Kommentar: Tove Lie

Det krevende demokratiet

Det er ikke ofte man hører så klare argumenter mot ønsket om å vitalisere universitetsdemokratiet, som under diskusjonen i universitetsstyret i Bergen.

Rektorvalgkamp ved UiB 2021 - Oddrund Samdal (t.v.) og Margareth Hagen, stilte som kandidater. I 2025 kan det muligens kun bli en kandidat: sittende rektor Margareth Hagen..
Tove Lie
Kommentar:
Publisert Sist oppdatert

Er ordningen med valgt rektor ved universitetene i ferd med å gå ut på dato — igjen? Debatten dukker opp med ujevne mellomrom, og meningene er mange og delte. 

Landets to eldste universiteter, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har, sammen med sju andre institusjoner, holdt fast på den gamle modellen med valgt rektor og styreleder i én og samme person. Og både UiB og UiO forbereder seg til å holde rektorvalg våren 2025. 

Kort tid før UiB-styret startet torsdag i forrige uke, meldte Margareth Hagen til Khrono at hun ønsker å stille til gjenvalg som rektor i fire nye år. 

Et splittet universitetsstyre i Bergen — seks mot fire stemmer — sa så nei til et forslag fra vitenskapelig ansatt og professor Inga Berre om å nedsette en lete-/søkekomite ved universitetet for å finne ut om det er kandidater som ønsker å utfordre den sittende rektoren.

Forslagsstiller Berre var opptatt av at styret burde ta ansvar for å skape interesse og engasjement for universitetsdemokratiet. De fleste av dem som tok ordet, var enige i prinsippet om å skape engasjement for universitetsdemokratiet, men mente  forslaget om en søkekomite kom for seint og for «bardust» på, og at noen kunne tro at styret var misfornøyd med sittende rektor dersom man oppnevnte en komite for å lete etter alternative kandidater.

Det er ikke ofte man hører så klare argumenter mot et ønske om å vitalisere universitetsdemokratiet. Rektorvalg burde være noe av det som kommer minst «bardust» på en universitetsledelse. Både valg av rektor, og av universitetsstyre, gjennomføres hvert fjerde år. Det er rimelig forutsigbart. Og begge steder burde det være kamp om plassene, eller i hvert fall en levende debatt om veivalg og strategi videre for universitetet de neste fire årene. Det er noe man bør ta seg tid og benytte anledningen til — selv om det ideelt sett burde være en kontinuerlig debatt. 

Steinar Vagstad, som i mange år har vært sentral tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB, og nå sitter som ansattrepresentant, uttalte under styremøtet i Bergen forrige uke at de som går rundt med «en rektor i magen» er for sent ute. Men det er fortsatt seks måneder igjen til valget skal gjennomføres.

UiB har en gang tidligere nedsatt en søkekomite, etter mal fra UiO, og det var i 2021. Da skjedde vedtaket om komite på styremøtet i september 2020 selv om det den gangen allerede hadde meldt seg to kandidater. Nå er det bare én som har meldt interesse. 

Før forrige valg i 2021, sendte Forskerforbundets Steinar Vagstad ut en e-post og oppfordret alle Forskerforbundets medlemmer ved UiB til å stemme på nettopp Margareth Hagen, noe han fikk kritikk for fra enkelte av medlemmene sine.

Det er bestandig hyggelig, inspirerende og kanskje til og med smigrende, å være den som blir oppfordret til å søke en stilling, eller oppmuntret til å ta på seg et viktig verv. Enkelte ganger kan dette faktisk være det utløsende til at man finner en god kandidat til ulike stillinger. Og til alle andre valg ved Universitetet i Bergen er det nedsatt nominasjonskomiteer. Men ikke til det aller viktigste valget, nemlig rektorvalget.

Akkurat det er også en viktig funksjon for en søke-/letekomite ved rektorvalg: Å gjøre at kandidater blir sett, blir spurt, blir oppfordret. Eller man sår en tanke eller ide hos noen som kanskje kan tenke seg å stille neste gang. Og dersom man hadde hatt en fast letekomite, slik man har nominasjonskomiteer til andre valg, så hadde man spart seg for disse diskusjonsrundene hvert fjerde år. 

Ved høyere utdanningsinstitusjoner med ansatt rektor lyses stillingen ut hvert fjerde år, uten at noen tenker at det er fordi man i utgangspunktet er misfornøyd med sittende rektor. Det er rett og slett normalen, og det er ingen grunn til at ikke det samme skulle være normalen ved valg. 

Ved enkelte institusjoner med valgt rektor har det nærmest blitt kutyme at man ikke skal utfordre en sittende rektor som ønsker gjenvalg. Det er et ganske dårlig demokratisk prinsipp. Rektorvalg burde være selve kjernen i universitetsdemokratiet. 

Det finnes unntak. Ved Høgskolen i Østfold i 2016 fikk sittende rektor Hans Blom to kandidater som stilte til valgkamp mot rektoren som ønsket gjenvalg. Sittende rektor vant valget, men underveis var det flere gode debatter om høgskolepolitikk og veivalg for institusjonen. 

