Debatt ● falch, iversen, nyhus og strøm
Forberedelse til framtidig arbeid spiller liten rolle for studentenes tilfredshet
Arbeidslivsrelevans i utdanningene har nylig blitt satt høyt på den politiske agendaen. Hva som menes med arbeidslivsrelevans er imidlertid uklart.
En hensiktsmessig indikator på kvaliteten ved utdanningsinstitusjonene med tanke på arbeidslivsrelevans, er kandidatenes inntekt noen år etter avsluttet utdanning, i følge innleggsforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Et bredt politisk flertall sto nokså nylig bak et stortingsvedtak om at høyere utdanning må bli mer arbeidslivsrelevant. Nå arbeider også et eget utvalg med forslag om endringer i finansieringen av sektoren med dette som utgangspunkt.
I en ny artikkel i tidsskriftet Economics of Education Review bruker vi arbeidslivsrelevans til å utvikle kvalitetsindikatorer for høyere utdanningsinstitusjoner. Vårt utgangspunkt er at kvaliteten ved utdanningen reflekteres i hvor attraktive kandidatene er i arbeidsmarkedet, målt noen år etter avsluttet utdanning.
Institusjoner med relativt lav kvalitet ser ut til å belønne sine studenter med bedre karakterer enn hva en objektiv vurdering av læringsutbyttet ville gitt.
Innleggsforfatterne
Arbeidsmarkedsutfallet for kvalitetsindikatoren kan måles på flere måter. Selv om lønnsforskjellene er relativt små i Norge sammenlignet med mange andre land, argumenterer vi for at kandidatenes inntekt noen år etter avsluttet utdanning er et hensiktsmessig utfall.
Resultatene våre er nokså uavhengig av om det benyttes andre utfall, slik som sysselsetting, arbeidsledighet eller i hvilken grad det er samsvar mellom kandidatenes utdanning og stillingen de er ansatt i. Artikkelen kan bidra til en mer informert diskusjon om kvalitet og struktur i høyere utdanning i Norge.
For det første avslører studien relativt betydelige kvalitetsforskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Selv om vi hensyntar studentenes inngangskarakterer fra videregående utdanning, finner vi at noen institusjoner lykkes bedre enn andre i å forberede studentene til framtidige yrker.
De fire tradisjonelle universitetene (UiO, UiB, UiT og NTNU), i tillegg til NHH, plasserer seg i den øvre delen av kvalitetsfordelingen, mens mindre regionale høgskoler plasserer seg i den nedre delen.
For det andre er det ingen sammenheng mellom kvalitetsindikatoren og studentenes egenrapporterte tilfredshet med studiet. Studentenes tilfredshet er ikke knyttet til institusjonenes evne til å forberede dem til framtidig arbeid. Det kan virke overraskende, men funnet er i tråd med nyere internasjonal forskningslitteratur.
Man kan spekulere på hva som ligger til grunn når studentene gjør sine vurderinger, men kanskje misliker de opplegg som krever ekstra innsats og selvstendighet i studiehverdagen. Det viser seg å være en klar positiv sammenheng mellom kvalitetsindikatoren og studenters egenrapporterte tidsbruk på studiene. Det indikerer at institusjoner som får studenter til å investere mye tid i studiene leverer kandidater som verdsettes høyt i arbeidslivet.
For det tredje tyder våre funn på at ulik karakterpraksis mellom institusjoner blir avslørt av arbeidsgiverne. De har oppdaget at en B ikke tilsvarer samme kunnskapsnivå på ulike institusjoner.
Dette ser vi gjennom at karakterene studentene får, i forhold til karakterene fra videregående opplæring, er negativt korrelert med kvalitetsindikatoren basert på arbeidsmarkedsutfall. Institusjoner med relativt lav kvalitet ser ut til å belønne sine studenter med bedre karakterer enn hva en objektiv vurdering av læringsutbyttet ville gitt.
For det fjerde er det en positiv korrelasjon mellom utdanningskvalitet og de ansattes forskningsproduksjon. Fordi utdanningene skal være forskningsbasert er dette kanskje ikke overraskende. Men det indikerer at det ikke er noen motsetning mellom satsing på forskning og satsing på utdanningskvalitet.
For en mer opplyst debatt om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning mener vi det er nyttig med den type kvalitetsmål som vi har utviklet. Det er ikke nødvendig å basere seg på mer eller mindre kvalifiserte synspunkter fra arbeidsgivere fordi den vesentlige informasjonen ligger i registerdata.
Dette vil heller ikke være unikt for høyere utdanning. Allerede i dag publiseres det såkalte skolebidragsindikatorer både for grunnskoler og videregående skoler etter samme prinsipper.
En objektiv vurdering av utdanningskvaliteten er også viktig informasjon for fremtidige studenter når de skal gjøre sine utdanningsvalg.
Referanse:
Falch, T., J.M.V. Iversen, O.H. Nyhus og B. Strøm (2022). Quality measures in higher education: Norwegian evidence. Economics of Education Review 87. https://doi.org/10.1016/j.econedurev.2022.102235
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024