Debatt ● Fire rektorar i Vinst-alliansen

Fagleg kvalitet i by og bygd

Krava i høgare utdanning er dei same for alle studentar med studiekompetanse frå vidaregåande skule. For fleircampus-institusjonar er oppdraget å tilby forskingsbasert utdanning av høg kvalitet i både bygd og by.

— Heller enn å setja absolutte særkrav utover studiekompetanse til dei utdanningssøkande, er det eit langt viktigare haldepunkt for politikkutforming å ha merksemda retta mot kva studentane skal kunna når dei er ferdig utdanna profesjonsutøvarar, skriv dei fire rektorane i Vinst-alliansen.
Gunnar Yttri
Rektor Gunnar Yttri
Pia Bing-Jonsson
Rektor, Pia Bing-Jonsson
Peer Jacob Svenkerud
Rektor Peer Jacob Svenkerud
Hanne Solheim Hansen
Rektor Hanne Solheim Hansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Opptaksmeldinga og profesjonsmeldinga er til høyring og debatt både i utdannings- og forskingskomitéen, i spaltene til Khrono og andre medium. Omtrent samstundes som meldingane blei lansert sende regjeringa ut forslag til endringar i opptaksforskrifta. 

I løpet av dei komande vekene skal viktige vedtak gjerast. Slutthandsaminga av stortingsmeldingane finn stad i Stortinget tidleg i juni. Høyringsfristen for opptaksforskrifta har frist på same tid. Innspurten fortener eit opplyst ordskifte. 

Framlegga frå regjeringa om å ta vekk særkrava i sjukepleie-utdanninga, og å laga opning for dispensasjon for særkrav ved opptak til grunnskulelærarutdanninga, er eit stort skifte. Samanhengen mellom kva eit ungt menneske har utretta på vidaregåande skule og kva som seinare reelt er mogleg for dette mennesket å lukkast med i høgare utdanning og i arbeidslivet fortener merksemd.

Rektorane i Vinst-alliansen representerer fire institusjonar — universitet og høgskular — med 27 studiestader geografisk spreidde over store delar av Noreg. Me har ei omfattande verksemd knytt til utdanning og forsking innan blant anna sjukepleie-, barnehagelærar-, og grunnskulelærarutdanning. Årleg utdannar me fleire tusen kandidatar. Det er ettertrakta kandidatar som me legg store menneskelege og økonomiske ressursar i å utdanna på beste vis.

Våre kandidatar er utøvarar av kunnskapar og ferdigheiter som er avgjerande for velferdsstaten i heile landet. Rekrutteringssvikten til desse samfunnsberande utdanningane gjer det naudsynt med grep for å fylla studieplassar og forsyna arbeidslivet med kompetanse. Fleire av oss har arbeidd aktivt for å få dispensasjon frå særkrava og for å gjera utdanningane meir tilgjengelege for eit breiare spekter av godt eigna og motiverte søkjarar. I høyringsinnspela til både opptaksmelding og profesjonsmelding har me vore tydelege på at ei forenkling av opptakssystemet er velkome.

Generell studiekompetanse bør vera inngangsbilletten til norsk høgare utdanning. Opptaksutvalet tilrådde i sin rapport frå desember 2002 å fjerna særkrav. Dermed etablerer ein ei tydleg samanhengande linje mellom vidaregåande skule og høgare utdanning, ein samanheng som avklarer forventingane til dei unge for åra som kjem. Linja gir samanheng, styrke og berekraft til utdanningssystemet frå grunnskule via vidaregåande og til høgare utdanning.

Inntakskvalitet er viktig, men den definerer på ingen måte åleine kvaliteten på dei ferdige kandidatane våre.

Yttri, Bing-Jonsson, Svenkerud og Hansen

I debatten om å fjerna særkrava har einskilde lagt til grunn at det vil kunna innebera å senka dei faglege krava til studentane og å svekka utdanningane. I framhald av dette kan ein også kunna tenka at studiestadar der studentane har lågare karaktersnitt frå vidaregåande skule set lågare faglege krav til studentane, enn studiestadar med høgare snittkarakter blant studentane.

Å tilby utdanning og forsking av høg kvalitet og beste merke er samfunnsoppdraget og forpliktinga ved alle våre studiestadar uansett om dei er lokalisert på små eller store stader. Me sørgjer for høg kvalitet i utdanningane og senkar ikkje kvalitetskrava nokon stad.

Det kan hevdast at studentane må ha særleg gode karakterar i einskilde fag frå vidaregåande skule og at dette er avgjerande for gjennomstrøyming og kvalitet på kandidatar, og for framtidige profesjonsutøvarar. Inntakskvalitet er viktig, men den definerer på ingen måte åleine kvaliteten på dei ferdige kandidatane våre.

Me meiner det er eit langt viktigare haldepunkt for politikkutforming å ha merksemda retta mot kva studentane skal kunna når dei er ferdig utdanna profesjonsutøvarar, enn å setja absolutte særkrav utover studiekompetanse til dei utdanningssøkande. Som det til dømes er vist til i debatten, ligg det ikkje føre dokumentasjon for å hevda at sjukepleiarar utdanna før særkrava vart innført i 2019, ikkje er høgt kvalifisert helsepersonell.

Me dannar og utdannar. Viktig for fagleg utvikling og vekst for den einskilde studenten er gjennomføring av fleirårige studieprogram. Krava til gjennomføring i undervisning, praksis og eksamen er dei same, uavhengig av kva karakterar den einskilde hadde med seg frå vidaregåande skule. Veksten og utviklinga til kvart einskild menneske som gjennomfører høgare utdanning, er noko av det mest meiningsfulle i arbeidet ved universitet og høgskular. 

Fleircampusinstitusjonar har rik dokumentasjon på at geografisk lokalisering av utdanning spelar ei avgjerande rolle for samfunns- og arbeidsliv i det aktuelle området. Tilgangen på kompetent arbeidskraft vert i mykje bestemt av kvar utdanningstilbodet er lokalisert. Dette gjeld jamvel når universitet og høgskular ligg i den digitale frontlinja.

Veksten og utviklinga til kvart einskild menneske som gjennomfører høgare utdanning, er noko av det mest meiningsfulle i arbeidet ved universitet og høgskular. 

Yttri, Bing-Jonsson, Svenkerud og Hansen

Det geografiske sambandet mellom lokalisering av utdanning og samfunnet sin tilgang på kandidatar gir retning for samfunnsoppdraget og krafta i våre fleircampusinstitusjonar. Difor samspelar dei ulike campusane våre, difor tilbyr me forskingsbasert utdanning ved alle våre 27 studiestader. Det har me sterk tradisjon for å gjera og tydeleg ambisjon for å halda fram med.

Ambisjonen fordrar høge krav til våre lærarar og forskarar, det fordrar godt samspel med studentane, og det fordrar omfattande samarbeid med arbeidslivet — vårt praksisfelt. Difor utviklar me både våre ordinære studieopplegg og dei særskilde tiltak og løysingar det måtte vera behov og opningar for. Me har vore, er og vil halda fram med å vera faglege garantistar for høg kvalitet i utdanning og forsking i by og bygd.

pia cecilie bing-jonsson peer jacob svenkerud opptak nord universitet meninger høgskulen på vestlandet høgskolen i innlandet universitetet i sørøst-norge hanne solheim hansen gunnar yttri flercampus distrikt debatt særkrav
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS