Debatt ● Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Regnefeil og kommunikasjonssvikt kan medføre pasientskade og død
Vi kan risikere regnefeil og kommunikasjonssvikt, redusert gjennomføring og kvalitet blant nyutdannede sykepleiere. Er dette den praksisnære tilnærmingen dere etterstreber, politikere?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I forkant av lanseringen av stortingsmeldingen «Opptak til høgare utdanning» tilsa lekkasjer at karakterkravene for opptak til sykepleierutdanning skulle fjernes. Dette skapte kraftige motreaksjoner. Regjeringens argumenter for å fjerne opptakskravet til sykepleierutdanning, mens dette beholdes for grunnskolelærerutdanning fremstår lite reflektert.
Konsekvensene av regne- og skrivefeil handler ikke kun om gjennomføringsevne for en sykepleierstudent.
Formålet med innføring av karakterkrav handlet opprinnelig om å sikre kvalitet og gjennomføring. Karakterkravet 3 for fagene norsk og matte ble innført i grunnskolelærerutdanningen i 2005, justert til karakteren 4 i matte i 2016, og igjen endret i 2022. Tilsvarende ble karakterkravet 3 i norsk og matte innført i sykepleierutdanningen fra 2019.
Som motargumenter mot karakterkrav skriver Regjeringen i meldingen nå at man ikke fyller opp studieplasser, og at søkere eventuelt må bruke tid på å forbedre karakterene og dermed får utsatt studiestart. Som argumenter for å beholde karakterkravet for grunnskolelærerutdanningen oppgis at det er for tidlig å endre, at det er viktig å vurdere betydningen av dette siden flere utdanninger nå er helhetlige masterløp, og at det er vist til økt gjennomføring etter innføring av kravene.
Tidligere utredninger og statistikker indikerer at de samme argumentene gjelder for sykepleierutdanning. Den offentlige utredningen «Veier inn — ny modell for opptak til universiteter og høyskoler» slo fast at karakterkravet skal bestå. I et innlegg i Sykepleien 2. februar henviser Løvik og Kristoffersen til at det «i databasen for statistikk om høyere utdanning fremkommer at 70 prosent av studentene som startet i 2019, fullførte på normert tid. Innføringen av karakterkrav økte gjennomstrømningen i studiet».
De fremhever også etterspørselen etter sykepleiere med master- og doktorgradskompetanse. Ikke minst fremhever Regjeringen selv sammenhengen mellom karakterer fra videregående og både gjennomføring og resultat for høyere utdanning i stortingsmeldingen som ble lansert samme dag; «Profesjonsnære utdanninger i hele landet».
Sammenhengen mellom feildosering og kommunikasjonssvikt og kompetanse i matte og norsk er vel ganske naturlig?
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
En omregning av tallkarakter til bokstavkarakter, tilsier at karakteren 3 tilsvarer en C. Ifølge Utdannings- og høgskolerådet tilsvarer en C en «Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene». Karakteren 4/D tilsvarer «En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet».
Er dette et tilstrekkelig grunnlag til å kunne oppnå læringsmålene i den nasjonale retningslinjen for sykepleierutdanning?
Et betydelig antall pasienter blir alvorlig skadet eller dør på grunn av feilmedisinering. Feil dosering er den mest skadelige typen. Nasjonale statistikker viser at kommunikasjon og svikt i informasjonsflyt medfører skader og feil. Sammenhengen mellom feildosering og kommunikasjonssvikt og kompetanse i matte og norsk er vel ganske naturlig? Dette selvsagt i tillegg til en rekke andre faktorer knyttet til norskfaget, som evne til å lese, forstå, tolke, kritisk vurdere og benytte teori.
I stortingsmeldingen forsvares det å fjerne karakterkrav med at det er universitetene og høgskolenes ansvar å sikre kvalitet og at studentene oppnår læringsutbyttene. Som en kontrast fremheves likevel at det ikke finnes godt nok kunnskapsgrunnlag verken for eller imot et slikt krav- til tross for at indikasjonene tilsier økt gjennomføring.
Når finansieringssystemet for høyere utdanning nå endres fra 2025, slik at det som gir økonomisk uttelling er gjennomførte studiepoeng, avlagte doktorgrader og en ny indikator for fullføring av studieprogram, blir det vel litt som med bukken og havresekken?
Vi som kjenner helsetjenesten vet at tar tid før kunstig intelligens og ChatGPT er presist og godt nok til å erstatte den menneskelige faktor i hele helsetjenesten. I mellomtiden kan vi nå risikere regnefeil og kommunikasjonssvikt, redusert gjennomføring og kvalitet blant nyutdannede sykepleiere. Er dette den praksisnære tilnærmingen dere etterstreber, politikere?
