forskning

Må se langt etter måltall om forskning og utvikling 

Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) øker langt mer enn satsing på forskning. Norge er lenger og lenger unna målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning.

— Måltallet påvirkes blant annet av endringer i priser på olje og gass, og andre makroøkonomiske endringer, sier statssekretær Oddmund L. Hoel (Sp).
Publisert

I Norge ble det brukt nesten 89 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2022. Det går fram av ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Tallene gir en vekst på 7,2 milliarder kroner. Det innebærer igjen realvekst i utgiftene til forskning og utvikling (FoU), men FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) går ned.

Det var en nominell vekst i totale FoU-utgifter på ni prosent. Veksten var klart høyest i næringslivet, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Justert for lønns- og prisvekst utgjorde realveksten i de totale FoU-utgiftene 2,3 prosent. 

Kraftig nedgang i FoU-andel av BNP

Det er et mål for norsk forskningspolitikk at FoU-utgiftene skal utgjøre tre prosent av BNP. Det går blant annet fram av regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St. 5 (2022—2023).

Fra 2016 til 2020 var FoU-andelen av BNP over 2 prosent, men siden har pilene snudd. I 2022 er FoU-utgiftene beregnet å utgjøre 1,59 prosent av BNP. Man må tilbake til 2008 for å finne et lavere nivå, da var tallet 1,55 prosent. 

Nedgangen i FoU-utgiftenes andel av BNP henger sammen med at BNP har økt kraftig. Stor vekst i BNP gjør det vanskelig å nærme seg treprosentmålet, selv når det er realvekst i FoU-utgiftene.

Benyttes internasjonalt

Statssekretær Oddmund L. Hoel framholder at BNP er et anerkjent måltall som benyttes internasjonalt som en av hovedindikatorene for et lands innsats i forskning og utvikling. Det gjør det mulig å sammenligne FoU-innsatsen på tvers av land. 

— Måltallet påvirkes blant annet av endringer i priser på olje og gass, og andre makroøkonomiske endringer, sier han.

Hoel mener at Norge i statsbudsjettet for 2024 har en solid realvekst i FoU.

— FoU som andel av BNP likevel går nedover som følge av at energikrisen i Europa har fått olje- og gassprisene til å skyte i været. Over tid er andel av BNP likevel en interessant indikator på et lands innsats i FoU, sier Hoel.

Både vekst og kutt

Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) kan i sin årlige budsjettanalyse av statsbudsjettet fortelle at budsjettforslaget for 2024 har en realvekst på drøyt fem prosent. 

De trekker fram at veksten i all hovedsak er knyttet til økte kontingenter og byggeprosjekter, mens de mest sentrale forskningsbevilgningene får nullvekst eller en viss realnedgang.

— Det meste av veksten er knyttet til to faktorer: For det første blir kontingenten for deltakelse i EUs rammeprogrammer 1,3 milliarder kroner høyere enn i 2023, delvis på grunn av svak kronekurs. For det andre øker utgiftene til bygg i universitets- og høgskolesektoren, hvor forskningsandelen utgjør 900 millioner kroner, skriver Egil Kallerud, Bo Sarpebakken og Espen Solberg i bladet Forskningspolitikk.

Det er ikke vekst i bevilgningene gjennom Norges forskningsråd eller andre bevilgninger som er spesifikt rettet mot forskningspolitiske satsinger. Forskningsrådets bevilgninger har hatt en nedadgående trend i flere år, og får omtrent nullvekst i 2024.

— Siden 2019 har Forskningsrådets andel av de samlede forskningsbevilgningene gått ned fra 26 til 22 prosent. Det betyr at regjeringens budsjettforslag fortsetter trenden med nedgang i de bevilgningene som gjerne er viktigst for å gjennomføre forskningspolitiske prioriteringer, peker NIFU-forskerne på.

De peker også på at flere års kutt i Forskningsrådets virksomhetsbudsjett videreføres i 2024 med en ytterligere reduksjon på 42 millioner kroner. Videre varsles det at rådet fra 2025 skal gå over til bruttobudsjettering. 

Under én prosent av BNP

Nifu-forsker Espen Solberg trekker fram i sin analyse av statsbudsjettet for 2024 at man ser en realnedgang i rammebevilgningen til universiteter og høyskoler. Det skjer samtidig som de fleste ekstraordinære satsinger som ble innført under pandemien, blir nedjustert og utradert.

Solberg anslår de samlede bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) over statsbudsjettet for 2024 til 48,6 milliarder kroner. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2023 og gir en nominell vekst på 10,4 prosent. Justert for anslått lønns- og prisvekst gir dette en realvekst på rundt 5,6 prosent. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett for 2023 blir imidlertid veksten anslagsvis to prosentpoeng lavere, skriver Solberg i sin analyse.

Det blir anslått at forskningsbevilgningene i statsbudsjettet for 2024 utgjør 0,92 prosent. Det samme tallet for 2023 var 0,88 prosent i 2023. Målet om FoU-bevilgninger tilsvarende én prosent av BNP ble oppfylt i femårsperioden 2016—2020. BNP vokser altså raskere enn bevilgningen til FoU.

Burde ansatt 52.000 flere personer

I den årlige Indikatorrapporten, fra Forskningsrådet har man sett på konsekvensene både i kroner og øre. SSB-forsker Kaja Wendt er en av de som har bidratt her.

