Den doble digitaliseringen:
Fag og undervisning i endring

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I løpet av noen korte, hektiske dager fra 12. mars måtte all undervisning ved universitetet og høgskoler digitaliseres. Hva har vi lært, og hva kan vi ta med videre? Hvordan skal vi i fremtiden kombinere undervisning i digitale og fysiske omgivelser?

Koronakrisen har initiert et stort eksperiment i hele samfunnet. Etter at all undervisningen i universitet- og høyskolesektoren foregår digitalt, utformes forholdet mellom fagenes innhold, digitale verktøy og omgivelser på nytt. De digitale verktøyene og omgivelser som tas i bruk må ta høyde for endringer i fagene og nye kommunikasjons- og læringsvilkår mellom lærer og studenter og i de arbeidsfellesskap ansatte og studenter inngår i.

• Les også: Åpner «det sjuende campus» ved Høgskolen i Innlandet
• Les også: Urolig for at koronakrisen vil gi permanent digitalisering

Hva betyr denne doble digitaliseringen av fagene i seg selv og undervisningen i disse fagene? Hvordan kan utvikling i fagene og undervisning henge sammen i digitale og fysiske kontekster? Hva skal til for å skape en dypere integrasjon mellom fagenes utvikling og undervisning og læring?

Svarene på disse spørsmålene er ikke trivielle og vi har definitivt ikke alle svarene. Dette er et forsøk på å drøfte problemstillingen og peke ut noen mulige retninger i dette foreløpige, nokså uklare, landskapet.

Hva skjer nå – et utgangspunkt. Det norske samfunnet er gjennomdigitalisert i mange sektorer og i våre liv som samfunnsdeltakere. Nå kommer neste bølge av digitaliseringen med full kraft. Alle fag påvirkes av digitaliseringen og noen fag gjennomgår store endringer ved bruk av digitale ressurser og nye digitale infrastrukturer.

Torsdag ettermiddag den 12. mars 2020 ble en rekke tiltak satt i gang for å stoppe spredningen av koronaviruset. Noen av de ansatte hadde drevet med digital undervisning i mange år, men frem til denne torsdagen i mars var digital undervisning i all hovedsak et supplement til undervisning der lærer møter studenter i fysiske rom. Mange av de som underviser hadde, helt naturlig, liten eller ingen erfaring med digital undervisning. De fleste hadde imidlertid brukt digitale ressurser i undervisning i mange år. Ved Universitetet i Oslo (UiO) registrerte vi at all undervisning der det var mulig, ble utført digitalt i løpet av en drøy uke, etter 12. mars. Det finnes selvfølgelig undervisning som ikke kan gis gjennom digitale kanaler, som for eksempel klinisk trening, lab- og feltundervisning. Det er svært krevende å undervise kun digitalt når innholdet i undervisningen krever faglige og pedagogiske design med gjennomarbeidede oppgaver og samtaler over lengre tidsperioder er som nødvendig for å oppnå dybdekunnskap hos studentene.

Studenter og læring av fag. En antagelse som ofte blir fremsatt innen utdanningspolitiske utredninger og mer generelt i mediene er at ungdom og studenter mestrer bruk av digitale kanaler og omgivelser. At ungdom og studenter har mye erfaring med og bruker mange sosiale medier er det liten tvil om, men å bruke digitale omgivelser til å lære komplisert faglig innhold er noe helt annet. I sosiale medier kommer innhold i all hovedsak «flytende» uten kategorier og struktur, mens i et studium er det faglige innholdet ordnet i bestemte kunnskapsstrukturer og taksonomier. Mestring av fag må knyttes til kognitivt arbeid og samtaler over tid, både i sosiale og digitale kontekster - der studentenes progresjon forutsetter faglig og sosial bekreftelse og anerkjennelse.

Teknosentrisk fase. Ser man på hva som skjedde i dagene, ukene og frem til semesterslutt, har de fleste råd og tips vært av praktisk karakter, hvordan få digitale verktøy og nye omgivelser til å virke enten dette var Teams, Zoom eller Canvas, eller verktøy for opptak av en forelesninger. I denne tidlige fasen måtte det opplagt være slik, da det var viktig å få med alle, både lærere og studenter, i bruken av tilgjengelige verktøy. Raske og umiddelbare endringer der ny teknologi tas i bruk, kjennetegnes ved at de tidlige fasene er teknosentriske. De mer langsiktige endringene av undervisning og læringskultur dreier seg om utvikling av et nytt repertoar av arbeidsformer og innhold i samspill med studentene. Det er imidlertid ingen automatikk i at en teknosentrisk fase fører til varige og utviklende endringer.

• Les også: Universitetene og høgskolene omstiller seg i rekordfart
• Les også: Enklere og raskere godkjenning gjennom digitalisering

Digitaliseringen er ikke entydig. Et viktig premiss for den videre diskusjonen er at digitalisering i sektoren omfatter mange ulike problemområder. Digitalisering skjer innen fagene og i undervisningen, og disse to aspektene ved digitalisering henger på ulikt vis sammen. At det er en mangel på entydighet i forståelsen av hva digitalisering innebærer forsterkes ved at tilnærmet all undervisning har skjedd digitalt de siste månedene. Det er grunn til å hevde at det som skjer nå, kan tildekke viktige utviklingstrekk knyttet til digitalisering i fagene og hvordan de undervises. Akutte løsninger kan vise seg lite produktive hvis man vurderer de over et lengre tidsrom.

Fagene digitaliseres. Et viktig utviklingstrekk ved UiO er at fagene digitaliseres, som i sin tur endrer fagenes innhold, hvordan fagstoffet presenteres og sekvensieres, hvordan teorier, metoder, analyser og verktøy presenteres og brukes, og sist men ikke minst hvordan fagene flytter seg nærmere forskningsfronten. Nye funn finner sin plass i pensum raskere enn før gjennom bruk av digitale løsninger. I de fleste fagene innen realfag og teknologi og stadig flere fag innen medisin, samfunnsvitenskap og humaniora åpner store datamengder for utstrakt digitalisering av innholdet i fagene. Innen juridiske fag er nå tilnærmet alt råmateriale for forskning og undervisning på digital form, noe som blant annet åpner for maskinlæring og utvikling av verktøy som sorterer under overskriften kunstig intelligens.

«Data Science». I dette bildet vokser det tverrfaglige kunnskapsområdet «data science» kraftig og beveger seg inn i tilnærmet alle fagområder ved et breddeuniversitet som UiO. I korte trekk defineres «data science» som et fler-/tverrfaglig område som utvikler og bruker teorier, metoder, algoritmer, verktøy og systemer for å hente kunnskap og innsikt ut av strukturerte og ustrukturerte data. Dette handler om alt fra å forstå data til representasjon av kunnskap. Videre står beregninger sentralt og maskinlæring gjør sitt inntog i hele den vitenskapelig bredde. «Computing in Science Education» har pågått ved UiO siden slutten av 1990-tallet og er nå en naturlig del av all undervisning innen realfag og teknologi. «Computing in all education», eller mer presist «Data Science and Computing in all Education” gjør nå sitt inntog over hele UiO.

Forskningsintensiv tilnærming. UiOs utdanninger er forskningsintensive og bygger på store robuste fagmiljøer. Dette betyr at innholdet i undervisningen bygger på pålitelig og gyldig kunnskap som man i det enkelte fagområde er enige om, eller de spørsmål man anser som de sentrale i faget. Dette betyr at endringer i utdanninger ved UiO primært kommer gjennom endringer i fagene. Fag endres over tid og en av de mest sentrale drivere de siste 20 årene har vært digitalisering. Når innhold og/eller former for undervisning endres har arbeidsprosessene nå denne våren blitt gjennomført i digitale omgivelser. Dette medfører institusjonelle og mentale endringer, for de aller fleste som underviser i sektoren.

Digital undervisning og læring. Hvilke kompetanser kreves? Forskningen om digital undervisning og læring har vist at det som regel er kombinasjoner mellom fysiske og digitale omgivelser som gir de beste resultatene. Variasjon i innhold og arbeidsformer kan forklare dette. Nyansene om hva som virker er for omfattende å ta inn i denne teksten, men de handler om å finne balanse mellom ulike hensyn. Det er imidlertid slik at uavhengig av hvilke typer omgivelser det arbeides i er engasjement og egeninnsats hos studenten helt avgjørende. Studenter med høy selvreguleringskapasitet gjør det veldig bra i alle fag. En av faglærernes viktige funksjoner er derfor å skape vilkår for at slik kapasitet utvikles hos hver enkelt student gjennom deres studie- og læringsforløp.