Ved Høgskolen i Molde stilte til og med en ekstern kandidat, tidligere rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, opp som kandidat mot sittende rektor Steinar Kristoffersen som ønsket gjenvalg. I tillegg var Elin Mordal intern utfordrer. Sistnevnte vant valget, etter to valgomganger. 

Anne Husebekk hadde ingen utfordrere i 2017 da hun stilte til gjenvalg foran sin siste periode ved UiT Norges arktiske universitet. Hun gjennomførte en valgkamprunde til de ulike campusene ved universitetet, og det ble gjennomført valg. Valgresultatet viste at kun 6,5 prosent av de stemmeberettigede hadde deltatt, og av disse hadde 34 prosent levert blanke stemmer. Det er ikke et spesielt sterkt mandat å ha i ryggen gjennom de neste fire årene. Rektoren selv så på de blanke stemmene som proteststemmer mot en gjennomført omorganisering ved universitetet.

Men UiT gjennomførte et valg, i det minste, slik at elektoratet (de stemmeberettigede) kunne få si sitt. Det gjorde man ikke ved Universitetet i Oslo da Svein Stølen ble gjenvalgt som rektor uten motkandidat i 2021. Der vedtok kun styret at rektor skulle få fire nye år, og ingen ansatte ble invitert til å si sin mening via stemmeseddelen. En slik ordning kan knapt være til gagn for et blomstrende universitetsdemokrati. 

Da det ble kjent i sin tid at Ole Petter Ottersen ved UiO ville stå uten motkandidat i valget til sin andre periode, stilte student Torkild Vederhus (23) til valg. Og det ble valgkamp. Denne muligheten er ikke lenger til stede verken ved UiO eller UiB. Nå kreves det professorkompetanse for å bli rektor. 

Ved Universitetet i Bergen sier praksis at det skal holdes valg, selv om det bare er én kandidat. Valgdeltakelsen kan være varierende, enten det er en eller flere kandidater. Da Margareth Hagen (prorektor) og Dag Rune Olsen (rektor) ble valgt uten motkandidater i 2017, fikk de vel 17 prosent av stemmene.

«Valgdeltakelsen i rektorvalget ved UiO ser ut til å ha vært marginalt lavere enn ved rektorvalget ved UiB — 17,36 prosent mot 17.5 prosent. Ikke noe å snakke om, sier du kanskje, bare at det var to profilerte team i Oslo og kun ett som stilte til valg i Bergen. Nesten verdt et forskningsprosjekt det der, skrev avtroppende prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite, samme dag som det ble klart at Svein Stølen hadde vunnet rektorvalget over Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ved Universitetet i Oslo er det allerede høy aktivitet i letekomiteen til rektorvalget i 2025, og to team skal etter det Khrono har grunn til å tro, være på gang, og også muligens et tredje. 

Det er som professor og tidligere prorektor ved UiB, Anne Lise Fimreite, sa i et intervju med Khrono i 2017: 

— Men uansett er det elektoratet (de stemmeberettigede red.mrk.) som må vise om de er demokratiet verdig.

Og det er det fortsatt tid til, både i Oslo og Bergen. 

Og representanter fra elektoratet kan både delta i debatten om universitetsdemokratiet, stille til valg og ikke minst bruke stemmeretten. Det er  fortsatt god tid, fristen for å komme med kandidater til rektorvalgene er seks uker før valget. Og valget er vanligvis i mars/april både i Oslo og Bergen. 

Det er bare å sette av tid. 

uio uib tove lie rektorvalg nyheter valg universitetsdemokrati
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

  • Ukrainsk­studenter startet inn­samlings­aksjon

    Sveinung Engeland

    Studentene som studerer ukrainsk på Universitetet i Oslo har startet en innsamling for et fritt Ukraina.

    Khrono omtalte studentene som gikk der i vår, som den mest kompetente studentgruppen i UiOs historie.

    Nå er tredje kull ukrainskstudenter i gang, og innsamling går til organisasjonen Fritt Ukraina som gir utstyr til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret.

    Ideen med at innsamlingen utgår fra studentgruppen er den mangfoldige bakgrunnen til disse studentene – som har store nettverk.

    – Noen har donert foredragshonorarer og liknende. Min kollega Atle Grønn arrangerte Ukraina-dag i Lunde i Telemark og fikk inn hele 25.000, sier en av studentene, professor Ingunn Lunde ved Universitetet i Bergen, på Fritt Ukrainas nettside.

    Professor Atle Grønn er initiativtaker til ukrainsk-kursene. Lærer er Nataliia Zhytova.

    frivillige i Fritt Ukraina, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvarsstyrker.
    UiO-studenter samler inn penger til Fritt Ukraina, her representert ved frivillige i organisasjonen, generalsekretær Natalia Golis og representant for Ukrainas forsvar.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS