Debatt ● Pinar Heggernes

Ett år med ChatGPT har gitt et nasjonalt løft for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er et 70 år gammelt forskningsfelt, men først i 2023 ble det et fenomen som «alle» er opptatt av. Ett år etter ChatGPT ble lansert, reflekterer Pinar Heggernes om det siste årets utvikling innen KI og mulighetene fremover.

I 2021 stilte Pinar Heggernes til valg som prorektorkandidat ved Rektorvalget i Bergen — uten ChatGPT. Her er hun i debatt med Oddrun Samdals prorektorkandidat Nils Gunnar Kvamstø.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

2023 vil bli husket som det året hvor alle fikk øynene opp for kunstig intelligens (KI). KI har allerede i 10—15 år medført en stille revolusjon innen naturvitenskap, teknologi og medisin. Men det er først nå, takket være at verktøy som frembringer tekst, bilder og lyd, har blitt lett og gratis tilgjengelig, at oppmerksomheten rundt KI har nådd store deler av samfunnet. Dette har medført en stor nysgjerrighet og en viss bekymring for denne teknologien hos befolkningen.

Når vi snakker om KI, er det som oftest utfordringene og farene vi diskuterer. Det er nemlig mange sider ved teknologien som kan true en demokratisk samfunnsutvikling hvis den misbrukes eller ikke fungerer på best mulig måte. 

Samtidig er det viktig å kommunisere også de store vitenskapelige gjennombruddene som vi har fått gjennom de siste årene takket være KI, og spesielt maskinlæring. Disse teknologiene omfatter så mye mer enn samtaleroboter og selvkjørende bilder. KI og maskinlæring har i løpet av det siste tiåret i økende grad vært med på å redde liv, gjennom bedre diagnoser og persontilpasset behandlinger, bedre varsling av geofarer, og bedre overvåking av potensielle farer i ulike miljø, bare for å nevne noen få eksempler.

Det er ikke lenge siden vi var gjennom en pandemi. Vaksiner ble utviklet og produsert på rekordkort tid, takket være maskinlæringsmetoder innen bioteknologi og medisin. Rett før pandemien fikk Norge en nasjonal strategi for KI, som snart er fire år gammel. Da han lanserte denne strategien, sa daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup «Vi kan ikke lenger utdanne leger som ikke kan noe om KI. Vi kan ikke lenger utdanne sykepleiere eller skogsarbeidere som ikke kan noe om KI.» Vi kan kanskje si at ChatGPT og Open AI klarte noe som verken en nasjonal strategi eller en global pandemi klarte: nemlig å sette KI høyt på dagsorden i alle deler av samfunnet og hos nærmest alle enkeltmennesker.

KI er et 70 år gammelt forskningsfelt, og maskinlæring, som har bidratt mest til den nyeste utviklingen, er 40 år gammel. I flere tiår var disse teoretiske, nysgjerrighetsdrevet langsiktige forskningsfelt uten umiddelbare anvendelser. Takket være utvikling i teknologi og maskinvare, som ble matchet med nyere forskning som resulterte i bedre modeller, har nå forskningsfeltene blitt både høyst anvendte og drevet av anvendelser.

For KI å oppnå tiltro og tillit hos befolkningen, er det ytterst viktig at modellene og verktøyene er pålitelige, korrekte, motstandsdyktige, transparente, upartiske og rettferdige. Forskning innen KI er derfor helt avgjørende både for å utvikle bedre metoder, algoritmer, modeller og verktøy, og for å studere samspillet mellom teknologi, menneske og samfunn, slik at vi kan sikre at KI alltid er til fordel for menneske, samfunn, natur og miljø.

Universitetene, høyskolene og forskningsinstitusjonene i Norge har gjennom de siste årene gjort et stort arbeid for å løfte forskning og utdanning innen KI, basert på nasjonalt samarbeid. Den nasjonale forskningsalliansen NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) vekker internasjonal oppsikt for den unike måten den samler nasjonale krefter innen dette feltet på. Det er gledelig at regjeringen nå støtter dette langsiktige arbeidet med en milliard i forskningsmidler til KI. Samtidig vet vi at andre land vi kan sammenligne oss med, satser mye større beløp og bruker mere langsiktige virkemidler som for eksempel store antall faste professorstillinger innen KI til universitetene sine for å bygge opp langsiktig økt forskningskapasitet.

Europakommisjonen slår fast at grønn omstilling ikke er mulig å få til uten vellykket digital omstilling. Omstillingsbarometeret til Abelia for 2023 viser at det står dårlig til med omstillingsevnen til norsk næringsliv. Samtidig vet vi at det skjer mye spennende utvikling hos næringsliv og forvaltning på mange ulike fagområder og sektorer, takket være maskinlæring. Det betyr at forskjellene er store. Norge har fortsatt mye å vinne på økt digitalisering, og arbeidsmengden foran oss når det gjelder oppgradering og sammenkopling av eksisterende system, utvikling av nye system, sikre våre system mot digitale angrep og sikre personvernet, er enorm. Med en stadig økende andel av befolkningen som er pensjonister, trenger vi all hjelp vi kan få fra digitalisering og KI for å ivareta velferdssamfunnet, demokratiet og en bærekraftig utvikling.

Universitetene har en nøkkelrolle for en vellykket digital omstilling. En av formålene til KI-milliarden er å koble forskning, innovasjon og næringsutvikling med KI. Uten grunnleggende forskning og tverrfaglig samarbeid kommer vi ikke langt i dette arbeidet. Forskningsbasert utdanning og ikke minst forskerutdanning er noen av våre beste virkemidler til å tilføre næringslivet høy kompetanse innen digitalisering og sikre forskningsbasert innovasjon.

I tillegg må vi sørge for at alle får god opplæring i digitalisering og KI, uansett alder, yrke, sektor og fagområde. Når KI har blitt en teknologi som alle forholder seg til, er det avgjørende at alle forstår hvordan teknologien fungerer, dens muligheter og dens svakheter. Bare med et slikt kunnskapsløft kan vi være trygge på at Norge får til en rettferdig og inkluderende digital omstilling.

Powered by Labrador CMS