Debatt ● Harald Sodemann
Forskning og høyere utdanning er to sider av samme mynt
Å ta høyde for sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning er sentralt for å opprettholde et høyt nivå i utdanning av Norges kunnskapsarbeidere, skriver Harald Sodemann.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mer enn en tredjedel av Norges befolkning har
høyere utdanning fra et universitet. 15. april søker et nytt kull om
studieplassene sine gjennom Samordna opptak. En mastergrad i mange fag er nesten som en jobbgaranti, som kommer fram i
kunnskapsgrunnlaget til den nye stortingsmeldingen om utsyn over kompetansebehovet i Norge. Overraskende
nok tolker utsynsmeldingen forskning og høyere utdanning som et lite
sammenhengende formål av universitetets arbeid. Men tvert imot er kvalitet av
høyere utdanning betinget av forskningens kvalitet. Å ta høyde for sammenhengen
mellom forskning og høyere utdanning er sentralt for å opprettholde et høyt
nivå i utdanning av Norges kunnskapsarbeidere.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Når en velger sitt studie er det viktig å tenke på jobben etterpå. Det kommer både an på faget og den enkelte studentens prestasjon. Stortingsmeldingen fokuserer mye på hvor mange studenter det er behov for framover i forskjellige fag, men lite på kvalitet. Men hvordan får man til kvalitet i høyere utdanning? En internasjonalt konkurransedyktig forskningssektor tilrettelegger godt for et verdifullt studieløp. I en utdanning der studentene kan bli del av et forskningsmiljø, og der de jobber med reell forskning i en masteroppgave, læres det kritisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. Evne til å tenke og samarbeide etter vitenskapelige prinsipper er avgjørende i all type kunnskapsarbeid. Næringen, forvaltning, og offentlige tjenester etterlyser denne kompetansen i stor grad fra sine medarbeidere, til dels framfor detaljert fagkunnskap, noe som også kommer fram i kunnskapsgrunnlaget til stortingsmeldingen. Å styrke universitetets forskning, spesielt også grunnforskning, som står i en tøff internasjonal konkurranse, er dermed avgjørende for kvaliteten av høyere utdanning. Å støtte sammenhengen mellom forskning og undervisning i høyere utdanning er sentralt for å kunne takle framtidens utfordringer, der det ikke finnes noen fasitsvar. I stortingsmeldingen derimot omtales forskning og utdanning som forskjellige kjerneoppgaver av akademisk arbeid, og det er foreslått å fjerne forskning som indikator i finansiering av universitetene.
Vårt høyteknologiske samfunn støtter seg overalt på kunnskapsarbeidere, det vil si mennesker som kan treffe det objektivt beste valget basert på deres tolkning av all tilgjengelig informasjon. For eksempel i komplekse prosessanlegg, i flytrafikk, og når det varsles om ekstremvær. For å samarbeide og treffe sine valg bruker kunnskapsarbeidere et referansesystem som har blitt grunnlagt i løpet av deres høyere utdanning. Å kunne treffe riktige valg på usikkert grunnlag er nå viktigere enn noensinne. Samfunnet står med klimakrisen overfor tidenes største utfordringer for menneskeheten, og det kreves tøffe valg. Samtidig medfører økonomiske premisser i politikken kutt og nedbemanning i en økende del av forskningssektoren. Det kan være vanskelig å se hvorfor en trenger universitetenes grunnforskning hvis ingen økonomisk nytte er i sikte, men det er i grunnforskningen der det må skyves hardest for å flytte kunnskapsfronten utover. Samtidig trenes det her best og mest kompromissløst for å bli dyktige forskere og kunnskapsarbeidere, også fordi konkurransen er internasjonal.
Og det er her forskning og høyere utdanning faller sammen. Konkurransedyktig universitetsforskning skaper en arena for alle studenter, som i løpet av sin utdanning blir et stykke med langs veien til ny kunnskap. Å kunne ta avgjørelser om hvilken kunnskap en kan stole på, om det nå er en meteorolog som varsler ekstremvær, en lege som utfører kreftbehandling, eller en samfunnsviter som gir råd om ekstremisme, krever at en har erfart hva det betyr å håndtere det uvisse, der løsningen ikke bare kan slås opp. I løpet av sin forskningsbaserte utdanning har de lært å stake seg fram mot sannheten i et tåkete hav av muligheter.
For utdanningens kvalitet er det sentralt at masteroppgaver inneholder reelle forskningsutfordringer. Etter å ha gjort det beste de kan med å tilegne seg kunnskap, å jobbe metodisk riktig og forsvarlig, må studentene tenke kritisk og se på det de har gjort og funnet med andre øyne. I løpet av veiledet forskningsarbeid lærer studentene strukturert og konstruktivt samarbeid, å dele åpent, å ta imot kritikk, se svakheter og begrensninger av arbeidet sitt, og forbedre den fortløpende. Hvilken arbeidsgiver ville si nei til en medarbeider med den slags utdanningskvalitet?
Å simulere forskning, for eksempel med å gjenta nesten det samme som andre har gjort før, er ikke en reell nok utfordring til å føle på kroppen hva det betyr å virkelig måtte forstå noe, eller for å kunne si noe meningsfullt som en kan stille seg bak. Her kan det verken brukes Google eller ChatGPT, nettopp fordi ingen andre har gjort det samme før. AI er enda en grunn til hvorfor forskning og høyere utdanning må ses som to sider av samme mynt. I lys av den pågående datateknologiske utviklingen vil det å overse sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning ta knekken på utdanningskvaliteten.
Det mest håndfaste resultatet av universitetenes forskning er høyere utdanning med kvalitet som skapes gjennom reelle forskningsoppgaver i løpet av studiet, gjerne knyttet til grunnforskning. Universitetene bør kunne løfte dette budskapet tydeligere fram til sine nye studenter, og samtidig sikre at studentene her i økende grad møter nye, forskningsbaserte undervisningsmetoder, utviklet for eksempel i nasjonale Sentre for fremragende undervisning. Med å utdanne kunnskapsarbeidere i et sterkt forskningsmiljø bidrar universitetene stort til å opprettholde samarbeidsevne og tillit i vårt høyteknologiske samfunn. For at Norges befolkning kan navigere etter beste evne i en uviss framtid bør også politikken se og styrke sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning.