Wendt beskriver at dersom man i 2021 skulle ha erstattet FoU-andelen på 1,94 prosent med en FoU-andel av BNP på tre prosent, måtte FoU-utgiftene ha økt fra knapt 82 milliarder til 126 milliarder dersom vi skulle drevet med den samme type forskningen som vi gjør i dag.

Når Wendt og de andre forskerne ser på konsekvenser med tanke på antall ansatte og årsverk, ser de at man ville trengt om lag 52.000 flere personer som arbeidet med FoU. Tallet skulle økt fra 94.000 til nærmere 146.000 personer, eller målt i årsverk: 29.000 flere FoU-årsverk, fra drøyt 51.000 til nærmere 80.000 årsverk tilknyttet forsknings- og utviklingsarbeid i Norge. 

Analysene bygger på sluttregnskapene for 2021.

Nær en tredjedel

Utgiftene til FoU ved universiteter og høgskoler utgjør om lag en tredjedel av FoU-utgiftene totalt i Norge.

I 2022 er det igjen beregnet vekst i FoU-utgiftene til lønn og annen drift, på åtte prosent, men prisstigningen spiser mye av veksten, skriver SSB i sin rapport.

I Indikatorrapporten ser de nærmere på FoU-utgiftene ved universiteter og høgskolermen her baserer man seg på tall fra 2021 og tidligere.

Indikatorrapporten viser til at det i perioden 2012—2019 var en årlig realvekst i sektorens FoU-utgifter, men så peker de på at denne trenden stoppet opp i 2020. 

Det er de fire breddeuniversitetene som står for størstedelen av FoU-utgiftene i sektoren. NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) har de klart høyeste utgiftene, og står for henholdsvis rundt 18 og 17 prosent av de totale utgiftene i sektoren. Samlet utgjør de fire eldste breddeuniversitetene (NTNU, UiO, UiB og UiT) i overkant av halvparten av sektorens utgifter.

Tilbake etter pandemien

I Indikatorrapporten har de også sett på tall for alle OECD-landene. Rapporten trekker fram at det 2021 var det en realvekst i OECD-landenes FoU-utgifter på 4,9 prosent. Det er samme nivå som før koronapandemien, etter en mindre vekst på kun to prosent i 2020. 

USA og Japan var lenge vært de dominerende FoU-nasjonene, men siden 2000-tallet har Kinas FoU-utgifter vokst betydelig, og spesielt de siste 10—15 årene. I dag er USA og Kina de klart største FoU-nasjonene målt i samlede FoU-utgifter.

Målt i FoU-utgifter som andel av BNP ligger Norge på 20. plass i OECD. Norge ligger fortsatt et godt stykke bak de andre skandinaviske landene i denne sammenhengen.

Det trekkes fram at Norges moderate rangering på denne indikatoren må ses i lys av det høye BNP-nivået og den dominerende rollen ressursbaserte næringer som olje og gass, havbruk og metallvarer spiller i økonomien. 

I rapporten heter det at i disse næringene er ofte verdiskapingen høy i forhold til FoU-investeringene. 

«Til sammenligning har land som Tyskland, Sverige og Finland mange næringer som krever betydelige investeringer i forskning og utvikling, inkludert bilindustri, telekommunikasjon og legemiddelindustri», heter det i Indikatorrapporten.

Realnedgang for universiteter og høgskoler

Tallene fra Nifu viser at universiteter og høgskoler i 2024 får en rammebevilgning på 45,4 milliarder kroner. Det er seks prosent høyere enn i saldert budsjett 2023, og 3,7 prosent høyere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Justert for lønns- og prisvekst gir det en realnedgang på 0,7 prosent sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett. 

Nifu skriver også at «i rammebevilgningen inngår omdisponerte bevilgninger flere søknadsbaserte ordninger under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som avvikles. Korrigert for omdisponeringen blir rammebevilgningen i 2024 1,5 prosent lavere enn i revidert nasjonalbudsjett i 2023.»

Nifu trekker også fram flere andre konkrete kutt for universiteter og høgskoler. 930 millioner kroner kuttes som følge av utfasing av midlertidige studieplasser og stillinger opprettet i 2020 (pandemien), innføring av studieavgifter for internasjonale studenter gir fordelt over årene 2023-2025, et rammekutt på rundt 300 millioner kroner totalt og til slutt et stort generelt kutt på 437 millioner kroner til inndekning av satsinger og omprioriteringer, kalt satsingskutt i Khrono.

— Tiden da nye prioriteringer og satsinger ble finansiert med vekst, synes altså å være forbi. Det burde egentlig ikke komme som en overraskelse, gitt signalene i langtidsplanen og de mange uttalelsene om ekstraordinære utgifter og krisehåndtering som skal få plass i framtidige budsjetter, poengterer forfatterne Kallerud, Sarpebakken og Solberg i sin artikkel.

Og de avslutter:

«Spørsmålet er hvordan omprioriteringene skal skje, og på hvilket grunnlag. Langtidsplanen gir få holdepunkter for hva som skal prioriteres ned. I tillegg vris forskningsbevilgningene sakte, men sikkert bort fra de postene som er best egnet til å prioritere. Enten må denne trenden snus, eller så må mer av politikken gjennomføres gjennom bevilgninger hvor forskning til nå har vært et underordnet formål.»

Powered by Labrador CMS