Debatt ● Harald Sodemann

Forskning og høyere utdanning er to sider av samme mynt

Å ta høyde for sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning er sentralt for å opprettholde et høyt nivå i utdanning av Norges kunnskapsarbeidere, skriver Harald Sodemann.

Lesesal med pulter og bokhyller
I en utdanning der studentene kan bli del av et forskningsmiljø, og der de jobber med reell forskning i en masteroppgave, læres det kritisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. Evne til å tenke og samarbeide etter vitenskapelige prinsipper er avgjørende i all type kunnskapsarbeid, skriver artikkelforfatteren.
Harald Sodemann
Professor i meteorologi ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Harald Sodemann
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mer enn en tredjedel av Norges befolkning har høyere utdanning fra et universitet. 15. april søker et nytt kull om studieplassene sine gjennom Samordna opptak. En mastergrad i mange fag er nesten som en jobbgaranti, som kommer fram i kunnskapsgrunnlaget til den nye stortingsmeldingen om utsyn over kompetansebehovet i Norge. Overraskende nok tolker utsynsmeldingen forskning og høyere utdanning som et lite sammenhengende formål av universitetets arbeid. Men tvert imot er kvalitet av høyere utdanning betinget av forskningens kvalitet. Å ta høyde for sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning er sentralt for å opprettholde et høyt nivå i utdanning av Norges kunnskapsarbeidere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Når en velger sitt studie er det viktig å tenke på jobben etterpå. Det kommer både an på faget og den enkelte studentens prestasjon. Stortingsmeldingen fokuserer mye på hvor mange studenter det er behov for framover i forskjellige fag, men lite på kvalitet. Men hvordan får man til kvalitet i høyere utdanning? En internasjonalt konkurransedyktig forskningssektor tilrettelegger godt for et verdifullt studieløp. I en utdanning der studentene kan bli del av et forskningsmiljø, og der de jobber med reell forskning i en masteroppgave, læres det kritisk tenkning og vitenskapelige arbeidsmåter. Evne til å tenke og samarbeide etter vitenskapelige prinsipper er avgjørende i all type kunnskapsarbeid. Næringen, forvaltning, og offentlige tjenester etterlyser denne kompetansen i stor grad fra sine medarbeidere, til dels framfor detaljert fagkunnskap, noe som også kommer fram i kunnskapsgrunnlaget til stortingsmeldingen. Å styrke universitetets forskning, spesielt også grunnforskning, som står i en tøff internasjonal konkurranse, er dermed avgjørende for kvaliteten av høyere utdanning. Å støtte sammenhengen mellom forskning og undervisning i høyere utdanning er sentralt for å kunne takle framtidens utfordringer, der det ikke finnes noen fasitsvar. I stortingsmeldingen derimot omtales forskning og utdanning som forskjellige kjerneoppgaver av akademisk arbeid, og det er foreslått å fjerne forskning som indikator i finansiering av universitetene.

Vårt høyteknologiske samfunn støtter seg overalt på kunnskapsarbeidere, det vil si mennesker som kan treffe det objektivt beste valget basert på deres tolkning av all tilgjengelig informasjon. For eksempel i komplekse prosessanlegg, i flytrafikk, og når det varsles om ekstremvær. For å samarbeide og treffe sine valg bruker kunnskapsarbeidere et referansesystem som har blitt grunnlagt i løpet av deres høyere utdanning. Å kunne treffe riktige valg på usikkert grunnlag er nå viktigere enn noensinne. Samfunnet står med klimakrisen overfor tidenes største utfordringer for menneskeheten, og det kreves tøffe valg. Samtidig medfører økonomiske premisser i politikken kutt og nedbemanning i en økende del av forskningssektoren. Det kan være vanskelig å se hvorfor en trenger universitetenes grunnforskning hvis ingen økonomisk nytte er i sikte, men det er i grunnforskningen der det må skyves hardest for å flytte kunnskapsfronten utover. Samtidig trenes det her best og mest kompromissløst for å bli dyktige forskere og kunnskapsarbeidere, også fordi konkurransen er internasjonal.

Og det er her forskning og høyere utdanning faller sammen. Konkurransedyktig universitetsforskning skaper en arena for alle studenter, som i løpet av sin utdanning blir et stykke med langs veien til ny kunnskap. Å kunne ta avgjørelser om hvilken kunnskap en kan stole på, om det nå er en meteorolog som varsler ekstremvær, en lege som utfører kreftbehandling, eller en samfunnsviter som gir råd om ekstremisme, krever at en har erfart hva det betyr å håndtere det uvisse, der løsningen ikke bare kan slås opp. I løpet av sin forskningsbaserte utdanning har de lært å stake seg fram mot sannheten i et tåkete hav av muligheter.

For utdanningens kvalitet er det sentralt at masteroppgaver inneholder reelle forskningsutfordringer. Etter å ha gjort det beste de kan med å tilegne seg kunnskap, å jobbe metodisk riktig og forsvarlig, må studentene tenke kritisk og se på det de har gjort og funnet med andre øyne. I løpet av veiledet forskningsarbeid lærer studentene strukturert og konstruktivt samarbeid, å dele åpent, å ta imot kritikk, se svakheter og begrensninger av arbeidet sitt, og forbedre den fortløpende. Hvilken arbeidsgiver ville si nei til en medarbeider med den slags utdanningskvalitet?

Å simulere forskning, for eksempel med å gjenta nesten det samme som andre har gjort før, er ikke en reell nok utfordring til å føle på kroppen hva det betyr å virkelig måtte forstå noe, eller for å kunne si noe meningsfullt som en kan stille seg bak. Her kan det verken brukes Google eller ChatGPT, nettopp fordi ingen andre har gjort det samme før. AI er enda en grunn til hvorfor forskning og høyere utdanning må ses som to sider av samme mynt. I lys av den pågående datateknologiske utviklingen vil det å overse sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning ta knekken på utdanningskvaliteten.

Det mest håndfaste resultatet av universitetenes forskning er høyere utdanning med kvalitet som skapes gjennom reelle forskningsoppgaver i løpet av studiet, gjerne knyttet til grunnforskning. Universitetene bør kunne løfte dette budskapet tydeligere fram til sine nye studenter, og samtidig sikre at studentene her i økende grad møter nye, forskningsbaserte undervisningsmetoder, utviklet for eksempel i nasjonale Sentre for fremragende undervisning. Med å utdanne kunnskapsarbeidere i et sterkt forskningsmiljø bidrar universitetene stort til å opprettholde samarbeidsevne og tillit i vårt høyteknologiske samfunn. For at Norges befolkning kan navigere etter beste evne i en uviss framtid bør også politikken se og styrke sammenhengen mellom forskning og høyere utdanning.

grunnforskning debatt harald sodemann kvalitet utsynsmeldingen meninger utsynsmelding
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS