ukraina-krigen

Vil bruke 10 millioner på tiltakspakker for ukrainere og russere

UiT-rektor Dag Rune Olsen vil lage fire egne tiltakspakker for forskere og studenter som er berørt av krigen i Ukraina. — Det har vi muskler til, sier han.

Jeg tenker vi bør være litt proaktive her, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Bakgrunnen for forslaget om egne tiltakspakker ved UiT, er at støttetiltakene fra sentralt hold er mangelfulle, går det fram av saksframlegget til universitetsstyremøtet 13. mai.

Rektor Dag Rune Olsen foreslår derfor å supplere de nasjonale ordningene med fire egne UiT-pakker på inntil 10 millioner kroner totalt. Pengene vil han finne ved å omdisponere egne midler som i utgangspunktet var satt av til samarbeid med russiske universiteter.

Kan ta inn forskere

Tiltakene handler om at enhetene ved UiT kan søke om midler for å knytte til seg ukrainske forskere som er på flukt og dekke lønn for dem i midlertidige stillinger. Videre kan de søke om midler til å fortsette og videreutvikle samarbeidet med russiske forskere som har forlatt Russland etter invasjonen.

Man kan også søke om midler slik at utvekslingsstudenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som var ved UiT da krigen brøt ut kan få forlenget opphold, og til overgangsstipend til studenter fra de samme landene som avslutter masterstudier ved UiT i 2022.

«Moralsk forpliktet»

UiT-rektoren sier at han mener at universitetet har en moralsk forpliktelse til å bidra for å hjelpe forskere og studenter som er rammet av krigen.

Olsen påpeker at det ikke finnes nasjonale støtteordninger for forskere som har flyktet på grunn av krigen i Ukraina og at det også er behov for å supplere nasjonale ordninger for studenter.

— Det er ikke laget noen egen tiltakspakke for forskere, så det gjør vi selv. Jeg tenker at vi bør være litt proaktive her, og dette har vi muskler til, sier han.

Pakke i Gøteborg

Gøteborgs universitet har allerede vedtatt en pakke for å støtte ukrainske forskere. Rektor Eva Wiberg har besluttet å sette av fem millioner kroner til gjesteforskere fra det krigsrammede landet. Midlene skal fordeles på universitetets åtte fakulteter.

— Vi gjør dette for å på vårt vis bidra til å avhjelpe effektene av krigen, samtidig som vi viser at vi ønsker å bidra til den ukrainske akademias overlevelse, sier rektoren i en pressemelding.

Vanligvis tas utsatte forskere i mot gjennom Scholars at Risk (SAR), men ved Gøteborgs universitet ønsket en raskere prosess og mente at det ikke er nødvendig med en omfattende risiskovurdering i hvert enkelt tilfelle, slik det gjøres i SAR.

Dag Rune Olsen sier at de kunne ha benyttet seg av Scholars at Risk, men at det var viktig å komme raskt i gang.

Ikke hjerneflukt

Han forteller videre at han skal i møte med den ukrainske ambassadøren om disse tiltakene.

— Vi ønsker å gjøre dette på en best mulig måte for Ukraina og den framtidige forskningen der, og på en slik måte at vi ikke bidrar til «brain drain», sier han.

Finansieringen av tiltakspakkene foreslås tatt innenfor UiTs ramme, ved at midler som er satt av til samarbeid med russiske universiteter blir omdisponert. Inntil 10 millioner foreslås tatt fra budsjettene for 2022 og 2023.

Russisk samarbeid umulig

Dag Rune Olsen sier at det er vanskelig å se for seg noe russisk samarbeid fremover.

— Det er de facto umulig å samarbeide med russiske universiteter nå. Man må søke myndigheten om godkjenning og Norge er definert som en «unfriendly» stat. Dermed er det vanskelig å se for seg noe russisk samarbeid i det hele tatt, sier han.

De fire tiltakspakkene er:

  • En støtteordning, der enhetene ved UiT kan søke om midler for å knytte til seg ukrainske universitetsansatte og forskere som kommer til Norge som flyktninger. Blant annet kan det dreie seg om dekning av lønn og sosiale kostnader for midlertidig ansettelse i hel eller deltids faglig stilling.
  • En ordning der det mulig å søke om støtte til å videreføre og videreutvikle etablert samarbeid med russiske forskere, som har forlatt Russland etter invasjonen av Ukraina og ikke lenger er tilknyttet sitt opprinnelige hjemuniversitet.
  • Støtte til utvekslingsstudenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som var ved UiT da krigen brøt ut, slik at de kan få forlenget sitt opphold med et semester.
  • Overgangsstipend for studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som avslutter mastergradsstudier ved UiT i 2022. Stipendene skal benyttes til å utarbeide prosjektsøknader og søknader om fremtidig rekrutteringsstilling ved UiT.
ukraina krig uit støttetiltak nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS