Varslingsregler kan hemme ytringsfriheten

Vidar Strømme, ved advokatfirmaet Schjødt, har lang erfaring med varslings- og ytringsfrihetssaker. Han er blant annet Edward Snowdens norske advokat og han var også UiO-professor Arnved Nedkvitnes advokat i lagmannsretten og skrev anken hans til høyesterett.

Strømme mener at strenge varslingsregler gjør det vanskelig å varsle:

— Det at det må være «kritikkverdige forhold» for at man skal varsle, gjør det veldig vanskelig å være varsler, sier Strømme.

Khrono har nylig publisert en sak som viser at det er svært ulik praksis ved landets universiteter og høgskoler når det gjelder håndtering av varslingssaker om «kritikkverdige forhold».

Les også: Ulik praksis for varsling av kritikkverdige forhold

Dårligere ytringsklima

Advokaten viser til at ytringsklimaet har blitt tøffere i Norge. Høsten 2016 la forskningsstiftelsen Fafo fram en rapport som viser nettopp det.

Fafo-forsker Sissel Trygstad sa på presentasjonen av rapporten at ansatte synes det er blitt vanskeligere å varsle.

I 2013 rapporterte 16 prosent av de ansatte at de hadde møtte motvilje fra ledelsen ved framlegging av kritikk, i 2016 sier 25 prosent det samme.

Medlemmene i enkelte fagforbund opplever enda større motvilje. Av de spurte medlemmene i NTL (Norsk tjenestemannslag) opplever 32 prosent motvilje, mens 29 prosent av medlemmene i Utdanningsforbundet melder om det samme.

Flere enn for tre år siden rapporterer også at de har opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen sin. Forholdene handlet om:

• Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet
• Brudd på etiske retningslinjer
• Fare for liv og helse
• Manglende vilje til å rette opp alvorlige feil ved tjenesten eller produktet

I en undersøkelse fra 2010 opplevde omlag halvparten av de spurte (49 prosent) at det hjalp å varsle, i siste undersøkelse, fem år senere, sier bare 36 prosent at det hjalp.

— Færre oppnår endring når de varsler, flere opplever represalier og færre enn før sier at de vil varsle igjen, sa Trygstad.

Varsling kan gi større konflikt

Advokat Vidar Strømme peker på utfordringene ved varsling.

— I ettertid vil man gjerne hylle en heroisk varsler, men motstykket er at den potensielle varsleren frykter motsatt utfall og forholder seg taus, sier han.

Han mener at også fra arbeidsgivers side er kravet om «kritikkverdige forhold» for å varsle, uheldig.

— En slik utformet regel vil automatisk medføre at all varsling oppfattes som en anklage om nettopp noe kritikkverdig. Den som mener å ha noe viktig å si om sin arbeidsplass, vil ofte påberope seg et varslervern. Dermed vil man i samme øyeblikk ha erklært en alvorlig konflikt. Dette vil naturlig nok medføre at arbeidsgiver ser etter muligheter for å avverge disse anklagene, for eksempel gjennom en underminering av varslerens troverdighet, ved å avskjedige varsleren, eller ved å hevde at det er varslet på «feil måte», sier Strømme.

Han mener også at kravet til «forsvarlig varsling», altså måten varslingen skal gjennomføres på, gjør terskelen for varsling høy.

— Man risikerer å få en diskusjon om måten man varsler på, og dermed kneble debatten om innholdet i saken det varsles om, sier Strømme.

Speilvending av ytringsfriheten

Advokat Vidar Strømme mener at dårlig håndtering av varslingssaker kan ha forverret ytringsklimaet.

— Det er en hypotese at forverrede ytringsforhold generelt kan skyldes dårlige varslingsregler. Eller sagt på en annen måte: Varslingssaker som behandles på en dårlig måte underminerer ytringsfriheten, sier Strømme.

— Mens ytringsfrihet innebærer at man kan ytre seg om alt hvis det ikke er forbudt, har varslingsreglene den funksjon at varsling er forbudt dersom vilkårene for varsling ikke er oppfylt. En slik «speilvending» av ytringsfriheten følger av måten bestemmelsen er bygd opp på. Av alminnelig debatt og enkeltsaker fremgår det tydelig at reguleringen også oppfattes slik. Dette er etter mitt syn en helt vesentlig innvending mot varslingsbestemmelsene, sier Strømme og mener at strenge krav gjør at folk synes det vanskelig å varsle og at de vegrer seg for å gjøre det.

— Og så blir den alminnelige ytringsfriheten underkommunisert. Generelt kan man fort få et inntrykk av at man helst ikke skal ytre seg hvis det ikke er «kritikkverdige forhold».

Varslingsnemnd som lynavleder

Strømme mener også at flere burde være opptatt av alle de sakene som ikke blir håndtert som varslingssaker. Hvor blir det av dem, spør advokaten.

— Vi ser av Khronos undersøkelse at det er veldig ulik håndtering og praktisering av varslingssaker. Høgskolen i Oslo og Akershus har en egen nemnd for eksempel, ledet av en ekstern advokat. Hva tenker du om det?

— Nemnder kan fort fungere som en lynavleder og det kan være å kaste litt blår i øynene på folk å ha egne varslingsnemnder. Nemndene skal saksbehandle, de skal gi råd, men de skal ikke treffe noen endelig beslutning. Det er fortsatt den stedlige ledelsen og de ansvarlige i organisasjonen som skal ha ansvar for å følge opp og gjøre noe med saken og forholdene som kritiseres. Men så kan det fort være slik at når varslingsnemnda har sagt sitt, så tenker ledelsen at saken er ferdig, og da kan det lett bli en ansvarspulverisering, sier Strømme.

— Varslingsnemnder bruker også det vi på juristspråket kaller en «inkvisisjonsprosess», og i slike prosesser er partsstillingen til den som varsler, svak, sier Strømme.

Med «inkvisisjonsprosess» mener han at det er varslingsnemndas medlemmer som selv avgjør hva i saken som skal undersøkes, hvem som skal høres, intervjues, snakkes med og det er nemnda selv som «dømmer» i sakene. Det er også opp til ledelsen om de velger å ta nemndas råd til følge, eller ikke.

Arbeidsgivervennlig nemnd

— Man kan lett få inntrykk av at en varslingsnemnd kan være ganske så arbeidsgivervennlig?

— Jeg har ikke noe grunnlag for å si ja eller nei til dette ut ifra de slutningene varslingsnemnda har kommet til. Men en slik nemnds funksjon er i seg selv arbeidsgivervennlig. Og det kan være med å svekke tilliten til nemnda. Den gjør at arbeidsgiver slipper å håndtere de ekstra problematiske og vanskelige sakene selv, sier Strømme.

Strømme har skrevet et høringsutkast til nye varslingsregler. Der skriver han blant annet:

«Etter min oppfatning lar det seg gjøre å utforme en lovtekst som ivaretar hensynene til både arbeidstaker, arbeidsgiver og ytringsfriheten. For å illustrere dette har jeg i forslaget nedenfor tatt utgangspunkt i den alminnelige ytringsfriheten og ikke dagens speilvendte løsning. Dermed kommer det klarere frem at reglene er ment som en understrekning av ytringsfriheten, ikke en innskrenkning».

To svar, NTNU og Kunsthøgskolen

Kan hende er ikke høyere utdanningsinstitusjoner spesielt interessert i varslingssaker. Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått endringer i varslingsreglene og høringsfristen gikk ut 1.oktober i fjor. Mange ble invitert til å sende inn høringsuttalelser. Kun to høyere utdanningsinstitusjoner har svart, NTNU og Kunsthøgskolen i Oslo.

Les også: Ulik praksis for varsling av kritikkverdige forhold