Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes
Studieløp og kompetanse i vår digitale tid
Norge har gode forutsetninger for å lykkes med forskning og utdanning innen kunstig intelligens. Nå må nasjonale myndigheter på banen for å støtte forsøksprosjekter, skriver rektor og prorektor ved UiB.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt. Måten vi forsker, utdanner, og utøver yrkene på forandres i et omfang vi så vidt har begynt å forstå rekkevidden av. Gjennom det siste året har verktøy som lager tekst, bilder og lyd, skapt en eksplosiv interesse for hva kunstig intelligens er, akkompagnert av en økende bekymring for hvilke negative konsekvenser den også kan medføre for samfunnet og for individer.
Norge har gode forutsetninger for å lykkes strategisk og politisk i møtet med mulighetene og utfordringene kunstig intelligens representerer. Vi har gode dataregistre og lang erfaring med personvern, reguleringer og tilsyn. Vi har en høyt utdannet befolkning og et tillitsbasert, demokratisk og åpent samfunn. Alle landsdeler kan skilte med forskningsmiljø og studieprogram relatert til kunstig intelligens. Disse styrkene kan omsettes til å sette Norge i en sterk internasjonal posisjon.
I Norge har vi hatt tunge forskningsmiljøer på feltet i mange tiår og kunnskapsinstitusjonene går foran med ambisiøse prosjekt og nye studieprogram innen kunstig intelligens og data science. Ved Universitetet i Bergen forskes det i alle fagområder på hvordan vi kan gjøre kunstig intelligens mer pålitelig og rettferdig.
Samtidig som det er viktig å forske på utfordringene med kunstig intelligens, er det også viktig å kommunisere de gode resultatene, de vitenskapelige fremskrittene som fagfeltet har bidratt til det siste tiåret, og hvilke muligheter denne teknologien representerer. Ny teknologi og digitalisering bidrar til nyskaping, effektivisering, ofte til demokratisering og økt tilgang til tjenester. Mangel på digitalisering kan ofte være en stor utfordring.
Å oppgradere utdanningsløp er krevende, siden fagmiljøene ikke nødvendigvis har den nødvendige kompetansen. Derfor trenger vi nasjonale pilotprosjekter som kan være gode eksempler til etterfølgelse.
Margrethe Hagen og Pinar Heggernes
For å videreutvikle digitalisering og kunstig intelligens i en god retning, trenger vi tverrfaglig samarbeid. Ved Universitetet i Bergen har vi opprettet UiB AI for å drøfte disse temaene på tvers av fagmiljøene og med andre sektorer. Nasjonalt har vi gått sammen med andre universitet og forskningssentre og dannet forskningskonsortiet NORA, som gir en unik mulighet til samarbeid i kunstig intelligens og deling av ressurser.
Gode samhandlingsarenaer mellom forskning, utdanning, næringsliv og offentlig sektor er viktig. Det er vesentlig å utdanne nok og kompetente IKT-eksperter på alle nivå, spesielt på master- og doktorgradsnivå. Grunnleggende forskning innen IKT-fagene er avgjørende for at Norge skal kunne lykkes med kunstig intelligens.
Samtidig trenger alle utdanninger, uavhengig av fagområde, integrert kunnskap om digitalisering og kunstig intelligens. Å gi kompetanse i ulike sider ved digitalisering kan for eksempel gjøres ved hjelp av små studie-emner som dekker ulike områder, slik vi har gjort ved UiB gjennom en DIGI-emnepakke som er tilgjengelig for alle våre studenter og ansatte. Dette utvikles nå som et tilbud også til bedrifter. Vi erfarer at dette initiativet er unikt i europeisk sammenheng. Vi vil nå også å gå i gang med et mer dyptpløyende arbeid, nemlig redesign av studieprogram for å innlemme digital kunnskap hele studieløp. Leger, advokater, lærere, historikere, sosiologer, alle yrker trenger integrert og relevant kunnskap om digitale system og kunstig intelligens.
Utdanningsinstitusjonene må forholde seg til at disse fagene, deres forskningsmetoder, og yrkene de leder studentene inn mot, nødvendigvis blir preget av den digitale tidsalderen vi lever i. Det handler om tekniske ferdigheter og muligheter, om metodikk, men også om etikk, samfunnsstrukturer, datasikkerhet, og pålitelighet.
Å oppgradere utdanningsløp er krevende, siden fagmiljøene ikke nødvendigvis har den nødvendige kompetansen. Derfor trenger vi nasjonale pilotprosjekter som kan være gode eksempler til etterfølgelse.
Vi setter av midler til dette ved UiB og oppfordrer nasjonale myndigheter til å insentivere og støtte slike initiativ de kommende årene.
