at forslagene fra Underdalsutvalget eksempelvis endte i en skuff.

— Utvalget har hatt et fremtidsperspektiv og tenkt på nye internasjonale spilleregler som eksempelvis ligger i forpliktelsene i Dora-erklæringen. Vi tror med våre forslag at vi vil være godt rustet for å tiltrekke oss de beste talentene, både nasjonalt og internasjonalt, understreker Husebekk.

Endringslogg:

Onsdag 5. mai kl. 14.40: oppdatert med lenke til strategi fra Kunnskapsdepartementet.

Powered by Labrador CMS