Debatt ● helmer fjellvåg

Vi må ikke nå rive ned det vi møysommelig har bygget opp

Forskningsrådet må bidra til å sikre den vitenskapelige grunnmuren for radikal innovasjon, skriver Helmer Fjellvåg.

Vi trenger robuste forskningsmiljøer i den internasjonal forskningsfronten, skriver professor Helmer Fjellvåg.
Helmer Fjellvåg
Professor ved kjemisk institutt Helmer Fjellvåg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norge må ha sterke vitenskapelige forskningsgrupper innen temaer som har høyt nasjonalt/globalt fokus, som er sentrale for ulike bærekraftmål knyttet for eksempel til energi og miljø, og som samtidig har stort verdiskapingspotensial.

Det satses i dag store midler på innovasjonsprosjekter for utvikling og implementering av komponenter, moduler, instrumentering mm., dels som bidrag til grønn omstilling. Dessverre vedlikeholdes ikke den grunnleggende applikasjonsorienterte og langsiktige forskningen som vi vet utgjør basis for nettopp konkurransekraft og radikal innovasjon.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Internasjonalt gir nye materialer opphav til grensesprengende innovasjon og nye generasjoner av solceller, batterier, elektrolysører, katalysatorer, absorbenter, sensorer og mye mer. Vi vet at ytterligere gjennombrudd vil komme i fremtiden – innen mange teknologiområder.

Forskningsmessig er den største utfordringen å utvikle nøkkelkomponenter med en sterkt forbedret funksjonalitet basert på skreddersøm på atomært nivå. Norge har og bør ha store ambisjoner innen felt som miljøvennlig energi og miljøteknologi.

Min bekymring er at den vitenskapelige grunnmuren for utvikling av ny teknologi og radikal innovasjon er i ferd med å bli for svak i Norge. Det å få frem helt nye ideer, konsepter, materialer, og komponenter forutsetter en kunnskapsspiral fra den fundamentale grunnforskning til anvendt forskning. Det er kvaliteten og styrken i en slik FoU-spiral som åpner opp for gjennombrudd.

Ideelt sett bør norsk FoU, gjennom hele kunnskapskjeden, utgjøre en basis for den store elektrifiseringen som skjer innen transportsektoren, der vi på mange måter er en testlab for internasjonalt næringsliv. Slik er det ikke i dag.

Vi må være mer ambisiøse; norsk FoU skal være basis for ny teknologi for globale markeder. En slik visjon forutsetter en solid grunnmur, kompetanse, kvalitet og kapasitet, helhetlige strategier, evne og vilje til å satse tidlig og tungt. Dette må omfatte hele kjeden av FoU fra grunnforskning ved universitetene til anvendt forskning og utvikling i næringslivet. Dette er ikke bare viktig innen material- og energiforskning, men også på mange andre områder.

Antallet nye forskningsprosjekter innen flere viktige tematiske områder som: energi, transport og lavutslipp, samt muliggjørende teknologier, har blitt betydelig redusert ved norske universiteter i siste 3-4 års periode. Innen noen områder har Forskningsrådets fokus gått fra kunnskapsoppbygging til høsting. Dette innebærer dreining mot innovasjon og næringsliv, dels for å stimulere aktivitet i covid/post-covid tid, dels for å stimulere til grønn omstilling. Dette er vel og bra, men samtidig kortsiktig.

Vi trenger robuste forskningsmiljøer i den internasjonal forskningsfronten. Uten et godt antall forskerprosjekter vil man ikke lykkes. Da vil grunnlaget for forskerbasert utdanning gå ned, og dette vil påvirke utdanningstakten av nye kandidater til områder med store samfunnsbehov. Dette står i kontrast til politiske signaler i Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og Forskningsrådets strategi.

Innen eget fagfelt ser jeg at et ekspanderende næringsliv, en blomstrende instituttsektor, og ny industri under etablering, i økende takt henter medarbeidere fra universitetsmiljøene. Dette er i seg selv utmerket, men det utfordrer samtidig vår evne til fortsatt høy forsknings- og utdanningstakt og vår evne til å ivareta kritisk kompetanse bygget stein for stein over mange år. Det må være mulig å lykkes med begge deler slik at en unngår at solide forskningsmiljøer brått blir sårbare og at kompetansen som utgår fra disse forringes.

Da senterordninger (SFF, SFI, FME) ble etablert tidligere på 2000-tallet, var robuste forskermiljøer et viktig mål. Disse skulle sørge for å bøte på et fragmentert og middelmådig forskningssystem og bygge kvalitet og evne til å prioritere. Det er kloke valg som har gjort at forskningssystemet i dag er i en langt bedre tilstand. Vi må ikke nå rive ned det vi møysommelig har bygget opp. Vi må ikke utvikle en politikk som sprer ressursene for tynt og fragmentert.

Mer enn før trenger vi et sterkt og godt Forskningsråd, gjerne mer fremtidsrettet og visjonært med fokus på mulighetene knyttet til avkastning av grunnleggende forskning, og med godt innrettede budsjetter. Dette er helt sentralt for at vi skal lykkes. Samtidig bør Forskningsrådet kontinuerlig utvikle sin politikk. Jeg skulle gjerne sett at Forskningsrådet

• Vurderte den faktiske situasjon for applikasjonsorientert (tematisk orientert) grunnleggende forskning, herunder tildelinger til forskerprosjekter i årene 2019-22 sammenliknet med 2014-17. Dette vil gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekt og nytte av innførte endringer i politikken.

• Fjernet restriksjoner på antall søknader som kan sendes av en PI, og at det ikke foreligger føringer på tvers av søknadstyper. Dette vil muliggjøre bred/solid aktivitet innen sterke forskningsgrupper ved universitetene.

• Fjernet relevanskrav i vurdering av grunnforskningsprosjekter og sikret at dette er tydelig formidlet til paneler og egen administrasjon. Vi må sikre en sterk og internasjonalt konkurransedyktig grunnmur.

• Utlyste et solid antall forskerprosjekter innen prioriterte tematiske satsinger/områder og dermed sørget for tilstrekkelig kandidatutdanning og høyt forskningsnivå innen disse. Vi må bygge ekspertise og kapasitet på områder som samfunn/næringsliv etterspør.

• Inviterte universitetene på lik linje med instituttsektor og næringsliv for å bidra til å løse utfordringer og stimulere omstilling for bærekraftige løsninger; grønn omstilling. Vi må utnytte det store potensialet som ligger i universitetenes faglige kompetanse og avanserte forskningsinfrastruktur.

meninger senterordningen helmer fjellvåg forskningsrådet debatt sff fremragende
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS