Debatt ● Stølen og Gornitzka
Forskningssystemene i Danmark, Norge og Sverige — en sammenlikning
Forskningssystemet i Norge er under vurdering. Vi mener det er klokt også å se utover landets grenser og vi bidrar her med en liten overordna sammenlikning med forskningssystemet i Sverige og Danmark; sterke industrinasjoner og sterke forskningsnasjoner, skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En sammenlikning er ikke minst interessant fordi ordskiftet i Norge av og til setter ulike deler av den forskningsutførende sektoren opp mot hverandre. Det er uheldig. Vi trenger mer samarbeid, ikke mindre. Vi trenger å snakke opp hele FoU-systemet og vi må kople FoU helt fra grunnleggende forskning til innovasjon og verdiskaping. Den store utfordringen med vårt norske forskningssystem er ikke forholdet mellom UH- og instituttsektor, som er godt fungerende, men den lave andelen av FoU i næringslivet og samhandlingen mellom næringslivet og de andre delene av den forskningsutførende sektoren.
Situasjonen er annerledes i Sverige. «Företagen satsar alltmer på grundforskning» skrev nylig det svenske forskningsnettstedet Curie og henviste til en ny rapport fra Vetenskapsrädet som viste at forskningens andel av industriens FoU i Sverige vokste fra 14 til 25 % fra 2013 til 2019. Aller mest øker satsninger på langsiktig grunnleggende forskning og det er interessant å notere seg svensk industris forståelse av viktigheten av grunnleggende forskning. Emil Görnerup, som er ansvarlig for forsknings- og innovationspolitiske spørsmål i organisasjonen Svenskt Näringsliv, mener den raske teknologiske utviklingen øker behovet nettopp for grunnleggende forskning.
- Les også Stølen og Gornitzkas bakgrunnsnotat: Forskningssystemene i Danmark, Norge og Sverige - faktagrunnlaget
Wallenbergfondet tenker det samme. Behovet for sterk grunnleggende forskning innen teknologiområder av stor betydning for utvikling av Sveriges konkurransekraft ligger for eksempel bak Wallenbergfondets store satsning på materialvitenskap for bærekraft (WISE). Dette gir grunn til å reflektere over Helmer Fjellvågs nylige debattinnlegg i Khrono. Her understreker han at Forskningsrådet (og forskningssystemet) må sikre den vitenskapelige grunnmuren for radikal innovasjon. Vi kan i Norge stå i fare for å bygge ned de miljøene Sverige strategisk vil bygge opp.
Vi trenger å
se mer til Sverige og Danmark. De har lykkes langt bedre som forskningsnasjoner
og er sterke industrinasjoner. Her
er det lærdom å hente. Vi
ønsker å bidra til at debatten baseres på et bredt kunnskapsgrunnlag og håper
den vedhengte overordnede sammenlikningen av i) investeringer i FoU, ii)
forskningsrådsorganisering og iii) fond og stiftelser i Sverige, Dannark og Norge vil bidra godt som en del av grunnlaget for den videre
debatten om den norske forskningssystemet.
