Norge holder på tredje­plassen

Norge beholdt bronseplassen over land i verden med størst forskningsproduksjon per innbygger i 2022, viser Forskningsrådets indikatorrapport. 

Artikkelbidrag per 1000 innbyggere er på 3,2, bare slått av Sveits med 3,5 og Danmark med 3,4.

Ut fra denne måten å måle på er Norge i verdenstoppen når det gjelder publiseringstall og dermed forskningsintensitet.

— Flere forskere per innbygger

Ifølge administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, viser årets indikatorrapport at Norge har et sterkt forsknings- og innovasjonssystem, selv om veksten ser ut til å ha flatet ut. 

Økningen i forskning per innbygger i Norge har vært på 12,1 prosent i perioden 2018-2022, ifølge rapporten.

— Videre viser rapporten at vi har langt flere forskere per innbygger i Norge enn gjennomsnittet i EU, og ser man på publiserte artikler per innbygger, er Norge helt i verdenstoppen. Også internasjonale sammenligninger av innovasjon viser at Norge scorer jevnt over høyt, sier hun.

Sundli Tveit påpeker at forskningsproduksjon er en av svært mange indikatorer som måles i rapporten. Blant annet er det oversikter over forsknings- og utviklingspersonale, mest kjent som FoU-personale, fordelt på næringer, utvikling for avlagte doktorgrader og studenttall, samt bruk av immaterielle rettigheter, innovasjon i næringslivet og mye mer. 

— Indikatorrapporten er betydningsfull fordi den gir oss et detaljert bilde av tilstanden og trendene innen norsk forskning og innovasjonsaktiviteter, og hvordan vi gjør det sammenlignet med andre land, sier hun.

Kina troner alene på toppen

Hvis man i stedet for publisering per innbygger ser på total vitenskapelig publisering, viser rapporten at Norge kommer langt nede på listen, på 32. plass, med til sammen 17.350 artikkelbidrag og 0,52 prosent av verdensproduksjonen i 2022.

Det er småtterier mot Kina, som troner på verdenstoppen med 780.000 artikkelbidrag, eller 23,2 prosent av verdens forskningsproduksjon. På grunn av sin folkemengde har Kina likevel kun 0,55 artikkelbidrag per 1000 innbyggere.

Det er noen år siden Kina passerte USA, som nå står for 491.000 publiseringer og 14,6 prosent av verdensproduksjonen. Her er det 1,47 artikkelbidrag per 1000 innbyggere.

Også andre store forskningsnasjoner som Storbritannia og Tyskland, har betydelig lavere publiseringsvolum enn Norge sett opp mot folketallet.

Likevel er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i befolkningstall gjenspeiler forskjeller i forskningsinnsats, går det fram av Indikatorrapporten.

Andre faktorer er FoU-utgifter og antall FoU-årsverk, men Forskningsrådet påpeker at det er problematisk å si noe om slike produktivitetsforskjeller, blant annet som følge av at landene har ulik vitenskapelig spesialiseringsprofil og metodiske forskjeller i produksjonen av FoU-statistiske data. 

I Norge har publiseringvolumet økt med 12,1 prosent i perioden 2018-22. Det er en sterkere vekst enn alle barometerlandene som Norge sammenligner seg med.

Barometerlandene er de nordiske landene Danmark, Finland og Sverige, samt Nederland og Østerrike. 

Forskjeller mellom ulike sektorer

Det er norske universiteter og høgskoler som står for hovedtyngden av norsk vitenskapelig publisering, men også instituttsektoren og helseforetakene er store bidragsytere, heter det i ett av kapitlene i Indikatorrapporten. 

Øvrig offentlig sektor og næringslivet bidrar veldig lite i denne sammenheng, men det skyldes at dataene ikke er registrert i Cristin og at modellen med publiseringspoeng bare omfatter de tre øvrige sektorer.

Det er Universitetet i Oslo som står for mest publisering, tett fulgt av NTNU. Begge institusjonene hadde vel 6500 publiseringspoeng i 2022. 

Universitetet i Bergen følger dernest, med et publiseringsvolum som er om lag halvparten så stort som ved UiO. UiT Norges arktiske universitet hadde vel 2300 poeng og er den fjerde største institusjonen. 

Til sammen bidro de fire breddeuniversitetene til nesten to tredjedeler av publiseringen blant universiteter og høgskoler. 

Av enhetene i instituttsektoren er Folkehelseinstituttet størst med nesten 760 publiseringspoeng, noe som utgjorde 13 prosent av den vitenskapelige publiseringen i instituttsektoren. 

Av helseforetakene er Oslo universitetssykehus desidert størst, fulgt av Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital, heter det i rapporten.

Singapore på siteringstoppen

Av verdens 42 største forskningsnasjoner har Norge den 12. høyeste siteringsindeksen. Det vil si at de norske artiklene fra perioden 2020–2021 ble sitert 15 prosent over verdensgjennomsnittet. Norges forskningspublikasjoner er dermed relativt høyt sitert, heter det i Indikatorrapporten.

Der blir Singapore og Storbritannia trukket fram som de to landene som i denne perioden oppnådde størst vitenskapelig innflytelse målt etter antall siteringer per artikkel. 

Artiklene til disse landene ble sitert henholdsvis 52 og 31 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Lavest siteringshyppighet har publikasjoner fra ikke-vestlige land.

Med en siteringsindeks på 145 skårer Universitetet i Oslo høyest av de opprinnelige breddeuniversitetene. Universitetet i Bergen ligger under med 124. 

De to andre, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiT – Norges arktiske universitet, ligger lavere, med siteringsindekser på henholdsvis 116 og 112. 

I instituttsektoren utmerker Folkehelseinstituttet seg spesielt med en høy siteringsindeks på 155. Flere av sykehusene innenfor helseforetakene har høye siteringsnivåer. På topp finner vi Stavanger universitetssykehus med siteringsindeks på rundt 160.