Debatt ● ánde somby
«Et Samisk perspektiv», finnes det?
Bør NRK tas på alvor når de annonserer sin podkastserie om samenes historie med at «denne serien ser på Norgeshistorien fra et samisk perspektiv»?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Implikasjonen av Helge Kristian Pedersen sitt innlegg 04.01 22 i Khrono er at allmennkringkasteren ikke bør tas på ordet. Når det står «entrecote» på NRKs meny, står det i realiteten noe annet. Kanskje «gryterett»? I følge Pedersen annonserer ikke NRK at samenes historie fremstilles ut fra et samisk perspektiv, men serien ser på norgeshistorien fra et «perspektivmangfold».
Selv om Pedersen har addressert meg, er det ikke meg dette kan dreie seg om. Jeg er kun en lytter som har stilt spørsmål ved om NRKs leveranse stemmer overens med NRKs annonsering.
Det er ikke lett å bli klok på Pedersens ærend, men han virker å ville protestere mot at NRK har tatt det skrittet at de har annonsert at serien skal se samenes historie fra« et samisk perspektiv». Pedersens innspill reiser tre spørsmål.
Gir det mening å annonsere at noe er betraktet ut fra et perspektiv? I bekreftende fall blir det et spørsmål om samene er en kategori som kan tilskrives et perspektiv. Hvis det også finnes et samisk perspektiv, hvem kan i så fall tale på vegne av det?
Et hus er et hus. Byplanleggerne, arkitektene, snekkerne og beboere vil alle se huset, men de vil både merke seg og være opptatt av forskjellige forhold ved det. De har hvert sitt perspektiv. På samme måte som statens representanter, norske nasjonalister, utbyggere av forskjellig slag, sjøsamer, reindriftssamer og utflytta samer vil merke seg og være opptatt av forskjellige forhold ved de historiske prosesser som samene har gått gjennom i Norge.
«Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland en gang. Pedersen synes å ta til orde for at det ikke lengre kan fremstilles ut fra et perspektiv, men implikasjonen er at man vil måtte fremstille på hittil ukjente måter.
Pedersen er gjentatte ganger spurt hvor han har sin teori om perspektivmangfold fra. Hittil har han ikke villet ut med verken om dette er noe han selv har kommet på eller om han refererer til en teori. Spørsmålene som blir hengende i lufta er for det første hvor mange perspektiver måtte man i så fall fremstille ut fra. Er alle perspektiver like viktige? Skulle lytterne være i en slags kakafoni? Etter hvilke prinsipper skulle lytterne forholde seg til motstridende perspektiver?
Pedersens innspill synes å gi liten mening. Det burde være unødvendig å påpeke at NRK bør kunne tas på alvor når de velger å fokusere en fremstilling ut fra et gitt perspektiv.
Pedersen har rett i at samer ikke er en homogen gruppe, men mangfoldet kan neppe sies å være så mangfoldig at det ikke gir mening å si at samer som kategori ikke kan tilskrives «et samisk perspektiv». Samene har vært gjennom historiske prosesser der mange har mistet tilknytning til de tradisjonelle klærne, til det samiske språket og til ulike andre sider ved sin samiske kultur og tradisjon.
Såvel grunnlovsgiver som lovgiver forholder seg til at samene som kategori finnes. Den dag i dag finnes rasisme og samehets. Pedersen kan følgelig heller ikke arrestere NRK for at de har omtalt «et samisk perspektiv».
Ingen av oss representerer samene som kategori, og det kan heller ikke stilles som et krav om en slags samisk folkeavstemning for at noen skal kunne påtale at NRK ikke leverer i henhold til det de annonserer. Jeg hører til et samisk miljø, og i henhold til grunnloven § 100 har også jeg ytringsfrihet.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024