Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes

Studieløp og kompetanse i vår digitale tid

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med forskning og utdanning innen kunstig intelligens. Nå må nasjonale myndigheter på banen for å støtte forsøksprosjekter, skriver rektor og prorektor ved UiB.

For å videreutvikle digitalisering og kunstig intelligens i en god retning, trenger vi tverrfaglig samarbeid, skriver kronikkforfatterne. Samhandlingsarenaen UiB AI er opprettet for å drøfte disse temaene på tvers av fagmiljøene og med andre sektorer.
Margareth Hagen
Rektor, UiB Margareth Hagen
Pinar Heggernes
Prorektor, UiB Pinar Heggernes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens endrer samfunnet vårt. Måten vi forsker, utdanner, og utøver yrkene på forandres i et omfang vi så vidt har begynt å forstå rekkevidden av. Gjennom det siste året har verktøy som lager tekst, bilder og lyd, skapt en eksplosiv interesse for hva kunstig intelligens er, akkompagnert av en økende bekymring for hvilke negative konsekvenser den også kan medføre for samfunnet og for individer. 

Norge har gode forutsetninger for å lykkes strategisk og politisk i møtet med mulighetene og utfordringene kunstig intelligens representerer. Vi har gode dataregistre og lang erfaring med personvern, reguleringer og tilsyn. Vi har en høyt utdannet befolkning og et tillitsbasert, demokratisk og åpent samfunn. Alle landsdeler kan skilte med forskningsmiljø og studieprogram relatert til kunstig intelligens. Disse styrkene kan omsettes til å sette Norge i en sterk internasjonal posisjon.

I Norge har vi hatt tunge forskningsmiljøer på feltet i mange tiår og kunnskapsinstitusjonene går foran med ambisiøse prosjekt og nye studieprogram innen kunstig intelligens og data science. Ved Universitetet i Bergen forskes det i alle fagområder på hvordan vi kan gjøre kunstig intelligens mer pålitelig og rettferdig. 

Samtidig som det er viktig å forske på utfordringene med kunstig intelligens, er det også viktig å kommunisere de gode resultatene, de vitenskapelige fremskrittene som fagfeltet har bidratt til det siste tiåret, og hvilke muligheter denne teknologien representerer. Ny teknologi og digitalisering bidrar til nyskaping, effektivisering, ofte til demokratisering og økt tilgang til tjenester. Mangel på digitalisering kan ofte være en stor utfordring.

Å oppgradere utdanningsløp er krevende, siden fagmiljøene ikke nødvendigvis har den nødvendige kompetansen. Derfor trenger vi nasjonale pilotprosjekter som kan være gode eksempler til etterfølgelse. 

Margrethe Hagen og Pinar Heggernes

For å videreutvikle digitalisering og kunstig intelligens i en god retning, trenger vi tverrfaglig samarbeid. Ved Universitetet i Bergen har vi opprettet UiB AI for å drøfte disse temaene på tvers av fagmiljøene og med andre sektorer. Nasjonalt har vi gått sammen med andre universitet og forskningssentre og dannet forskningskonsortiet NORA, som gir en unik mulighet til samarbeid i kunstig intelligens og deling av ressurser. 

Gode samhandlingsarenaer mellom forskning, utdanning, næringsliv og offentlig sektor er viktig. Det er vesentlig å utdanne nok og kompetente IKT-eksperter på alle nivå, spesielt på master- og doktorgradsnivå. Grunnleggende forskning innen IKT-fagene er avgjørende for at Norge skal kunne lykkes med kunstig intelligens.

Samtidig trenger alle utdanninger, uavhengig av fagområde, integrert kunnskap om digitalisering og kunstig intelligens. Å gi kompetanse i ulike sider ved digitalisering kan for eksempel gjøres ved hjelp av små studie-emner som dekker ulike områder, slik vi har gjort ved UiB gjennom en DIGI-emnepakke som er tilgjengelig for alle våre studenter og ansatte. Dette utvikles nå som et tilbud også til bedrifter. Vi erfarer at dette initiativet er unikt i europeisk sammenheng. Vi vil nå også å gå i gang med et mer dyptpløyende arbeid, nemlig redesign av studieprogram for å innlemme digital kunnskap hele studieløp. Leger, advokater, lærere, historikere, sosiologer, alle yrker trenger integrert og relevant kunnskap om digitale system og kunstig intelligens.

Utdanningsinstitusjonene må forholde seg til at disse fagene, deres forskningsmetoder, og yrkene de leder studentene inn mot, nødvendigvis blir preget av den digitale tidsalderen vi lever i. Det handler om tekniske ferdigheter og muligheter, om metodikk, men også om etikk, samfunnsstrukturer, datasikkerhet, og pålitelighet.

Å oppgradere utdanningsløp er krevende, siden fagmiljøene ikke nødvendigvis har den nødvendige kompetansen. Derfor trenger vi nasjonale pilotprosjekter som kan være gode eksempler til etterfølgelse. 

Vi setter av midler til dette ved UiB og oppfordrer nasjonale myndigheter til å insentivere og støtte slike initiativ de kommende årene.

universitetet i bergen debatt digitalisering kunstig intelligens margareth hagen meninger pinar heggernes
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS