Debatt ● Eivind Kolflaath

En gang til om plagiat og «innholdet i den gjengitte teksten»

Eivind Kolflaath svarer Magnus Stray Vyrje om Høyesterettsdommen.

Ifølge Vyrje har Høyesterett gitt Klemsdal rett, skriver forfatteren. — Min oppfatning er derimot stadig vekk at det aktuelle avsnittet ikke tar stilling til dette spørsmålet
Eivind Kolflaath
Professor i filosofi og rettsvitenskap Eivind Kolflaath
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Advokat Magnus Stray Vyrje har kommet med en duplikk til min replikk til hans innlegg om den angivelige relevansen av Høyesteretts dom HR-2024-1869-A for saker som gjelder fusk i form av kopiering av andres tekst. Motsatt av hva man kan få inntrykk av i Vyrjes duplikk, var mitt eneste anliggende å påpeke at det avsnittet i dommen som Vyrje baserte sin argumentasjon på, ikke gir belegg for hans konklusjon om hva som er gjeldende rett.

Vyrje hevdet i sitt opprinnelige innlegg, som var en kommentar til den pågående debatten mellom Lars Klemsdal og Gisle Selnes, at dette avsnittet viser at det rettslig sett har betydning hva som er omhandlet i formuleringer som er kopiert fra andre — herunder om formuleringene omhandler noe «generelt» eller «unikt». Ifølge Vyrje har Høyesterett i og med dette avsnittet gitt Klemsdal rett.

Min oppfatning er derimot stadig vekk at det aktuelle avsnittet ikke tar stilling til dette spørsmålet, dels fordi saken Høyesterett behandlet, ikke dreide seg kopiering av andres tekst, men om gjenbruk av egen tekst, dels fordi Høyesterett med uttrykket «innholdet i den gjengitte teksten» ikke sikter til hva formuleringene omhandler. Jeg gjengir denne gangen avsnitt 63 i sin helhet:

«Ved den konkrete vurderingen vil også innholdet i den gjengitte teksten kunne ha betydning. De to avsnittene A gjenbrukte, inneholdt gjengivelser med egne ord av innholdet i relevant faglitteratur. Fremstillingen i de to avsnittene bygde altså på kunnskap A hadde tilegnet seg i løpet av kurset, og hun oppga korrekte referanser til primærkildene. Selv om også skjult gjenbruk av slik parafrasering rammes av ordlyden i forskriften § 8-1, og parafrasering kan være egnet til å vise at studenten har forstått innholdet i den teksten det gjengis fra, må gjenbruken her anses klart mindre alvorlig enn for eksempel plagiat i form av gjengivelse av andres arbeid uten kildehenvisning.»

Det Høyesterett sikter til med «innholdet i den gjengitte teksten», er kort sagt at studentens opprinnelige tekst ikke var plagiat. Dette har naturligvis ingen overføringsverdi til saker som gjelder kopiering av andres tekst. Avsnittet dreier seg om noe annet enn det Klemsdal og Selnes debatterer.

Vyrje skriver i sin duplikk at «Høyesterett uttaler intet som tilsier at rettsanvendelsen i fuskesaker skal følge forskjellige spor, slik at man kun ser hen til tekstens innhold ved selvplagiat». Det er i og for seg riktig, men tausheten om dette er ikke talende når man tar i betraktning at det aktuelle avsnittet skal redegjøre for den konkrete vurderingen i en sak som utelukkende gjaldt gjenbruk av egen tekst.

Høyesterettsdommens nøytralitet i debattens stridsspørsmål var mitt eneste poeng da jeg bestred to påstander fremsatt av Vyrje i det opprinnelige innlegget. Den ene påstanden var at Høyesterett i det aktuelle avsnittet «tydelig» har tatt stilling (i Klemsdals favør) til spørsmålet om det har betydning hva som er omhandlet i formuleringer kopiert fra andre. Den andre påstanden var at uttalelser fra Felles klagenemnds i Kjerkol-saken viser at nemnden ikke har «forstått» implikasjonene av dette avsnittet.

Når Vyrje i sin duplikk presenterer «Kolflaaths forståelse» som noe langt mer enn mitt poeng om dommens nøytralitet, skyldes det muligens følgende hjertesukk avslutningsvis i min replikk: «For øvrig har jeg det siste året undret meg stadig mer over at det er mulig å mene at omfattende teksttyveri i noen tilfeller kan være i orden». Dette hjertesukket var imidlertid ikke ment som en kommentar om hva som kan utledes av «selvplagieringsdommen», eller mer generelt om hva som er gjeldende rett på området. Det siktet i stedet til den bredere debatten om plagiat som har pågått i akademia det siste året.

plagiat magnus stray vyrje lars klemsdal juks høyesterett universitetet i bergen gisle selnes fusk eivind kolflaath debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS