Nå kan ukrainske studenter søke om stipend

Ordningen vil i første omgang gjelde fra 1. mars til august. Hver student som kvalifiserer til stipendet, vil få utbetalt opptil 11.500 kroner per måned, mens ph.d.- stipendiater får utbetalt opptil 21.000 kroner. Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Fredag ettermiddag møtte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ukrainske studenter, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen og pressen for å fortelle om det nye tiltaket.

— Mange ukrainske studenter i Norge har det veldig tøft nå, både psykisk og økonomisk. I tillegg er det viktig for oss at også russiske og hviterussiske studenter er med i denne ordningen. Disse studentene er like uskyldige i den krigen som har oppstått som deg og meg, sier Borten Moe i pressemeldingen.

12 millioner kroner settes av til stipendordningen, og midlene hentes fra prosjektene UTFORSK og RUSSUT, to prosjekter HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) har med samarbeidspartnere i Russland.

— Vi skal åpenbart ikke bruke penger på norsk-russisk forskningssamarbeid akkurat nå, og da kan vi heller bruke disse pengene til det her, sier Borten Moe til Khrono.

krig i ukraina

Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland

— Takknemlig

Oleksandra Dorichenko og Yelyzaveta Dovhinka har henholdsvis studert ett og fire år i Norge, og har engasjert seg i den ukrainske studentorganisasjonen i Oslo. De møtte Borten Moe for å fortelle om hvordan det oppleves å være ukrainsk student i Norge akkurat nå.

— Det er mange som trenger økonomisk hjelp fra familien sin, meg selv inkludert, som nå har mistet denne støtten. Derfor er vi utrolig takknemlige for denne ordningen, sier Dorichenko, masterstudent i japansk ved UiO.

Dovhinka, masterstudent i informatikk, mener den økonomiske støtten regjeringen nå tilbyr ukrainske, russiske og hviterussiske studenter vil løse de mest akutte problemene studenter møter, som å betale husleie.

Begge er utrolig imponerte over hvordan Kunnskapsdepartementet, UiO og Studentparlamentet ved UiO har reagert og fulgt opp de ukrainske studentene.

— Den første uka ble vi invitert til møte med rektor, den påfølgende uka møtte vi departementet. Vi har i tillegg hatt en utrolig støtte fra lederen av studentparlamentet, sier Dovhinka.

Ønsker fleksibilitet

Tall fra Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser at det i vårsemesteret 2022 er cirka 150 ukrainske studenter, cirka 400 russiske og cirka 50 hviterussiske studenter i Norge. Hvor mange av disse som vil nyte godt av ordningen er uvisst, men Kunnskapsdepartementet anslår at 50-300 studenter vil søke på ordningen.

– Selv om denne ordningen kun vil gjelde frem til august, så vil det komme på plass løsninger også fra høsten 2022. Da vil vi også vite mer om situasjonen og hvor mange som trenger hjelp, men min tanke er at dette må foregå på mest mulig ordinært vis, sier Borten Moe.

Krigen i Ukraina

Russiske matematikere med krigsprotest, ber Putin trekke ut styrkene

Både Borten Moe og rektor Stølen trakk fram fleksibilitet som viktig i denne perioden.

— Trolig vil det komme mange flere studenter enn det som her er nå, og da er det viktig å bruke denne tiden til å sette opp systemene våre på en slik måte at studentene kan integreres i utdanningssystemet vårt. Studentene som kommer hit er i forskjellige situasjoner og har ulike behov, sier Borten Moe.

Et ansvar

Dorichenko forteller at det er hjerteskjærende å se hjemlandet i krig. Hun kjenner på en viss skyldfølelse for at hun sitter her i trygge Norge, mens resten av befolkningen i Ukraina kjemper i krig.

— Kjenner dere på et ansvar for å hjelpe fordi dere kjenner det norske systemet?

— Det er vårt ansvar å hjelpe. Selv om jeg bare har vært her ett år, kan jeg hjelpe med mye, som språk for eksempel. Organisasjonen vår kan hjelpe til med å introdusere ukrainske studenter for det norske systemet, sier Dorichenko.

Rektor Stølens beskjed til de ukrainske studentene er tydelig:

— Dere må si ifra hvis ting ikke fungerer.