Regjeringen tar bort alders- og kjønns­poeng og fjerner karakter­krav

Fredag ettermiddag legger regjeringen fram forslag til endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. Samtidig kommer profesjonsmeldingen, der rekruttering til lærer- og sykepleierutdanningene vil være et helt sentralt tema.

Khrono kjenner til at de viktigste endringene blir at regjeringen fjerner dagens karakterkrav for sykepleierutdanningen, tar bort alderspoeng og bytter ut kjønnspoeng med kjønnskvoter.

Opptaksutvalget med Marianne Aasen i spissen foreslo en hel omveltning av det norske opptakssystemet til høyere utdanning. 

Regjeringen kommer ikke til å fremme en slik omveltning fredag. Etter det Khrono erfarer, kommer det bare noen få endringer i en relativt tynn stortingsmelding om opptak.

lærerrekruttering

Klart flertall for å beholde opptakskrav til lærerstudier

Tar bort karakterkrav på sykepleie

En av endringene som kommer, vil være å fjerne karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen. Her er det i dag krav om karakteren 3 i norsk og matematikk.

Når det gjelder lærerutdanningene, vil regjeringen opprettholde muligheten for at utdanningsinstitusjonene kan søke om unntak fra dagens karakterkrav.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sa i spørretimen i Stortinget 14. februar at han ser det som mest aktuelt å fjerne karakterkravene til nettopp sykepleierutdanningen.

Opptaksutvalget, som kom med sin innstilling 1. desember 2022, foreslo å fjerne karakterkravene på både sykepleier- og lærerutdanningene.

Hoel understreket i Stortinget at regjeringen sondrer mellom sykepleierutdanningen og lærerutdanningene.

— De er ulike, har ulik lengde, og det å gjennomføre en masterutdanning er mer krevende enn å gjennomføre en treårig sykepleierutdanning, sa han.

Hoel sa videre at lærere må være sterke i fagene de skal undervise i, og at hvis man letter på kravene for opptak ville det kreve målrettede tiltak for å følge opp studentene.

Statsråden viste også til at regjeringen allerede har endret opptakskravene til lærerutdanningene. Det skjedde i 2022, da kravet om karakteren 4 i matematikk ble endret til et krav om karakteren 3 dersom søkeren har 40 skolepoeng.

— Bare dette har gjort at 1800 søkere som ikke tidligere var kvalifiserte, har blitt kvalifiserte, sa Hoel i Stortinget.

opptakssystem

Dette står øverst på listen over det statsråd Hoel ser veldig kritisk på

Bort med alderspoeng

I dag kan søkere til høyere utdanning få to alderspoeng per år fra året man fyller 20 ved å vente med å søke høyere utdanning, begrenset oppad til åtte poeng. Et av opptaksutvalgets forslag var å fjerne alderspoengene helt, et forslag regjeringen også legger fram fredag.

Forsknings- og høyere utdanningsministeren sa allerede på politisk kvarter på NRK 24. januar at regjeringen er kritisk til alderspoengene.

— Av alle typer tilleggspoeng, er det alderspoengene som mest direkte stimulerer til en utsatt studiestart. Dette står nok øverst på listen over det vi nå ser veldig kritisk på, sa Hoel.

Da han rett før påske offentliggjorde at opptaksmeldingen vil komme 5. april, sa han til Khrono at et overordnet stikkord var å få unge tidligere i gang med utdanning.

— Folk må fortere ut i utdanning, slik at de kommer fortere ut i arbeid. Det er bra for folk og det er bra for samfunnet, sa han.

Tar ikke bort mulighet til å ta opp fag

Opptaksutvalget foreslo også å ta bort muligheten elever har til å forbedre sine karakterer, og det ønsket å legge til opptaksprøver som en ny vei inn til høyere utdanning.

Etter det Khrono erfarer, er dette et forslag regjeringen ikke følger opp i stortingsmeldingen som kommer fredag.

Statsråd Hoel har tidligere i vinter vist til at det ikke er så mange som man har trodd som tar opp fag de har tatt før. 

Han signaliserte også sterk skepsis mot opptaksprøver.

— Omfanget av forbedringsprivatister er mindre enn det vi hadde sett for oss. Det er mange flere som tar nye fag. Det å innføre en opptaksprøve, kan føre til en opptaksprøveindustri, slik vi har sett i Sverige, svarte statsråden på politisk kvarter i NRK i januar.

opptak

Jenter vil bli vinnere hvis karakterer skal telle mer

Kjønnspoeng blir til kjønnskvoter

Opptaksutvalget foreslo også å fjerne kjønnspoeng, og å kompensere med å innføre kjønnskvoter i utdanninger der kjønnsbalansen er skjev. 

Regjeringen har etter det Khrono erfarer sluttet seg til innføring av kjønnskvoter som alternativ til kjønnspoeng.

Utvalget begrunnet forslaget med at kjønnspoeng i liten grad har virket utjevnende, og at det heller vil innføre kvoter på studier med svært skjev kjønnsfordeling. De beste søkerne innen sin kvote vil da komme inn på studiet, i henhold til opptaksreglene.

Ifølge forslaget må kjønnskvotene være store nok til å gi tilstrekkelig virkning, men flertallet i utvalget vil ikke konkludere akkurat om hvor store. Likevel antydes en andel på mellom 20 og 40 prosent.

Khrono er ikke kjent med hvilken prosentandel regjeringen her vil foreslå.

I mars 2023 ble høringsuttalelsene i kjølvannet av opptaksutvalgets rapport «Veier inn — ny modell for opptak til universiteter og høgskoler» lagt fram. 

Forslaget om kjønnskvoter fikk støtte av flere universiteter og høgskoler. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) presiserte at det ønsket at kjønnsbalanse i utdanninger og yrkesliv skal være et nasjonalt ansvar. Altså at det ikke skal være opp til utdanningsinstitusjonene å sette kjønnskvoter.

Også UiT mener at departementet bør bestemme disse kvotene, og bare der det er gjort en konkret vurdering av behovet.

NTNU mener at hvis det skal innføres kjønnskvoter, så må det være regler og mekanismer som sikrer at det ikke blir stor ubalanse i faglig nivå mellom studentene som kommer inn gjennom kvoten og øvrige studenter på studiet. Dette er et poeng som går igjen i flere høringsuttalelser.

opptak

Solid støtte til å droppe alders- og kjønnspoeng

Nei til totalomlegging

Opptaksutvalget foreslo en radikal omlegging av opptakssystemet, og pekte på at de ulike delene av opptakssystemet henger sammen og at å innføre bare deler av endringene kunne gi uheldige utslag i andre deler av opptakssystemet.

Omleggingen som ble foreslått gikk blant annet ut på å avvikle dagens ordning med delt opptak, der det er en kvote for førstegangssøkere, og en kvote for resten, med 50 prosent av plassene i hver kategori.

I stedet ville utvalget innføre en karakterkvote og en kvote for opptaksprøve. Utvalget foreslo en fordeling, der 80 prosent av plassene skulle gå til karakteropptaket.

Regjeringen sier nei til opptaksprøver, men det kan likevel komme endringer på fordelingen av kvoter for førstegangssøkere, der denne økes. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i ulike sammenhenger presisert at de ønsker at de unge skal tidligere i gang med utdanningen sin.

Opptaksutvalget foreslo at det ikke skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående skole, men at du skulle ha mulighet til å ta nye fag fra videregående etter at du er ferdig. Regjeringen støtter ikke forslaget om at det ikke skal være mulig å forbedre karakterene fra videregående.

Opptaksutvalget foreslo å avvikle alle tilleggspoeng, som alderspoeng, kjønnspoeng og poeng for gjennomført førstegangstjeneste. 

Khrono har grunn til å tro at tilleggspoeng for verneplikt beholdes, også med referanse til forslagene om at antall vernepliktige skal økes betydelig.