rektor om akademisk frihet

— Det er ikke amerikanske tilstander i norsk akademia

— Vi trenger ikke å importere problemer som vi ikke har, og det er viktig at vi kan si ting som kan føles utfordrende og vondt, mener rektor Svein Stølen.

Det skal være høyt under taket ved Universitetet i Oslo, sier rektor Svein Stølen, som ikke har sansen for at man importerer problemstillinger som ikke passer i norsk akademia.
Det skal være høyt under taket ved Universitetet i Oslo, sier rektor Svein Stølen, som ikke har sansen for at man importerer problemstillinger som ikke passer i norsk akademia.
Publisert Oppdatert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Det er åpenbart stor forskjell på norske og amerikanske forhold, men i det siste har vi sett tendenser til at den akademiske friheten er under press også i deler av norsk akademia», skrev professorene Torkel Brekke og Janicke Heldal i en kronikk i Aftenposten tidligere denne måneden.

De viste blant annet til diskusjonene ved Kunsthøgskolen i Oslo, med utgangspunkt i identitetspolitikk, Black Lifes Matter-bevegelsen, avkolonialisering, mangfold, sexisme og rasisme.

Utfordret på tydelighet

Kronikkforfatterne utfordret landets universitetsledere til å bli enda tydeligere i sitt forsvar for akademisk frihet.

Så langt har vi kun registrert én leder som har svart på utfordringen. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, svarte med en blogg og innlegg før helga.

Nå har Khrono utfordret rektoren videre, ikke minst til å være enda mer konkret.

Khrono møtte rektor Svein Stølen mandag kveld - et steinkast fra Botanisk hage i Oslo.

— Vi sitter på kafé. Men egentlig så burde dette intervjuet funnet sted på en «rasistisk» benk dedikert den noe omstridte svenske botanikeren og «blomsterkongen» Carl von Linné i UiOs Botaniske hage?

— Det der er en sak som er blåst ut av proporsjoner.

— Men ingen ved UiO har så langt ønsket å uttale seg om benken eller dedikasjonen sponset av Sparebankstiftelsen, bør fjernes eller ikke slik politikere i bydel Gamle Oslo ønsker?

— Jo, jeg har svart Uniforum, og der sier jeg at benken markerer en viktig del av vitenskapens historie. Vi prøver nå aktivt å få tak i henvendelsen fra bydelen for å svare raskt. Det er viktig å påpeke at Botanisk hage er en vitenskapelig samling og ikke en park. Benken må sees i lys av de vitenskapelige samlingene.

— Hvorfor bruke tid på dette? Kan du ikke bare avblåse debatten om benken og/eller plaketten skal fjernes, nå - med en gang?

— Kanskje det...: Jeg tror nok benken skal stå, men kanskje må vi vurdere hva som står på plaketten. Her må fagfolkene ved Naturhistorisk museum få være med å belyse problemstillingen.

Frykter ikke for omdømmet

— Takk. Da blir sannsynligvis Linné-benken bevart og historien om den rasistiske botanikeren forklart. Frykter du for UiOs omdømme i denne saken?

— UiOs omdømme har ikke spilt noen rolle når jeg har valgt å ikke uttale meg om benken før nå. Linné var en stor biolog – benken er plassert i hagen. Arbeidet han er historisk viktig. Samtidig er hans mørkere sider både godt kjent og mye diskutert. Jeg må si at jeg er overrasket over hvor stor spredning og omtale denne saken har fått.

— Omdømmetenkning slik det ofte forstås må generelt ikke prege universitetene. Er det ett omdømme vi skal ha så er det å være et universitet hvor det er tydelige kunnskapsbaserte meningsbrytninger. Våre forskere har akademisk frihet og ytringsfrihet. Deres meninger og forståelse hefter ved dem selv og ikke ved UiO. Sånn skal og må det være.

— På en skala fra 1-10 - der 10 er viktigst. Hvor viktig er den akademiske friheten og ytringsfriheten ved universitetene?

— Du får ikke meg til å sette karakter på akademisk frihet. Dette er hele essensen ved et universitet: Det er ikke et universitet hvis det ikke er akademisk frihet. Og ytringsfrihet? Det er helt sentralt.

— Finnes det grenser for ytringsfriheten ved Universitetet i Oslo?

— Det går en grense for hva som er lovlige ytringer, man må holde ytringene innenfor regelverket.

Rasismeparagrafen

— Det pågår en underskriftskampanje for å få fjernet den såkalte rasismeparagrafen - slik man i sin tid fikk fjernet blasfemiparagrafen. Hva tenker du om det?

— Jeg har ingen sterk mening om rasismeparagrafen bør finnes eller ikke. Den er der. Og jeg må som rektor forholde meg til den. Det er gjeldende lovverk som setter grensene for ytringsfriheten og innenfor dette må debatten foregå.

— Men du personlig - hva mener du der?

— Jeg kan ikke blande rollene som Svein personlig og rektorrollen. Og jeg er forsiktig med hvordan jeg uttaler meg, særlig når det gjelder saker eller ytringer som er vanskelige eller kontroversielle.

— Kommer rollene som Svein og rektor ofte i konflikt med hverandre?

— Nei, men hvis du går inn i en sak som rektor, så påvirker det selvsagt debatter. Jeg har ikke en overdommerrolle, hvor min personlige mening er viktigere enn andres. Og det har jeg ikke noe ønske om. Derfor må jeg være forsiktig. Jeg skal legge til rette for et åpent ytringsrom for kunnskapsbasert meningsbrytning.

Debatt Saugstad vs Gule

— Kunne du tenkt deg å gå inn i debatten mellom UiO-professor Jens Saugstad og førsteamanuensis ved OsloMet, Lars Gule? Gule har tordnet mot filosofen Saugstad og ment han er uetisk i sin facebookoppdatering om flyktningnene i Moria-leiren.

— Det kunne ikke falle meg inn å stoppe den debatten, hvis du tenker på det?

— Men kunne du valgt side i debatten?

— Jeg har ingen mening om hvem som skal ha rett av de to. Dette er debatter som vi skal og må tåle i akademia.

— Men hva mener du om formen på debatten? Det går en kule varmt?

— Det hjelper antakeligvis ikke på debatten med den tøffe formen den har. Mange sterke meninger har føket fram og tilbake. Men vi skal ha et stort ytringsrom - vi skal ha det høyt under taket og det er bra at folk diskuterer. Ytringer bør møtes med ytringer.

Avkolonisering

— Så - enda mer konkret: Avkolonisering. Er det nødvendig å avkolonisere akademia og høyere utdanning?

— Avkolonisering er et symboltungt ord og fører fort folk ned i skyttergravene.

— For to år siden ønsket du ikke å bruke ordet i det hele tatt, men foretrakk «mangfold»?

– Jeg er for mangfold. Også på pensum. Men som rektor er det jo ikke jeg som reviderer pensum. Men slik revisjon er noe universitetene og fagfolkene lokalt har holdt på med siden 1950-tallet. Ta for eksempel afrikansk historie, hvis den kun hadde vært skrevet av belgiere og briter, hadde ikke det vært bra. Dette er og må være en kontinuerlig debatt i fagmiljøene.

— Men enkelte mener at avkolonisering setter den akademiske friheten i fare. Vitenskapelig ansatte må selv få lov til å bestemme hva og hvordan de skal undervise?

— Ord som avkolonisering setter ofte debatten ut av spill. Revidering av pensum er dagligdags, ingen er upåvirket av det som skjer i samfunnet rundt oss. Våre professorer lever ikke isolerte liv, men er del av et lokal og global akademisk fellesskap. Men ordet er utfordrende. Det får bestemte tolkninger - og det er uheldig. Det gjelder ofte i en del av begrepene og debattene som importeres fra andre land med ulike akademiske utfordringer, til Norge.

Importerte begreper

— Hva mener du?

— Jeg mener at store deler av debatten rundt amerikanske importerte begreper ikke reflekterer norsk akademia i stor grad. Når det gjelder krenking, «safe spaces», snøfnuggstudentene og påstander om et trangere rom for ytringer og akademisk frihet, så kjenner jeg meg ikke igjen i det. Dette er ikke noe stort problem, verken ved Universitetet i Oslo eller norsk akademia. Vi må passe oss for å importere konstruerte problemer som ikke gjelder oss.

— Og...?

— Samtidig må vi kontinuerlig arbeide for å holde ytringskulturen ved like. Kunnskapsbaserte meningsbrytninger er helt essensielt. Det er alltid et press på akademisk frihet; internt også i noen grad, men også fra politikere, fra samfunnet forøvrig. Her må vi kontinuerlig arbeide mot disse innskrenkingene og ikke gi etter.

— Så når universitetsledere utfordres til å vurdere et Chicago Statement - der man gjør det klart at «safe spaces» og «trigger warnings» ikke er aktuelt, så er er det ingenting for Universitetet i Oslo?

— Nei, jeg ser ikke behovet. Vi har akademisk frihet, ytringsfrihet og stor takhøyde. Vi trenger ikke å importere problemer som vi ikke har, og det er viktig at vi kan si ting som kan føles utfordrende og vondt. Også i forelesninger. Jeg har ikke mottatt et eneste krav om det som på svakt norsk kalles «safe spaces» eller «trigger warnings». Kommer det så skal det avises tydelig og kontant.

Ingen snøfnugg-studenter

— Og ved Universitetet i Oslo har man ingen såkalte lettkrenkede snøfnugg-studenter?

— Nei, ingen som jeg har møtt. Jeg må si jeg er oppriktig imponert over studentene våre. De skal lære seg å stå i debatt, tåle konflikter og uenighet, og ikke minst: Våge å bruke stemmen og delta i diskusjoner for å si hva de mener. Jeg synes de gjør det.

— Så ingen behov for trygge steder og påminnelser om at man må tåle å bli krenket?

— Nei, vi har ikke amerikanske tilstander i Norge. Vi står i alt dette i det daglige, vi praktiserer det. Og det er bra. Slik skal det være. Det hender jeg hører og ser ytringer jeg er sterkt uenig i, og de kan til og med være ubehagelige, men slik må det og skal det være.

Tyskervits og Eikrem-sak

— Og Eikrem-saken ved NTNU for eksempel - den handler nå om at universitetets ledelse bruker store ressurser for å bevise påstander om at en ansatt har spredd hatefulle ytringer via universitetets pc?

— Eikrem-saken er en krevende sak, og jeg ønsker ikke å legge meg opp i andre universiteters konflikter. Men jeg tror det kan være lurt å skille på ting som blir gjort og sagt privat - og i jobbsammenheng.

— Og ansatte ved Universitetet i Oslo, de kan bruke universitetets pc-er i privat sammenheng også?

— Ja, absolutt - det er helt naturlig og noe jeg tror nesten alle i akademia gjør.

— Og mens vi først oppholder oss hos kollegene dine: Hva hvis en UiO-professor forteller en dårlig vits om tyskere for eksempel?

— Her er det absolutt lov med vitser - også dårlige vitser - og humor. Men jeg er mer opptatt av at meningsbrytningen er basert på kunnskapsbaserte faglige diskusjoner.

Litt tull og tøys

— Du har vel strengt tatt drevet med humor og vitsing selv...?

— Jeg har alltid brukt meg selv i undervisningen og da kan det jo fort også bli litt tull og tøys. En tidligere student skrev på facebook at jeg hadde gitt henne en prøve til kjemisk analyse som ikke var mulig å løse; en blanding av kaffe og sjokolade. Hun strevde lenge og ble siste person på labben, før jeg røpet at vi bare ertet henne. Men konteksten gjorde at dette ikke var problematisk. Det var siste laboratorieøvelse i et langt semester, og vi hadde blitt godt kjent. Jeg var også da langt yngre. Det er også en dimensjon, og jeg visste at hun tålte det. Hun utsatte vel også meg for practical jokes, for å si det sånn.

— Man må være forsiktig, og det er en balansegang. Det er en asymmetri man ikke kan glemme mellom student og universitetslærer. Og til sjuende og sist var vi svært seriøse faglig.

— Og ingen ble krenket?

— Ingen ble krenket. Men alt er selvfølgelig avhengig av konteksten og trygge rammer. Det meste handler om kontekst.

Endringslogg: Saken er er oppdatert 22.09.2020 kl. 22.20 med en presisering om at Lars Gule er førsteamanuensis ved OsloMet.

Så er saken oppdatert 23.09.2020 kl.17.26 med korrekt skrivemåte av Linné.

Powered by Labrador CMS