Universitetet i Bergen

Stemte ned forslag om komité for å leite etter rektor­kandidatar. — For seint

Sitjande rektor har ingen konkurrentar til det komande rektorvalet. Men styret ved Universitetet i Bergen ville ikkje opprette komité for å leite etter kandidatar.

Inga Berre ønskte å få styret med på å opprette tiltak for finne kandidatar til det komande rektorvalet. Sitjande rektor melde onsdag at ho stilller, men har ingen motkandidatar.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Det blir som at ein idrettsutøvar skal delta i VM året etter, og enno ikkje har begynt å trene.

Det var styremedlem Steinar Vagstads oppsummering i diskusjonen i styret ved Universitetet i Bergen (UiB). Spørsmålet var om dei skulle opprette ein leitekomité for å finne aktuelle kandidatar til rektorvalet våren 2025.

Vagstad meinte at forslaget kom for tett opp til rektorvalet og for «bardust».

— Dei som går rundt med ein rektor i magen er for seint ute, sa han.

Torsdag morgon melde sitjande rektor, Margareth Hagen, at ho ønskjer seg nye fire år på toppen. Så langt har ingen andre ytra interesse for å konkurrere om vervet.

Hagen gjorde det også klart at det ikkje var aktuelt for henne å drive valkamp, fordi «det er mye viktig og godt arbeid å konsentrere seg om i høst». Ho ville heller ikkje kommentere sitt kandidatur utover dette.

— Skape engasjement

Forslaget om å etablere ein søke- eller leitekomité vart sett fram av styrerepresentant for dei vitskapeleg tilsette, Inga Berre.

— Eg er opptatt av at vi skaper interesse og engasjement for universitetsdemokratiet, og eg trur at det å opprette ein slik komité kan bidra til nettopp det. Komiteen bør oppmode studentar og tilsette om å foreslå kandidatar, og skal utover det ikkje skal ha myndigheit, sa Berre.

Ho la til at det ikkje vil vere i strid med valreglementet å opprette komitéen.

Forslaget er også blitt sett fram i Khrono av tidlegare styremedlem og stipendiat, Gard Aasmund Skulstad Johnson. Han fryktar at den demokratiske ordninga med valt rektor vil miste legitimitet og forvitre, dersom ein ikkje set i verk tiltak for å sikre deltaking og reelle rektorval.

Dette var også argumentet Inga Berre la vekt på: Bekymring for at rektorvalet skal ende som eit liksomval, og at ordninga med demokratisk val til slutt blir umogleg å forsvare.

— Eg synest ikkje vi skal lage prosessuelle hindringar som ikkje er der. Dette er ikkje ein stor prinsippdiskusjon. Det handlar om å backe opp leiarmodellen vi har valt, og sikre den for framtida.

Men prosess og formalitetar var nettopp det motstandarane av komiteen la vekt på.

— Kva skal ein gjødsle?

Universitetsdirektør Tore Tungodden viste til at tiltaket ville måtte medføre endringar i valreglementet ved UiB. Han gav uttrykk for at det ville vere uheldig å gjere «prinsipielle endringar i eit valreglement så kort tid før eit val».

Det kunne, meinte han, bli oppfatta som at ein «grip inn i eit val». Han la også til at komiteen som var i arbeid ved førre val, ikkje klarte å finne nye kandidatar.

Tungodden fekk umiddelbar støtte for sine synspunkt frå eksternt styremedlem Morten E. Iversen, som også hadde nokre spørsmål.

— Dersom folk er fornøgde, dukkar det ikkje opp motkandidatar spesielt lett, meinte Jørgen Melve.

— Det overordna føremålet med å gjødsle universitetsdemokratiet er bra. Men kva skal eigentleg komitéen gjere? Sett frå perspektivet til det private næringsliv, så lurer eg på i kva situasjonar det er ein skal gjødsle, og kvar ein skal gjødsle. Korleis skal ein gjennomføre dette utan at det blir politisert? 

Jørgen Melve, som representerer dei teknisk/administrativt tilsette, meinte det var grunn til å stille spørsmål om det i det heile var grunnlag for fleire kandidatar til valet.

— Det er utfordringa med val. Dersom folk er fornøgde, dukkar det ikkje opp motkandidatar spesielt lett, sa Melve.

Eksternt styremedlem, Herlof Nilssen, delte «utgangspunktet for engasjementet». Men også hans vurdering var det er for seint og for kort tid fram til valet.

— Så kort tid før valet er det ikkje bra å dra dette i gang. Sett frå utsida kan det verke som vi leitar etter alternativ til ein sitjande rektor fordi styret er misfornøgd. Det ville vere forferdeleg om det skulle bli ettermælet for oss i denne saka her.

Studentrepresentant Victor Rovira Botnevik var bekymra for heilt andre effektar:

— Dersom vi kvart åttande år skal ha val med éin kandidat, kva slags rektorval har vi då? Eg forstår at vi må gjere jobben riktig, men eg trur vi alle ønsker eit levande universitetsdemokrati.

Botnevik var ein av dei fire som stemte for forslaget, som fall mot seks stemmer. 

Rektorvalet går normalt av stabelen i mars eller april. 

— Ingen formelle hindringar

Ifølgje leiar av Det sentrale valstyret ved UiB, jussprofessor Eirik Holmøyvik, ville det vere fullt mogleg for UiB-styret å opprette ein komité for å søke etter kandidatar. Han er einig i at det ideelt sett skulle ha blitt greia ut og etablert tidlegare.

— Men det er ingen formelle hindringar i vegen for å gjere det no, seier han til Khrono.

Professor Juridisk fakultet, Eirik Holmøyvik, er leiar av valstyret ved UiB, som har ansvaret for å sørge for at rektorvalet går rett for seg.

Holmøyvik meiner det kan vere gode grunnar til å opprette ein leitekomité, og viser til at Universitetet i Oslo har dette som ei regelfesta ordning ved rektorvala. I 2021 var han ein av dei som åtvara mot å opprette komité i Bergen, men han meiner situasjonen då var annleis.

— Den gongen var situasjonen at det var kjent at det var to kandidatar truleg ville stille til val. Slik er det ikkje i dag.

— Om eg skal uttale meg som jussprofessor, vil eg seie det er på tide å bestemme seg. Ein kan ikkje ha denne diskusjonen kvar gong. Eg meiner derfor det bør lagast ei sak etter valet som tar opp spørsmålet om det skal etablerast ein regelfesta søkekomité.

Retting 12.9.2024, kl. 2046: I saka stod det først at forslaget berre fekk to stemmer. Det rette skal vere at forslaget fall med fire mot seks stemmer. 

uib-styret tore tungodden styremøte rektorvalg 2025 rektorvalg nyheter inga berre universitetet i bergen uib
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS