Vil bruke 10 millioner på tiltakspakker for ukrainere og russere

Bakgrunnen for forslaget om egne tiltakspakker ved UiT, er at støttetiltakene fra sentralt hold er mangelfulle, går det fram av saksframlegget til universitetsstyremøtet 13. mai.

Rektor Dag Rune Olsen foreslår derfor å supplere de nasjonale ordningene med fire egne UiT-pakker på inntil 10 millioner kroner totalt. Pengene vil han finne ved å omdisponere egne midler som i utgangspunktet var satt av til samarbeid med russiske universiteter.

les også:

«Jeg syns jo først og fremst at det går utrolig tregt i Norge»

Kan ta inn forskere

Tiltakene handler om at enhetene ved UiT kan søke om midler for å knytte til seg ukrainske forskere som er på flukt og dekke lønn for dem i midlertidige stillinger. Videre kan de søke om midler til å fortsette og videreutvikle samarbeidet med russiske forskere som har forlatt Russland etter invasjonen.

Man kan også søke om midler slik at utvekslingsstudenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som var ved UiT da krigen brøt ut kan få forlenget opphold, og til overgangsstipend til studenter fra de samme landene som avslutter masterstudier ved UiT i 2022.

«Moralsk forpliktet»

UiT-rektoren sier at han mener at universitetet har en moralsk forpliktelse til å bidra for å hjelpe forskere og studenter som er rammet av krigen.

Olsen påpeker at det ikke finnes nasjonale støtteordninger for forskere som har flyktet på grunn av krigen i Ukraina og at det også er behov for å supplere nasjonale ordninger for studenter.

— Det er ikke laget noen egen tiltakspakke for forskere, så det gjør vi selv. Jeg tenker at vi bør være litt proaktive her, og dette har vi muskler til, sier han.

les også:

Vil gjerne ta i mot flyktninger. Har få bachelorprogram på engelsk, mer på master

Pakke i Gøteborg

Gøteborgs universitet har allerede vedtatt en pakke for å støtte ukrainske forskere. Rektor Eva Wiberg har besluttet å sette av fem millioner kroner til gjesteforskere fra det krigsrammede landet. Midlene skal fordeles på universitetets åtte fakulteter.

— Vi gjør dette for å på vårt vis bidra til å avhjelpe effektene av krigen, samtidig som vi viser at vi ønsker å bidra til den ukrainske akademias overlevelse, sier rektoren i en pressemelding.

Vanligvis tas utsatte forskere i mot gjennom Scholars at Risk (SAR), men ved Gøteborgs universitet ønsket en raskere prosess og mente at det ikke er nødvendig med en omfattende risiskovurdering i hvert enkelt tilfelle, slik det gjøres i SAR.

Dag Rune Olsen sier at de kunne ha benyttet seg av Scholars at Risk, men at det var viktig å komme raskt i gang.

les også:

Advarer universitetene mot å utnytte ukrainsk hjerneflukt

Ikke hjerneflukt

Han forteller videre at han skal i møte med den ukrainske ambassadøren om disse tiltakene.

— Vi ønsker å gjøre dette på en best mulig måte for Ukraina og den framtidige forskningen der, og på en slik måte at vi ikke bidrar til «brain drain», sier han.

Finansieringen av tiltakspakkene foreslås tatt innenfor UiTs ramme, ved at midler som er satt av til samarbeid med russiske universiteter blir omdisponert. Inntil 10 millioner foreslås tatt fra budsjettene for 2022 og 2023.

Russisk samarbeid umulig

Dag Rune Olsen sier at det er vanskelig å se for seg noe russisk samarbeid fremover.

— Det er de facto umulig å samarbeide med russiske universiteter nå. Man må søke myndigheten om godkjenning og Norge er definert som en «unfriendly» stat. Dermed er det vanskelig å se for seg noe russisk samarbeid i det hele tatt, sier han.

les også, debatt:

Grants, not bullets?

De fire tiltakspakkene er:

• En støtteordning, der enhetene ved UiT kan søke om midler for å knytte til seg ukrainske universitetsansatte og forskere som kommer til Norge som flyktninger. Blant annet kan det dreie seg om dekning av lønn og sosiale kostnader for midlertidig ansettelse i hel eller deltids faglig stilling.
• En ordning der det mulig å søke om støtte til å videreføre og videreutvikle etablert samarbeid med russiske forskere, som har forlatt Russland etter invasjonen av Ukraina og ikke lenger er tilknyttet sitt opprinnelige hjemuniversitet.
• Støtte til utvekslingsstudenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som var ved UiT da krigen brøt ut, slik at de kan få forlenget sitt opphold med et semester.
• Overgangsstipend for studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som avslutter mastergradsstudier ved UiT i 2022. Stipendene skal benyttes til å utarbeide prosjektsøknader og søknader om fremtidig rekrutteringsstilling ved UiT.