Debatt ● Kjell Erik Lommerud
Fire tusen årsverk for mye?
Statsråden maner fram et bilde av en UH-sektor som har hatt gode dager og som nå ikke fortjener annet enn nedskalering. Men bildet av en overmett sektor endrer seg hvis en går litt bak tallene, skriver økonomiprofessor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er stillingsstopp og trusler om oppsigelser over en lav sko i universitetssektoren. Statsråd Oddmund Hoel virker ikke å være berørt. Khrono (14.8.24) siterer ham fra Arendalsuka på denne måten: «Nedskjæringer og stillingskutt er den nye virkeligheten ved universiteter og høgskoler, som ifølge Oddmund Hoel skal tilbake til nivået fra 2019. Siden den gang har antall folk økt med 4000, påpeker han.»
Denne måten å uttrykke seg på maner fram et bilde av en sektor som har hatt gode dager og som nå ikke fortjener annet enn nedskalering. Det er sant at antall årsverk i UH-sektoren økte med rundt 4000 fra 2019-2023, men bildet av en overmett sektor endrer seg hvis en går litt bak disse tallene.
Siden Hoel var i Arendal, har Database for Høyere Utdanning (DBH) publisert 2024-tallene, så la oss se på hvordan antall årsverk i sektoren har endret seg fra 2019 til 2024.
Hvis en går rett inn i DBH uten å avgrense på noen som helst måte, så får en opp tallene for alle ansatte i alle deler av sektoren. I 2019 var vi 39.518 årsverk, i 2024 42.200. Økningen er på 2682. Dette tallet ville vært i underkant av 4000 hvis vi hadde sett på 2023-tall, så vi ser at det alt er blitt kuttet friskt.
Den akkumulerte veksten i årsverk er i dag noe over 1300 årsverk lavere enn det Hoel tok som utgangspunkt i august.
Disse tallene gjelder altså alle institusjonstyper. Det har vært sterk vekst ved andre institusjonstyper enn universitetene, for eksempel på private institusjoner og noen statlige vitenskapelige høyskoler. Ser vi på årsverk på universitetene fra 2019 til 2024 er økningen bare rundt 1500. Høyskolen Kristiania er en del av sektoren, men det er ikke opplagt at universitetene skal bygges ned fordi slike institusjoner vokser.
Hoels 4000 årsverk gjelder også alle ansatte uansett finansieringsmåte. Hoel sier at sektoren må bli flinkere til å skaffe eksterne penger når bevilgningene fra departementet hans går ned, så eksternt finansierte årsverk høres ikke ut til å være et problem.
Jeg er redd for utdanningskvaliteten. Og til syvende og sist kan viktige fag forsvinne fra universitetspaletten.
Kjell Erik Lommerud
Dermed blir det interessant å se på antall årsverk på universitetene finansiert over grunnbudsjettene. I 2019 var det 27 745 årsverk finansiert på grunnbudsjettet, i 2024 28 698. Forskjellen er 953.
Alle kan tolke disse tallene som de vil. Jeg tenker at en økning i antall årsverk på grunnbudsjettene universitetene får fra departementet på litt over tre prosent — en økning på 950 snarere enn 4000 — ikke tyder på at dette er en overmett sektor som uproblematisk skal klare å kutte noen tusen ansatte til.
Hvordan er stillingsveksten fordelt på de ti universitetene våre? (Innlandet er ennå ikke registrert som universitet i statistikken.) Totalendringen for grunnbudsjettet var som sagt 950 Flere universiteter har knapt endret antall årsverk på grunnbudsjettet over disse fem årene. De er: NTNU, OsloMet, UiB og UiT. Flere av disse har en liten negativ endring.
Veksten har kommet andre steder. Sterkest vekst er det på UiS (15.8 prosent) og NMBU (13.7 prosent), så følger UiO (7.8 prosent), USN (5.8 prosent), Nord (5.7 prosent) og UiA (2.9 prosent). Jeg vet ikke hva som ligger bak disse endringene, det kan for eksempel være endringer i organisasjonsstrukturen, men også at disse institusjonene har vært vinnere i budsjettildelingene.
Khrono (23.8.24) har sett på utviklingen i grunnbevilgningen til universitetene i perioden 2019—2023. Naturlig nok tegner det et tilsvarende bilde som her, men ikke helt identisk. De fire gamle universitetene i Khrono sin oppstilling har ingen realøkning i budsjettene, snarere tvert imot.
Det bildet som tegner seg her er ikke like rent, men hovedtrekkene er at de nye universitetene har vokst, mens flere av de gamle har stått helt stille. Stillingsstoppene rundt omkring har jo ennå ikke full effekt, så om en liten stund må en forvente nedgang i årsverk.
DBH måler også studenter per faglige årsverk. Dette tallet inkluderer rekrutteringsstillinger og alle finansieringsgrunnlag, så dette er ikke direkte sammenlignbart med de tallene vi ellers har trukket fram her.
Hvis man skulle mene at det ikke er så verst å stå noenlunde stille i antall årsverk, så gir likevel disse tallene en indikasjon på at studenter per faglig årsverk er på vei opp, simpelthen fordi det blir flere studenter uten at stabene justeres tilsvarende. Verst ut ser det at mitt eget universitet, UiB, kommer, med en 12 prosent økning i antall studenter per faglige årsverk fra 2019 til i dag.
Det har vært kutt under regjeringer av ulik farge gjennom mange år. I starten av en slik prosess er det kanskje noe fett å ta av, men nå er vi der hvor fortsatte kutt blir inn til beinet — ting kan rakne på universitetene. Det er som sagt stillingsstopp og trussel om oppsigelser over en lav sko. Jeg er redd for utdanningskvaliteten. Og til syvende og sist kan viktige fag forsvinne fra universitetspaletten.
