— Den relativt lave valgdeltakelsen viser at vi ikke har vært flinke nok til å skape interesse for universitetsdemokrati og valg, sier sittende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Foto: Siri Øverland Eriksen
— Den relativt lave valgdeltakelsen viser at vi ikke har vært flinke nok til å skape interesse for universitetsdemokrati og valg, sier sittende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rektor tar selvkritikk etter lav valgdeltakelse

Etter lav valgdeltakelse i rektorvalget, tar sittende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, selvkritikk for at de ikke har vært flinke nok til å skape interesse for universitetsdemokratiet.

Publisert   Sist oppdatert

«Valgdeltakelsen i rektorvalget ved UiO ser ut til å ha vært marginalt lavere enn ved rektorvalget ved UiB - 17,36 prosent mot 17.5 prosent. Ikke noe å snakke om sier du kanskje, bare det at det var to profilerte team i Oslo og kun ett som stilte til valg i Bergen. Nesten verdt et forskningsprosjekt det der!», skrev avtroppende prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite, samme dag som det ble klart at Svein Stølen hadde vunnet rektorvalget over Jens Petter Graver ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI repliserte i tråden blant annet at: 

«Kanskje på tide å gå bort fra rektorvalg og la styret ansette rektor?»

Selvkritikk fra rektor Ottersen

Sittende rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo tar selvkritikk på den lave valgdeltakelsen: 

Det er de som har stemmeretten som må vise seg universitets-demokratiet
verdig.

Anne Lise Fimreite
Prorektor, Universitetet i Bergen

Jeg tror vi må skape flere debattarenaer for universitets-politikk og sette de akademiske verdiene høyere opp på den politiske dags-ordenen.

Ole Petter Ottersen
Rektor, Universitetet i Oslo

Valgt rektor er jo en antikvarisk ordning, og vil vel sannsynligvis forsvinne av seg selv.

Torger Reve
Tidl. rektor Handelshøyskolen BI

Jeg avholdt en forelesning for 150 studenter i går, og spurte hvor mange som hadde stemt. Bare en eller to rakk opp hånda. Det er tankevekkende

Per Morten Sandset
Påtroppende viserektor, Universitetet i Oslo

— Vi må vel ta noe selvkritikk her, for tallene taler. Den relativt lave valgdeltakelsen viser at vi ikke har vært flinke nok til å skape interesse for universitetsdemokrati og valg, sier han til Khrono. 

Hvis en sammenligner årets tall fra rektorvalget med tallene fra 2009 da det også var to team som stilte og rektor Ottersen ble valgt, så har valgdeltakelsen i alle grupper, både blant vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studentene, gått merkbart ned: 

På Universitetet i Oslo i 2009 var valgdeltakelsen på 24,5 prosent. Det er nedgang i alle velgergruppene fra 2009-2017:

  • Vitenskapelig ansatte: 61,2 prosent (2009) - 43,7 prosent (2017)
  • Tekn./adm: 52,7 prosent (2009) - 47,6 prosent (2017)
  • Studentene: 16,7 prosent (2009) - 10,0 prosent (2017) 

Fimreite: Tankekors

Også prorektor Anne Lise Fimreite i Bergen utdyper overfor Khrono at hun synes det er et tankekors med lav valgdeltakelse ved rektorvalg.

(Foto: På Høyden)

— Det er et super-tankekors med lav valgdeltakelse, sier hun og legger til at hun tidligere har vært klart for valgt rektor, men begynner nå å bli mer i tvil.

—  Jeg vet ikke helt om jeg er for valgt eller ansatt rektor lenger. Nå er jeg litt mer i tenkeboksen, sier hun. 

Da spørsmålet var oppe til debatt ved Universitetet i Bergen i fjor ble det flertall for fortsatt valgt rektor med knappest mulig margin, én stemmes overvekt. Mens ved Universitetet i Oslo var det et klart flertall, der bare én person i styret stemte for ansatt rektor, mens de 10 andre gikk for fortsatt rektorvalg.

Les også:

Flere sier at kanskje var de to rektorkandidatene ved UiO i år for like og derfor var det færre som stemte?

— Arbeiderpartiet og Høyre er jo ganske like de også, men vi stemmer jo likevel, sier Fimreite, og legger til:

— Man bør i alle fall diskutere om rektorvalg fortsatt er det beste. Men uansett er det elektoratet (de stemmebrerettigede red.mrk) som må vise om de er demokratiet verdig. Man kan ikke legge skylden for lav valgdeltakelse på de som faktisk stiller til valg. Det er de som har stemmeretten som må vise seg universitetsdemokratiet verdig, sier Fimreite. 

UiO-rektor Ottersen ikke fornøyd

— Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg ikke er fornøyd med valgdeltakelsen i rektorvalget ved UiO. Det blir galt å si at alt er såre vel,  sier avtroppende rektor Ole Petter Ottersen. 

Han er en sterk forsvarer av ordningen med valgt rektor i akademia. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det er ingen tvil om at jeg gjerne skulle sett både større engasjement og valgdeltakelse i rektorvalget også, slik jeg skriver i min blogg om studentdemokratiet, sier Ottersen. 

— Hva kan og bør gjøres for å bedre valgdeltakelsen? 

—  Jeg tror vi må skape flere debattarenaer for universitetspolitikk og sette de akademiske verdiene høyere opp på den politiske dagsordenen, sier Ottersen og legger til med referanse til de siste ukenes debatt om blant annet om diskusjonen rundt UiO-stipendiat Aksel Braanen Sterri og uttalelsene hans om mennesker med Downs syndrom og statssekretær Laabaks reaksjoner på dette:

— En av de viktigste oppgavene for et universitet er å hegne om meningsmangfoldet, også om de meningene som ikke til enhver tid oppfattes som politisk korrekte. Jeg mener dette best gjøres under valgt ledelse.

Les også: 

— Du har selv nettopp vært gjennom en rekrutteringsprosess til rektor i Sverige, burde vi vurdere en slik måte å rekruttere på i Norge også? 

— Jeg ønsker ikke å kommentere rekrutteringsprosessen i Sverige, men det jeg kan si er at debatten i Norge er veldig polarisert og svart/hvitt når det gjelder valgt eller ansatt rektor. Det er forskjellige systemer og det er mange steder i verden at det finnes ordninger hvor ansatte har en klar stemme i prosessen, sier Ottersen.

Reve: Antikvarisk ordning

— Valgt rektor er jo en antikvarisk ordning, og vil vel sannsynligvis forsvinne av seg selv, sier tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve. 

(Pressebilde BI)

— Hva tenker du om valgdeltakelsen ved de siste rektorvalgene?

— Valgdeltakelse er selvfølgelig et argument. Et demokrati blir jo vurdert etter valgdeltakelsen, sier Reve, som mener at særlig ordningen med at valgt rektor skal være sin egen styreleder er betenkelig. 

— Styret i en valgt modell blir jo mer som tillitsvalgte, og tidligere kalte man jo styrene for Kollegiet også. Man må modernisere de gamle universitetene også og innføre ansatt rektor. Den akademiske friheten er ikke truet med ansatt rektor. Styrene skal ikke legge seg oppi detaljer, de vedtar strategi og  driver økonomisk styring, sier Reve. 

Gundersen: For like kandidater

Professor Kristian Gundersen som også sitter som representant i styret ved Universitetet i Oslo er også klar. 

— Det var en skuffende lav valgdeltakelse ved UiO akkurat denne gangen, men det er veldig vanskelig å se en trend her, sier Gundersen. 

— Det er en nedgang fra 24,5 prosent i 2009 til  17,36 prosent i år?

— Ja, til ikke å være bare en gjenoppnevning er ikke dette bra. Jeg tror at årets kandidater ble for like - og så var det en veldig kjedelig valgkamp. Kandidatene kom med ulne svar og prøvde å ikke støte fra seg noen, sier han. 

— Jeg hadde ønsket meg en klarer profil av begge kandidatene. Nå la begge seg godt inn mot sentrum, mener Gundersen. 

— Kommer debatten om valgt eller ansatt ledelse opp igjen på UiO nå? 

— Nei, det tror jeg ikke. Den debatten handler jo ikke om valgdeltakelse, men om akademisk frihet. Hvem tør svekke denne ytterligere når post fakta-samfunnet truer?  

— Men hva med legitimiteten til de som er valgt? 

— Totalsummen av valgdeltakelse er lav, men hvis en ser på for eksempel andelen vitenskapelig ansatte som har stemt så ligger det i underkant av 50 prosent, og det er vel på linje med valgdeltakelsen i USA

Avskaffer ikke valget i USA

— Men bør ikke ambisjonene være høyere enn som så?

(Foto: Siri Ø. Eriksen)

— Jo, men vi vil vel ikke avskaffe valget i USA?

Gundersen ser at ordningen med valgt rektor er under press. Men han viser til at nyvalgt rektor Svein Stølen har sagt under valgkampen at han ikke ønsker noen ny debatt om dette i den kommende rektorperioden. 

— Vi kan ikke ha årlige opprivende debatter om konstitusjonelle spørsmål og kjerneverdier. Det tar oppmerksomheten bort fra viktigere ting, det merker vi som sitter i styret, sier professor Gundersen. 

Haugstad: Skuffende

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet viser til et innlegg bestilt fra Forskerforum og brukt andre steder, hvor han reflekterer over kriterier for at et valg skal ha legitimitet.

Les også: Tre forutsetninger for at rektorvalg er legitime

— Det innlegget gjelder jo fortsatt. Konklusjonen var at kun en kandidat og tilhørende lav valgoppslutning ikke behøver rokke ved legitimiteten når vi snakker om gjenvalg, sier han i en kommentar til Khrono. 

Han slutter seg til de andre som mener at valgdeltakelsen ved rektorvalget ved Universitetet i Oslo var skuffende: 

— For UiO var det jo ikke gjenvalg. Mitt inntrykk er at valgkampen foregikk mellom to team som løftet vesentlige saker på dagsorden og at det var en god debatt om sentrale forhold. Slik sett er det skuffende at ikke valgdeltagelsen var høyere, sier han, men legger til: 

— Jeg er imidlertid ikke i tvil om at den valgte rektor vil ha høy legitimitet, og slik ville det selvsagt vært om den andre kandidaten vant også.

Debatten om ansatt eller valgt rektor gikk høyt i universitets- og høgskolesektoren i 2015 da regjeringen foreslo å endre universitets- og høgskoleloven til at ansatt rektor skal være normalmodell, mens valgt rektor eventuelt kan vedtas av institusjonens styre.

Les også: Pinseopprør mot statsråd Isaksen

— Det er en bevisst politisk avgjørelse å la universitetene og høgskolene bestemme valgt eller tilsatt ledelse selv. Det finnes styrker og svakheter ved begge ordninger, og vi har ment, og mener, at dette spørsmålet avgjøres best av det enkelte universitet eller høgskole, sier Haugstad.

Svak deltakelse blant studentene

Universitas har også en sak som viser at valgoppslutningen blant studentene ved Universitetet i Oslo var den laveste på 16 år. 10 prosent av studentene stemte og det er en nedgang på fire prosentpoeng fra 2013, hele sju prosentpoeng fra 2009 og to prosentpoeng fra 2005.

Påtroppende viserektor Per Morten Sandset sier til studentavisen samme dag som valgresultatet ble klart, at han synes det er problematisk at så få studenter avgir stemme, og er som følge av dette bekymret for universitetsdemokratiet.

— Jeg avholdt en forelesning for 150 studenter i går, og spurte hvor mange som hadde stemt. Bare en eller to rakk opp hånda. Det er tankevekkende, sier den nye viserektoren.

Også påtroppende rektor Svein Stølen sier at han gjerne skulle sett valgdeltakelsen fra studentene høyere. Han er fornøyd med å ha vunnet valget blant begge grupper av ansatte, mens Hans Petter Graver fikk flest stemmer blant studentene: 

— Jeg skulle gjerne hatt tallet høyere. Delvis kan vi gjøre noe med det, men studentene må også la seg engasjere. Vi vil jobbe hardt med læringsmiljø, og forhåpentligvis vil studentene merke forskjellen, sier den nyvalgte rektoren.