«Rasistisk» benk skal stå

Etter at bydelspolitikerne i Gamle Oslo fredag vedtok at dedikasjonen til Carl von Linné på en benk i Botanisk hage bør fjernes, har debatten om benkens plass i hagen rast.

Nå har ledelsen ved Naturhistorisk museum diskutert saken og tatt en beslutning.

— Vi har en benk. Den står der og vi ser ikke at det er aktuelt å fjerne den som respons på det som kom fra bydelsutvalget, sier fungerende museumsdirektør Jan Lifjeld til Khrono.

Det samme sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, til Khrono.

— Jeg tror nok benken skal stå, men kanskje må vi vurdere hva som står på plaketten, sier Stølen.

Markerer et startpunkt

I går møttes blant annet politikere i Dagsnytt 18 på NRK. Der gjorde to av debattantene, blant annet fra SV, det klart at benken bør fjernes eller flyttes. SVs Stian Antonsen uttalte blant annet at benken står i Botanisk hage kun som en hyllest.

Det er imidlertid ikke museumsledelsen enig i.

— Benken skal stå fordi den står der i en kontekst, og den står der fordi den er relevant for funksjonen Botanisk hage har. Den står ikke hvor som helst, den står der hvor plantene er satt i system, sier Lifjeld.

Han forteller at vitenskapen om sammenhengen mellom plantearter er under utvikling, og at Linné med det vi vet i dag langt på vei er utdatert.

— Men Linné var en pionér som lagde et system for navnsetting med latinske navn og vurdering av arter. At han er utdatert viser at vitenskapen er utviklet over tid, og Linné-benken markerer et startpunkt for klassifiering av planter og arter, forklarer Lifjeld.

Ønsker debatt velkommen ved universitetet forøvrig

Han understreker at Naturhistorisk museum ikke ønsker å skjule at Linné eller andre har ment eller skrevet noe man mener er forkastelig i dag.

— Denne debatten har belyst en annen viktig side av Linné som kanskje ikke alle har vært klar over, og det har vært opplysende. Det har vist at vi kan fortelle om andre ting som har med vitenskapen å gjøre, for eksempel forholdet mellom rasisme og vitenskap. Det er noe som kan høre hjemme ved et universitet, som kan drøftes innen andre disipliner som idéhistorie, for eksempel. Og vi har mange ansatte som allerede har skrevet om de mørke sidene ved flere av våre historiske vitenskapspersoner, sier Lifjeld.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener saken er blåst ut av proporsjoner, men sier seg langt på vei enig med Lifjells vurderinger.

— Det er viktig å påpeke at Botanisk hage er en vitenskapelig samling og ikke en park. Benken må sees i lys av de vitenskapelige samlingene, og benken markerer også en viktig del av vitenskapens historie, sier Stølen.

Stølen åpner for at plaketten kan endres, men sier det er fagfolkene ved Naturhistorisk museum som må se på det.

— Kan det være aktuelt å revidere teksten på plaketten da, slik som andre har tatt til orde for, Lifjeld?

— Vi kan sikkert se på plaketten, for hvis man kommer hit uten å lese den er det kanskje vnskelig å skjønne sammenhengen mellom benken og hagen. Ved å lese den, bør man kunne forstå hvilken kontekst benken står i — og den er tilegnet ham for hans bidrag til vitenskap og botanikk.