Forskningssamarbeid med Russland

Russiske forskere forteller om skam, frykt og følelse av maktesløshet

Forskere ved OsloMet har de siste ukene hatt mye kontakt med russiske kolleger. De russiske forskerne forteller om tøffe tider, og om å måtte ta antidepressiva for å komme seg gjennom dagene.

Ytringsfrihetens kår er trange i Russland, spesielt nå etter invasjonen av Ukraina. Selv dette bildet, tatt av Kommersant Photo Agency, bærer en bildetekst som ikke nevner verken ordene protest eller krig. De russiske forskerne som har hatt kontakt med OsloMet lever med trusler om strenge straffer dersom de ytrer seg mot myndighetenes krigføring.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert

Fredag 4. mars ble det klart at regjeringen ville fryse institusjonelt forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland.

— Vi suspenderer all dialog med russiske myndigheter, og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Vil være anonyme

En gruppe forskere ved OsloMet forteller nå om meldingene de har mottatt fra sine russiske kolleger i løpet av de siste ukene.

Forskerne ønsker å være anonyme i frykt for at de russiske kollegene skal kunne møte på utfordringer og problemer, men forteller mer enn gjerne om hva de mottar på e-post og via andre kanaler.

En av de russiske forskerne som har vært i kontakt med sine kolleger ved OsloMet skal ha gitt uttrykk for at hen nå ikke visste hvordan livet kunne gå videre.

— Vedkommende fortalte at hen måtte ta antidepressiva for å komme seg gjennom dagene. Hen fikk tak i denne medisinen på apoteket enn så lenge, men visste ikke hvor lenge de ville være tilgjengelige, forteller en av forskerne ved OsloMet.

Gjennom mange personlige e-postutvekslinger får OsloMet-forskerne førstehåndsinformasjon om hvordan situasjonen utvikler seg i russisk akademia, og bildet ser ut til å bli dystrere og dystrere for hver dag som går.

— E-postutvekslingene tiltok i antall da vi måtte melde fra til dem om at vi måtte legge det institusjonelle samarbeidet på is. Vi må ikke glemme at disse forskerne er sterkt imot krigen, sier OsloMet-forskeren.

Uformell kontakt

Flere russiske forskere skal ha gitt uttrykk for stor fortvilelse og maktesløshet, og at de føler at samarbeidet med de norske forskerne er ruinert og ødelagt.

— Det kan få oss til å tenke på om å fryse samarbeidet er rett vei å gå. Selv om det offisielle samarbeidet er lagt på is, kommer vi til å opprettholde en viss uformell kontakt med de russiske forskerne, så lenge de er komfortable med det, sier OsloMet-forskeren.

— Umiddelbart er det selvsagt ukrainere som har de største behovene for hjelp og akademisk støtte, men vi må ikke glemme at krigen også skaper store problemer for russiske samarbeidspartnere, som overhodet ikke støtter invasjonen av Ukraina, og som synes det som skjer er ufattelig trist, avslutter den anonyme OsloMet-forskeren.

Støtte og kritikk

Flere norske rektorer gikk ut og støttet avgjørelsen om det mange har kalt en «akademisk boikott» av Russland, men ikke alle var like positive, deriblant dosent ved Institutt for faglærerutdanning ved OsloMet, Elena Tkatsjenko.

— Personlig synes jeg at det blir en stor ulempe for forskningen å komme med sanksjoner for forskningssamarbeid, og det vil kanskje virke mot sin hensikt i nåværende situasjon, fortalte Tkatsjenko, som selv er russisk.

Mandag i forveien hadde hun hatt møte med russiske kolleger i St. Petersburg. Møtet var ifølge Tkatsjenko svært følelsesladet og flere skal ha grått.

— Oppriktig redde

Flere andre i universitetssektoren har også reagert på forskningssanksjonene.

I en kronikk på nrk.no skriver Margit Ims, Per Strömberg og Anne Gry Gudmundsdotter, som alle er ansatt ved Universitet i Sørøst-Norge, blant annet at «vi må evne å skille statlige institusjoner og propagandakanaler fra andre aktører, og spørre oss hvem som tjener og taper mest på avlysninger og isfront på kultur- og utdanningsfeltet.»

«Den norske regjeringen går inn for å fryse alt samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. Vi er oppriktig redde for at dette vil ramme helt feil», skriver de tre forskerne.

De fortsetter:

«Å kutte pengestrømmer, fryse investeringer og innføre andre type sanksjoner er nødvendig. Men når man innfører sanksjoner som med stor sikkerhet også vil ramme det frie ord og isolere utdanningsinstitusjoner, selve grunnmuren i et lands demokratiske utvikling, er det stor fare for at det virker mot sin hensikt.»

Departementet: — Ingen akademisk boikott

Khrono har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet med spørsmål i forbindelse med denne artikkelen.

I en overordnet kommentar understreker statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) at regjeringen ikke har bedt institusjonene om å fryse samarbeidet med russiske forskere.

— Vi har heller ikke innført en akademisk boikott, skriver Hoel i en e-post til Khrono, før han informerer videre:

— Vi har bedt institusjonene fryse institusjonelt samarbeid. Samtidig har vi bedt institusjonene opprettholde forsker-til-forsker-samarbeid så lenge det er praktisk mulig.

— Fremtiden er uforutsigbar

På spørsmål om det kan bli aktuelt å myke opp restriksjonene ytterligere, svarer Hoel dette:

— Er det noe denne krigen har vist oss så er det at fremtiden er uforutsigbar. Vi følger situasjonen, men det er vanskelig å se for seg at vi skal endre våre tiltak før situasjonen i Ukraina har forbedret seg.

— Etter to uker hører man nå om flere eksempler på at enkeltforskere rammes, og noen sier at de ikke vet hvordan de skal kunne leve videre uten å ha et formelt samarbeid med den norske institusjonen. Hva tenker dere om det?

— Forskerne i Russland er ikke skyld i situasjonen i Ukraina, og det er selvfølgelig synd at tiltakene rammer dem. Vi ønsker at tiltakene først og fremst skal ramme russiske myndigheter. Samtidig så vi i forrige uke at over 180 rektorer og ledere ved russiske universiteter skrev et åpent brev til president Putin med uforbeholden støtte til den russiske invasjonen av Ukraina. Da blir det også åpenbart at det institusjonelle samarbeidet med de russiske institusjonene ikke kan fortsette som før, svarer Oddmund Løkensgard Hoel.

oslomet ukraina nyheter russland krig forskningssamarbeid oddmund løkensgard hoel elena tkachenko kunnskapsdepartementet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS