Flere russere enn ukrainere får «krigsstipend» i Norge

19. mars annonserte regjeringen at de vil gi økonomisk trygghet til ukrainske, russiske og belarusiske studenter i Norge. De som sliter økonomisk på grunn av krigne kan få penger til å dekke levekostnader gjennom en egen stipendordning.

Det er direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som følger opp denne ordningen. Deres oversikt viser at 125 studenter har kvalifisert til stipendet. De understreker at det er med forbehold om at alle institusjoner har rapportert inn sine tall. Slik fordeler stipendene seg:

• 50 ukrainske studenter
• 72 russiske studenter
• 3 belarusiske studenter

I Ukraina er landets tidligere minister for forskning- og høyere utdanning takknemlig for at Norge vil hjelpe ukrainske studenter. Men samtidig skuffet over at regjeringen tilbyr det samme til andre nasjonaliteter.

«Vi er ekstremt bekymret av å se at deres hjelp er like tilgjengelig for russiske og belarusiske studenter, som ukrainske.»

Det skriver Inna Sovsun, tidligere minister og professor, nå parlamentariker i Ukraina, i et tre siders langt brev sendt til Ola Borten Moe, som Khrono har fått innsyn i.

Mener Norge nuller ut sanksjonene

24. februar invaderte Russland sitt naboland Ukraina. Belarus' leder Aleksandr Lukasjenko har forsvart angrepet til Russland, blant annet ved å stille deres grenser og luftrom til disposisjon for Vladimir Putin.

Forskningssamarbeid med Russland

Russiske forskere forteller om skam, frykt og følelse av maktesløshet

«Den russiske hæren har gjennomført mange krigsforbrytelser mot sivile i Kiev-regionen og fortsetter å gjøre det i Mariupol, Kharkiv, Chernihiv og andre byer og landsbyer i Ukraina. Byene våre blir feid av jordens overflate. Okkupanter slipper bomber på våre barnehjem, sykehus, skoler, kirker, mosker og krisesentre for tusenvis av sivile. », skriver Sovsun.

Hun trekker videre frem at det eneste lidelsen Russland har nå er sanksjoner fra vesten.

«Vi ser på sosiale medier (de som fortsatt er tilgjengelig der) at blokkering av Instagram er nå en større tragedie der enn hva deres stat gjør mot oss »

Derfor mener hun at Norge går imot egne sanksjoner når man tilbyr hjelp til russiske og belarusiske studenter i Norge.

«Deres policy opphever innsatsen fra andre land som tar sikte på få slutt på krigen», skriver parlamentarikeren.

Gjennom brevet greier Sovsun ut om forholdene i Ukraina og viser blant annet til at det fortsatt er stor støtte til krigen i Russland.

«Hvis du virkelig vil hjelpe de som virkelig har lidd under krigen, må du prioritere. Hjelp til ukrainere, som også gjelder alle russere, vil rett og slett minke innsatsen din og ukrainere fvil ikke få den hjelpen de trenger,» mener Sovsun.

«Derfor håper vi at avgjørelsen til den norske regjeringen om å gi lik støtte til alle belarusiske og russiske studenter, sammen med ukrainske studenter, vil bli vurdert på nytt og opphevet. Og Norge vil kunne fokusere på å hjelpe de som respekterer verdiene som landet er basert på», avslutter hun brevet med.

Borten Moe: De er uskyldige

Ola Borten Moe har svart på brevet fra Ukrainia, der han understreker at Norge fullt og helt fordømmer krigen og den russiske stat.

«Vi tror ikke på en kollektiv straff eller diskriminering basert på kjønn, etnisitet, seksualitet eller nasjonalitet.», skriver Borten Moe og utdyper:

«For meg, så betyr dette at jeg ikke kan holde russiske og belarusiske borgere uten en offisiell stilling ansvarlig for urettmessige handlinger utført av deres regjeringer. Det er det prinsipielle grunnlaget for avgjørelsen jeg tok i denne saken som du er bekymret for »

ukraina-krigen

Oppretter 1000 studieplasser til flyktninger fra Ukraina

Videre forteller han at han fikk høre om et lite antall russiske og belarusiske studenter i Norge som helt utenfor deres kontroll mistet muligheten til å klare seg selv økonomisk. Som minister for forskning og høyere utdanning understreker han at det dermed er hans ansvar for å sørge for at de får den hjelpen de trenger.

«Derfor har jeg tilbydd dem en liten månedlig sum til å dekke deres grunnleggende behov for perioden de oppholder seg i landet vårt. Og jeg står ved den beslutningen. Jeg tror oppriktig ikke at det å straffe individuelle russiske eller belarusiske studenter i Norge er den rette veien for oss å velge. », slår han fast.

Akademisk boikott

Fredag 4. mars innførte regjeringen sanksjoner når det gjelder samarbeid med Russland innen forskning og høyere utdanning. Da understreket de også at de vil hjelpe ukrainske og russiske studenter i Norge. Pengene til stipendordningen stammer fra omdisponerte midler fra forskningsamarbeid med Russland.

— Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå, og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene, sa Borten Moe i en pressemelding den gang.

Les også

Akademisk boikott eller ikke akademisk boikott? Dét er spørsmålet

I USA har det vært stemmer som har ønsker å straffe russiske studenter. Eric Swalwell, som representerer Demokratene, har ifølge Chronicle of Higher Education tatt til å orde for å «sparke ut» russiske studenter fra amerikanske colleger. Han får støtte for det kontroversielle forslaget fra et annet kongressmedlem på twitter.

I dagen etter invasjon av Ukraina startet det en debatt om man skulle fryse all akademisk samarbeid med Russland i Norge. Forskere i Ukraina ba om akademisk boikott av Russland. På den andre siden ba russiske akademikere om at det skilles mellom forskere og myndigheter.

Hjemme i Norge gikk Kunnskapsdepartementet i mars ut med informasjon om at de hadde hørt om russere i sektoren som ble utsatt hets. I et brev til alle landets høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i starten av mars meldte de følgende:

«Dessverre har departementet mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte i sektoren har blitt utsatt for hets. Kunnskapsdepartementet tar selvsagt sterk avstand fra alle former for hets og ber institusjonene ha særlig oppmerksomhet på dette.»

Ved UiT - Norges arktiske universitet, gikk man nylig inn for å sette inn tiltakspakker for ukrainere og russere ved universitetet. De ønsker å supplere de nasjonale ordningene med fire egne UiT-pakker på inntil ti millioner kroner totalt.

Endringslogg: Mandag 30.05 kl 09.43: Endret Hviterussland til Belarus etter Utenriksdepartementet kunngjorde at de vil bruke det navnet.

Endelig mandag. åsne høgetveit

Korleis kan vi hjelpe ukrainske studentar og akademikarar?