Et viktig forhold som vi vet langt mindre om er hvordan faglige samtaler endres mellom lærere og studenter og studenter seg imellom i nye digitale rom. Gode dialoger er en av de meste sentrale forutsetninger som må være tilstede når studenter skal utvikle en dypere forståelse av et fag. Det vi vet er at dette blir mer krevende enn før, primært fordi de sosiale vilkårene for faglige samtaler må defineres på nytt i nye omgivelser i form av sosiale og digitale «kontrakter». Et slikt meta-arbeid er langt mer avgjørende for læringsvilkårene nå enn det har vært tidligere. I digitale omgivelser må kommunikasjonen være mer eksplisitt og det krever bedre ledelse av samtaler enn tidligere, fordi den digitale konteksten erfares som mindre rikholdig.

Hva skjer nå med digitalisering i UH-sektoren? Koronakrisen har initiert et stort eksperiment i hele samfunnet. Vi er på vei gjennom en teknosentrisk fase og skal inn i en tilstand der vi forstår og utnytter fysiske omgivelser og digitale verktøy og kanaler for å støtte og stimulere studentenes læring. Det første vi bør gjøre er å ta oss over i en fase der vi stiller spørsmål om hvordan vi organiserer og sekvensierer kunnskap i enkeltemner, semestre og studieprogrammer.

Hvordan skal dette gjøres i de nye digitale rommene som nå skapes og hvordan bør dette være når ny normalitet i samfunnet skapes, det vil si når studentene vender tilbake til campus høsten 2020 med kombinasjoner av fysisk og digital undervisning? Vi må mobilisere våre arbeidsfellesskap og drøfte sammenhengen mellom digitale verktøy, omgivelser og kunnskapens struktur og innhold. Vi må ta i bruk strukturerte data om studentenes læring fra de digitale plattformer de arbeider i. Høsten 2020 kan det skapes nye muligheter for utvikling av våre studier og utvikling av nye kompetanser for morgendagens arbeidsliv.

Digitalisering av fag og undervisning – hånd i hånd! På Institutt for pedagogikk ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved UiO kommer den doble digitalisering inn i flere emner. I masterprogrammet Kommunikasjon, Design og Læring kan studentene nå få direkte erfaringer med det de studerer. De har erfart denne våren hvordan ulike digitale verktøy kan stimulere kognitive og sosiale prosesser. Selv om de har gjort deler av dette tidligere så forsterkes dette. Videre kommer det inn nye faglige elementer når alt skjer digitalt. Studentene kan få en bedre forståelse av vilkårene som digital infrastruktur skaper i samspillet med det de gjør og lærer i sin hverdag som studenter. De erfaringer som nå skapes gir studentene og lærerne nye typer kunnskap om læring i digitale omgivelser. Forskningen i det tverrfaglige kunnskapsområdet læring i digitale omgivelser integreres nå tettere med studentenes arbeid i den digitale undervisningen.

Et annet eksempel fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er når digitale verktøy for utnyttelse av data gjennom bruk av ulike former for beregninger integreres i undervisningen. I fysiske rom har dette medført at læreren blir mer veileder enn foreleser da studentene i større grad enn tidligere kan gjennomføre digitale eksperimenter og diskutere resultatene av disse eksperimentene med medstudenter (og faglærer). Denne koblingen bør kunne forsterkes når undervisningsrommet blir digitalt. Den enkle veien er skjermdeling som i dag, men det er overveiende sannsynlig at digitale ressurser i form av programvare og felles tilgang på data og regnekraft vil være integrert i fremtidens digitale læringsrom. Over de siste 20-25 årene har vi fått en integrasjon av digitale verktøy i det fysiske læringsrommet. Nå står vi overfor en integrasjon av det samme i det digitale læringsrommet.

Hvordan bør den doble digitaliseringen beskrives og forstås? Den doble digitalisering gir oss ikke bare muligheten til å bruke digitale verktøy og omgivelser. Den gir oss muligheter som kan gripes når en radial ekstern påvirkning kan transformeres til varige institusjonelle endringer. Hvilke av de digitale undervisningsformene som i samspill med andre undervisningsformer som viser seg å være de kvalitativt beste er så langt et spørsmål som må undersøkes. Hvordan det kan skapes nye typer læringseffekter, som tar utvikling av fagene og nye arbeids- og undervisningsformer som premisser, krever innovativ forskning i høyere utdanning. Så langt er det flere spørsmål enn svar, men vi har nå unike muligheter når det gjelder utforming av nye arbeids- og læringsformer som i økende grad integreres med fagenes utvikling og i bruk av fysiske og digital rom.

Høsten 2020 og de neste årene. Vårens «sjokk»-digitalisering av undervisning krever som nevnt robust forskning. Til nå er de fleste forsøk på fange opp det nye som skjer vært basert på enkle spørreundersøkelser rettet mot det som kan gjøres på relativt kort sikt.

Digital undervisning er selvsagt ikke et ubetinget gode. En avgjørende forutsetning for læring er en godt designet studiestruktur og varierte undervisnings- og arbeidsformer der det skapes læringssituasjoner og over tid en god progresjon. Det er grunn til tro at høsten og de kommende semestre vil komme til å sette dype spor i norsk høyere utdanning og ved UiO.

En epilog – studentenes kompetanser

Hvordan vil endringene påvirke studentenes studier, deltagelse i undervisning og deres læring? En tentativ liste over kompetanser som studentene må mestre i løpet av sine studier kan utledes av argumentene som er ført i denne teksten:

• Studentene må mestre variert innhold, variert bruk av digitale verktøy og arbeid i ulike fysiske og digitale omgivelser. Variasjonen i bruk av teknologier for kommunikasjon- og innholdsproduksjon i fagene kan sammen med nye arbeidsformer i høyere utdanning skape vilkårene for økt individuell mestring og sterkere kompetansebygging.
• Studentene må mestre faglig digitalt innhold og veien fra denne mestringen til effektiv problemløsning i profesjoner og yrker må dyrkes. I dette bildet er forståelse av digital representasjon særlig viktig, enten dette er søkbar tekst eller systemer som gjennom simuleringer beskriver fenomener i naturen eller oppførselen til menneskeskapte tekniske innretninger. Innholdet i fagene må organiseres med relevansstrukturer som gir gode kobling til praksis der dette er relevant.
• Studentene må mestre nytt digitalt innhold gjennom selvregulering og sosial regulering. Å lære ny kunnskap når den er organisert i avanserte vitenskapelige representasjoner krever mer enn før. Kunnskapen kan fremstå som mer abstrakt og krever mange ulike former for kognitiv bearbeidelse i flere symbolsystemer (tekst, tale, digitale representasjoner og spesialisert fagspråk).
• Studentene må mestre faglig og sosialt samspill i flere ulike typer av omgivelser og på forskjellige plattformer. Studenter og lærere erfarer at digitale omgivelser ikke har alle de eksplisitte og implisitte tegn som vi ofte bruker når samarbeid skal etableres og gjennomføres og samtaler føres i fysisk omgivelser. Ofte kreves det at vi er mer eksplisitte og at det er klarere regler og normer for de samtaler som skal føres. Å mestre overgangen mellom ulike typer av omgivelser blir mer sentralt enn før.
• Studentene må mestre etiske og juridiske forhold som kreves for å inngå i digitale læringsprosesser. I digitale omgivelser samles det automatisk inn data. Handlinger kan registreres, hvilket er nytt for de aller fleste i sektoren. Det som alle nå må ha kunnskap om er hva som er de etiske og juridiske rammene for innsamling og bruk av denne type data. Vi må skille mellom hva som reguleres juridisk og hvilke typer av etiske refleksjoner som bør være del av studiene.

Avslutningsvis vil vi peke på behovet for å diskutere videre hvordan vi skal forstå den perioden vi nå er inne i og enda mer sentralt hva er de langsiktige effektene av den doble digitalisering i sektoren? Ambisjonen må være å utvikle kvalitativt bedre utdanninger som i enda større grad enn i dag gjør våre kandidater i stand til å tilegne seg avansert kunnskap i hele sitt yrkes- og livsløp.