Forskningssamarbeid med Russland

Russiske forskere forteller om skam, frykt og følelse av maktesløshet

Forskere ved OsloMet har de siste ukene hatt mye kontakt med russiske kolleger. De russiske forskerne forteller om tøffe tider, og om å måtte ta antidepressiva for å komme seg gjennom dagene.

Ytringsfrihetens kår er trange i Russland, spesielt nå etter invasjonen av Ukraina. Selv dette bildet, tatt av Kommersant Photo Agency, bærer en bildetekst som ikke nevner verken ordene protest eller krig. De russiske forskerne som har hatt kontakt med OsloMet lever med trusler om strenge straffer dersom de ytrer seg mot myndighetenes krigføring.
Publisert

Fredag 4. mars ble det klart at regjeringen ville fryse institusjonelt forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland.

— Vi suspenderer all dialog med russiske myndigheter, og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Vil være anonyme

En gruppe forskere ved OsloMet forteller nå om meldingene de har mottatt fra sine russiske kolleger i løpet av de siste ukene.

Forskerne ønsker å være anonyme i frykt for at de russiske kollegene skal kunne møte på utfordringer og problemer, men forteller mer enn gjerne om hva de mottar på e-post og via andre kanaler.

En av de russiske forskerne som har vært i kontakt med sine kolleger ved OsloMet skal ha gitt uttrykk for at hen nå ikke visste hvordan livet kunne gå videre.

— Vedkommende fortalte at hen måtte ta antidepressiva for å komme seg gjennom dagene. Hen fikk tak i denne medisinen på apoteket enn så lenge, men visste ikke hvor lenge de ville være tilgjengelige, forteller en av forskerne ved OsloMet.

Gjennom mange personlige e-postutvekslinger får OsloMet-forskerne førstehåndsinformasjon om hvordan situasjonen utvikler seg i russisk akademia, og bildet ser ut til å bli dystrere og dystrere for hver dag som går.

— E-postutvekslingene tiltok i antall da vi måtte melde fra til dem om at vi måtte legge det institusjonelle samarbeidet på is. Vi må ikke glemme at disse forskerne er sterkt imot krigen, sier OsloMet-forskeren.

Uformell kontakt

Flere russiske forskere skal ha gitt uttrykk for stor fortvilelse og maktesløshet, og at de føler at samarbeidet med de norske forskerne er ruinert og ødelagt.

— Det kan få oss til å tenke på om å fryse samarbeidet er rett vei å gå. Selv om det offisielle samarbeidet er lagt på is, kommer vi til å opprettholde en viss uformell kontakt med de russiske forskerne, så lenge de er komfortable med det, sier OsloMet-forskeren.

— Umiddelbart er det selvsagt ukrainere som har de største behovene for hjelp og akademisk støtte, men vi må ikke glemme at krigen også skaper store problemer for russiske samarbeidspartnere, som overhodet ikke støtter invasjonen av Ukraina, og som synes det som skjer er ufattelig trist, avslutter den anonyme OsloMet-forskeren.

Støtte og kritikk

Flere norske rektorer gikk ut og støttet avgjørelsen om det mange har kalt en «akademisk boikott» av Russland, men ikke alle var like positive, deriblant dosent ved Institutt for faglærerutdanning ved OsloMet, Elena Tkatsjenko.

— Personlig synes jeg at det blir en stor ulempe for forskningen å komme med sanksjoner for forskningssamarbeid, og det vil kanskje virke mot sin hensikt i nåværende situasjon, fortalte Tkatsjenko, som selv er russisk.

Mandag i forveien hadde hun hatt møte med russiske kolleger i St. Petersburg. Møtet var ifølge Tkatsjenko svært følelsesladet og flere skal ha grått.

— Oppriktig redde

Flere andre i universitetssektoren har også reagert på forskningssanksjonene.

I en kronikk på nrk.no skriver Margit Ims, Per Strömberg og Anne Gry Gudmundsdotter, som alle er ansatt ved Universitet i Sørøst-Norge, blant annet at «vi må evne å skille statlige institusjoner og propagandakanaler fra andre aktører, og spørre oss hvem som tjener og taper mest på avlysninger og isfront på kultur- og utdanningsfeltet.»

«Den norske regjeringen går inn for å fryse alt samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. Vi er oppriktig redde for at dette vil ramme helt feil», skriver de tre forskerne.

De fortsetter:

«Å kutte pengestrømmer, fryse investeringer og innføre andre type sanksjoner er nødvendig. Men når man innfører sanksjoner som med stor sikkerhet også vil ramme det frie ord og isolere utdanningsinstitusjoner, selve grunnmuren i et lands demokratiske utvikling, er det stor fare for at det virker mot sin hensikt.»

Departementet: — Ingen akademisk boikott

Khrono har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet med spørsmål i forbindelse med denne artikkelen.

I en overordnet kommentar understreker statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) at regjeringen ikke har bedt institusjonene om å fryse samarbeidet med russiske forskere.

— Vi har heller ikke innført en akademisk boikott, skriver Hoel i en e-post til Khrono, før han informerer videre:

— Vi har bedt institusjonene fryse institusjonelt samarbeid. Samtidig har vi bedt institusjonene opprettholde forsker-til-forsker-samarbeid så lenge det er praktisk mulig.

— Fremtiden er uforutsigbar

På spørsmål om det kan bli aktuelt å myke opp restriksjonene ytterligere, svarer Hoel dette:

— Er det noe denne krigen har vist oss så er det at fremtiden er uforutsigbar. Vi følger situasjonen, men det er vanskelig å se for seg at vi skal endre våre tiltak før situasjonen i Ukraina har forbedret seg.

— Etter to uker hører man nå om flere eksempler på at enkeltforskere rammes, og noen sier at de ikke vet hvordan de skal kunne leve videre uten å ha et formelt samarbeid med den norske institusjonen. Hva tenker dere om det?

— Forskerne i Russland er ikke skyld i situasjonen i Ukraina, og det er selvfølgelig synd at tiltakene rammer dem. Vi ønsker at tiltakene først og fremst skal ramme russiske myndigheter. Samtidig så vi i forrige uke at over 180 rektorer og ledere ved russiske universiteter skrev et åpent brev til president Putin med uforbeholden støtte til den russiske invasjonen av Ukraina. Da blir det også åpenbart at det institusjonelle samarbeidet med de russiske institusjonene ikke kan fortsette som før, svarer Oddmund Løkensgard Hoel.

Powered by Labrador CMS