Debatt ● Kristin Hagemann

Når ministeren holder seg for ørene

Hva er det ministeren ikke forstår, når han sier at det ikke er krise? Sannheten er at vi allerede ligger nede nede. Og så kommer regjeringa med nådestøtet.

Når vi navigerer i en tid der kunnskap synes å være nøkkelen til opprettholdelse av verdensordenen, stiller jeg meg undrende til at ikke en høyt utdannet minister forstår mer av den sektoren han er satt til å lede, skriver forfatteren.
Kristin Hagemann
Førsteamanuensis Kristin Hagemann
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel proklamerte i Khrono i forrige uke at «Det er ingen krise i høyere utdanning og forskning», satte jeg den proverbiale kaffen i halsen. Jeg fulgte både ministerens egen konferanse om høyere utdanning tidligere i år og Forskerforbundets forskningspolitiske seminar nå nylig, og kan ikke forstå at han kan lande på det utsagnet etter å ha lyttet til deltakerne. 

For dem som ikke har vært noen av disse stedene, men jobber i høyere utdanning vil utsagnet også lyde merkelig. Hva er det ministeren ikke forstår?

Rammevilkårene i høyere utdanning — i alle fall innen humaniora — er blitt jevnt dårligere over de siste årene. Vi står i et evig krysspress mellom forventninger og realiteter. Vi forventes å undervise bedre, mer forskningsbasert og mer underholdende, men tiden vi får til å forberede oss minker stadig. Rapportering av ulike sider av undervisninga øker også, samt mengden ulike administrative systemer vi må sette oss inn i og bruke, mens tiden med studentene blir redusert. 

Når det gjelder forskning, blir forventningene til publisering, innhenting av eksterne midler og generelt fremragende innsats kommunisert ved hver korsvei. Men forskningstiden vår blir spist opp av at undervisninga alltid faktisk tar mye mer tid enn den ‘normeres’ til. I tillegg kommer søknadsskriving og ulik rapportering som tar tiden fra reell forskning. 

Tiden til å tenke de lange konsentrerte tankene er nesten borte, i et hav av ulike oppgaver som tjener en eller annen administrativ funksjon. I tillegg er midlene våre til å delta i faglige fellesskap, slik som nasjonale og internasjonale konferanser, sterkt begrenset. 

For å få tid til å bidra til fagfeltet på de premissene vi mener er nødvendige, jobber mange av oss i ferier og helger — fordi vi bryr oss om fagområdene våre, fordi vi brenner for det vi gjør og fordi det føles meningsfullt å bidra til forskningsfeltet. På toppen av dette kommer selvsagt sånne prosaiske ting som at statsansatte i denne sektoren sakker av lønnsmessig sammenliknet med andre statsansatte, men samtidig blir utsatt for massiv kritikk når de velger å streike for avtaler som ikke er direkte ugunstige for dem.

Når har det vært viktigere enn nå å utstyre studentene våre med kunnskap? Humaniorafagene er avgjørende for å møte nåtidens utfordringer. Dette er tiden for å satse på kunnskap, ikke ødelegge for den.

Kristin Hagemann

Som om dette ikke er nok, kommer det at studentene kommer mindre studieforberedte enn noen gang før, og har forventninger til både seg selv og oss som ikke står i forhold til realitetene. Mange av oss må legge inn tid til repetisjon av videregående skolepensum før vi kan begynne på fagstoffet.

Så sannheten er at vi allerede lå nede. Og så kom regjeringa med nådestøtet. Ansatte sies opp ved en rekke institusjoner i disse tider, hele fagområder blir foreslått lagt ned, slik som Akademi for scenekunst hos oss. 

Alle vitenskapelig ansatte er bekymret, ikke bare for seg selv, men for fagene de forvalter, som allerede står i skvis. Møysommelig oppbygde fagmiljøer står i ferd med å bli rasert. 

Fremmedspråkene har vært i krise i en årrekke. Ved vår institusjon har vi allerede fått rammene våre for forskning drastisk redusert; vi får delta på maks én faglig konferanse i året, og vi får inndratt forskningstid til tross for at vi har møtt kravene for utvidet sådan. Nå kan vi forvente ytterligere forverring. Er kravene til oss senket tilsvarende? Overhodet ikke. Dette oppleves som en krise.

Når vi navigerer i en tid der kunnskap synes å være nøkkelen til opprettholdelse av verdensordenen, stiller jeg meg undrende til at ikke en høyt utdannet minister forstår mer av den sektoren han er satt til å lede. Når har det vært viktigere enn nå å utstyre studentene våre med kunnskap? Humaniorafagene er avgjørende for å møte nåtidens utfordringer. Dette er tiden for å satse på kunnskap, ikke ødelegge for den.

meninger krise høgskolen i østfold den økonomiske nedturen debatt arbeidspress oddmund hoel kristin hagemann
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

  • Ny akkreditering for fagskole

    Elise Lystad

    Folkeuniversitetets Fagskole får ny fagområdeakkreditering fra Nokut.

    Det gir fagskolen mulighet til å opprette og endre på utdanninger innenfor fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Fra før har fagskolen akkreditering innenfor helsefag.

    — Jeg vil gratulere Folkeuniversitets Fagskole med akkreditering av fagområdet økonomi, administrasjon og logistikk. Dette er deres andre fagområdeakkreditering og gir dem fullmakt til å opprette nye utdanninger innenfor dette området selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS