Ønsker et mer forutsigbart karriereløp for unge forskere

«Som kunnskapsgrunnlaget til strategien viser går for mange unge forskere i Norge for lenge i midlertidige stillinger uten reelle muligheter for fast stilling i akademia og uten orientere seg mot karrieremuligheter i andre sektorer».

Slik innleder Kunnskapsdepartementet (KD) sin nye strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling. Strategien ble denne uka sendt ut til høring, med frist i midten av juni.

Formålet med arbeidet er å sikre unge forskere større forutsigbarhet i karrieren sin, blant annet i postdoktorstillinger.

Mye er skrevet og ment om postdoktorstillingen, som skal være en rekrutteringsstilling og derfor er unntatt hovedregelen om fast ansettelse.

Tidligere i år la Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fram en rapport som viste at kun fem prosent av postdoktorene ved norske universiteter og høgskoler har blitt professor fire til fem år etter endt postdoktorperiode, til tross for at hovedformålet med stillingen er å kvalifisere til en akademisk toppstilling.

«Både faglig, psykisk og økonomisk er det krevende for unge forskere å ha lange perioder med midlertidige ansettelser eller perioder med uønsket arbeidsledighet», skriver KD i sin strategi.

Debatt ● Guro Elisabeth Lind

Postdoktorstillingen misbrukes, og det rammer unge forskere

Postdoktorperiode på 3-4 år

Den nye strategien ønsker å tydeliggjøre måten unge forskere kan jobbe seg fram til førstestillinger. For postdoktorer kommer KD med en rekke forslag til tiltak.

• Være tilrettelagt for at postdoktoren bygger opp en selvstendig forskerprofil.
• Gi postdoktoren relevant utdanningsfaglig kompetanse eller annen relevant kompetanse som formidling, innovasjon, sektorsamarbeid, prosjektledelse og klinisk arbeid.
• Ha en skriftlig utviklings- og karriereplan med arbeidsgiver ved oppstart som sikrer individuell oppfølging gjennom ansettelsesperioden. Planen skal inkludere informasjon om faglig mentor og utviklingssamtaler underveis i ansettelsesperioden. I planen bør det også inngå en vurdering av aktuelle karriereveier både innenfor og eventuelt ut av akademia.
• Postdoktorperioden skal være på 3-4 år. Uavhengig av ansettelseslengde skal stillingen inkludere tid til forskningsarbeid og til å utvikle annen relevant kompetanse.
• Hvis postdoktoren har doktorgrad fra Norge, skal de kunne ha opphold i utlandet.
• Hvis postdoktoren har doktorgrad fra utlandet, skal de kunne ta norskkurs og samarbeide med andre norske miljøer.

Debatt ● Per M. Norheim-Martinsen

Ikke bom i kampen mot midlertidige stillinger i akademia!

— For lite karriereveiledning

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe J. Horrigmo (H), sier til Khrono at strategien tar sikte på å skape forutsigbare rammer for forskerkarrieren.

— Det er noen utfordringer knyttet til karriereløp for forskere og doktorgradsstipendiater, som henger sammen med at vi har endret oss som samfunn. Der forskere tidligere kun jobbet i akademia, jobber nå folk med doktorgrader i alle sektorer. Vi ser dessuten at sektoren sliter med høy midlertidighet og at mange unge forskere blir gående lenge i midlertidige stillinger. Vi trenger folk med forskerutdanning i hele arbeidslivet, men vi ønsker ikke at akademia skal miste folk av feil grunn, sier Horrigmo.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Statssekretæren trekker fram manglende karriereveiledningen som et problem.

— Det er for lite karriereveiledning slik situasjonen er nå, og det tror jeg også henger sammen med kulturen. Jeg var selv doktorgradsstipendiat en gang. Når man først var på innsiden var de veldig gira på at man skulle bli værende i akademia. Det har skjedd mye siden da, men det er fremdeles viktig å fokusere på at det er mange muligheter innenfor og utenfor akademia, sier Horrigmo.

Horrigmo sier at sektoren må jobbe med å få opp interessen for en forskerutdanning.

— Vi må både få opp interessen på våre utdanningsinstitusjoner, men også blant folk ute i ordinært arbeid. Vi må også jobbe for å få opp interessen i arbeidslivet for å ansette folk med forskerbakgrunn, sier Horrigmo.

Trekker fram fleksibilitet

Da Universitet- og høgskolerådet la fram sitt forslag til stillinger ved universiteter og høyskoler argumenterte de for at postdoktorstillinger bør være minimum fire år. Til Forskerforum sier leder av Akademiet for yngre forskere, Ingrid Lossius Falkum, at hun støtter den idéen.

Horrigmo viser til at minimumsgrensa er hevet til tre år i strategien og presiserer at strategien er ute på høring når hun får spørsmål om hvorfor man har foreslått 3-4 år, fremfor minimum fire år.

— Vi ønsker høringsinnspill til strategien. Formålet er at postdoktorstillingen skal være så lang at det er reelt mulig å få til den utviklingen som er tiltenkt i stillingen, men det skal også være en fleksibilitet, sier Horrigmo.

Debatt ● Kaja wendt og Hebe gunnes

Postdoktorordningen er moden for revisjon

Skal fortsatt være fire år

For doktorgradsstipendiater foreslår KD å bruke 25 prosent av arbeidstida på karrierefremmende arbeid og trekker fram undervisning.

KD skriver i strategien:

• Normal åremålsperiode for doktorgradsstillingen skal fortsatt være fire år.
• 75 prosent skal være ren forskerutdanning mens 25 prosent skal brukes til karrierefremmende arbeid. Det karrierefremmende arbeidet kan for eksempel inkludere undervisning på egen institusjon eller hospitering hos et relevant fagmiljø i en offentlig eller privat virksomhet.