Steile fronter i debatten om avkolonisering av akademia

(Saken er oppdatert med lenker til Klassekampens saker om temaet i sommer, samt SAIH sitt opptak fra seminar.).

Følg debatten her (NB! Streamingen er vridd i starten, men rettes opp ganske raskt. Kilde: SAIH):

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) har fått bøtter med kjeft og kritikk etter at årsmøtet deres i i april i år vedtok en resolusjon om «Avkolonisering av høyere utdanning».

Institutt for fredsforskning (PRIO) arrangerte møte om samme tema i juni i år, og siden har debatten gått høyt i ulike medier.

Debattantene er verken enige om eventuelle konsekvenser av en avkolonisering eller hvordan man faktisk skal forstå begrepet «avkolonisering».

• Les også: Ja til kunnskap og flere perspektiver i norsk akademia

Rektorer bruker ikke «avkolonisering»

Rektoratet ved Universitetet i Oslo ønsker ikke å forholde seg til begrepet overhode, men mener debatten bør handle om mangfold i akademia, flere vitenskapelig ansatte tar til orde for boikott av SAIH-tieren og at ideologien som ligger bak avkolonisering truer universitetene.

Fire andre universitetsrektorer skrev i forrige uke at nye ideer ikke truer universitetene. Men heller ikke de brukte begrepet avkolonisering.

Verktøy for undertrykking

«Utdanning er et viktig verktøy for å oppnå frigjøring, men gjennom historien har vi sett mange eksempler på at utdanning også har vært et verktøy for undertrykkelse. Kolonimakter brukte utdanning for å dominere, gjennom å fremstille koloniherrenes språk, kultur og verdensforståelse som det eneste gyldige. I dag finner man fortsatt eksempler på det samme ensidige synet på kunnskaps- og verdensforståelse i akademia. » heter det i SAIHs opprinnelige resolusjon.

Videre skriver de:

«I Latin-Amerika kjemper urfolksorganisasjoner i flere av landene hvor SAIH har partnere for anerkjennelse av høyere utdanning på deres egne premisser. I Sør-Afrika ble Rhodes Must Fall-kampanjen ved Cape Town University i 2015 et bilde på studenters og akademikeres ønske om å ta et oppgjør med institusjonell rasisme ved landets universiteter. I Norge ser vi også et behov for mer nyansert kunnskapsformidling i akademia. Et av SAIHs tematiske satsingsområder for de kommende årene er rettferdig høyere utdanning, og at høyere utdanning skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. I dette arbeidet er støtte til studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning svært viktig.»

Solidaritet til grunnverdiene

En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo; Jens Saugstad, Janne Haaland Matlary, Stig S. Frøland, Kjell Madsen, Reidun Sirevåg og Inger Nygaard Preus har reagert sterkt på resolusjonen og mener at avkoloniseringsideologien SAIH tar til orde for truer universitetene . De ber også om at ordningen med å betale en avgift (SAIH-tierne) via semesteravgiften må revurderes etter dette utspillet.

«Vi mener at vitenskapelig ansattes og studenters solidaritet først og fremst må gjelde universitetets grunnverdier. Selvsagt skal studentene oppøves til kritisk tenkning, men dette må skje uten ideologiske føringer fra noe hold, for eksempel i form av SAIHs krav om avdekking av påståtte 'skjeve maktstrukturer», skriver Saugstad og de øvrige UiO-ansatte i innlegget.

Saugstad er også intervjuet i Klassekampen om saken i sommer og er i samme avis blitt kritisert av Prio-forsker Ida R. Birkvad for sin arrogante holdning til spørsmålet.

Det var Klassekampen som startet mediedebatten om avkolonisering i sommer.

De oppfordret også rektoratene ved landets universiteter til å redegjøre for hvordan de stiller seg til kravet om «avkolonisering av akademia», og avklare om de mener at særordningen med SAIH-tierne kan forsvares i lys av resolusjonen.

En hån mot engasjement

SAIH-leder Beathe Øgård mener at kritikk av SAIH-tierne er «en hån» mot «norske studenters engasjement for internasjonal solidaritet» og skriver på SAIHs nettsider: «de bidrar bare til å dra denne debatten ned i søla».

Professor Jens Saugstad og hans meningsfeller mener at vitenskapelig ansattes og studenters solidaritet først og fremst må gjelde universitetets grunnverdier:

«Selvsagt skal studentene oppøves til kritisk tenkning, men dette må skje uten ideologiske føringer fra noe hold, for eksempel i form av SAIHs krav om avdekking av påståtte «skjeve maktstrukturer», heter det i et annet innlegg.

Også UiO-professor Kristian Gundersen har meldt seg på debatten og mener ifølge Universitas at utspillet er «helt på trynet»:

— Dette er en politisk kontroversiell sak. De kan ikke mene noe så ekstremt om en alternativ epistemologi og samtidig være et nøytralt hjelpefond, sier han til avisen.

Oppklaringsseminar tirsdag

Tirsdag arrangerer Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpeorganisasjon (SAIH) seminar på Universitetet i Oslo hvor de skal gjøre et forsøk på å klargjøre begrepsbruken.

Fredforskingsinstituttet hadde et lignende seminar i begynnelsen av juni og etter det har debatten gått høyt i ulike medier. Under tittelen «Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia» , skrev Ida Roland Birkvad og Cindy Horst i Aftenposten.

— Vi ser at det er lite konsensus i debatten. På seminaret tirsdag ønsker vi å styrke kunnskapen om, og få større forståelse for avkolonisering og ta debatten tilbake, sier SAIH-leder Beathe Øgård til Khrono.

I panelet tirsdag sitter Rebecca Scheer som er litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo, forsker Cindy Horst fra PRIO, Tor A. Benjaminsen, professor ved NMBU og postdoc Maria Guzman-Gallegos fra Universitetet i Oslo.

De har alle ifølge annonsen for seminaret jobbet med avkolonisering.

• Les også: Kunnskap om kjønn må avkoloniseres

Bommet på begrepsbruk?

— Rektor Stølen og prorektor Bjørnerud Mo ved UiO ønsker ikke å bruke begrepet «avkolonisering» i det hele tatt, men heller snakke om mangfold. Har dere bommet på begrepsbruken i denne debatten?

— Flere har kommet med konstruktive innspill i debatten. Samtidig er det viktig for oss at debatten ikke bare handler om mangfold. Debatten om avkolonisering er større enn bare mangfold. Den handler om ulike maktstrukturer i akademia om rekruttering og om pensum, sier Beathe Øgård til Khrono. Hun minner om at Norge har en egen kolonihistorie i forhold til samene, for eksempel.

— Men det er viktig for oss at avkolonisering må skje på akademikernes egne premisser og utifra lokal kontekst. Vi ønsker å øke bevisstheten rundt temaet og at akademikerne selv blir bevisste på sitt fagfelt og sitt fakultet, sier hun og forteller flere allerede har startet slike prosesser.

Relativisme og objektiv sannhet

Om kritikken sier hun:

— Jeg opplever at det er et skille her. De som kommer fra humaniora og samfunnsfag er mer støttende til tankegangen, mens de fra de mer tradisjonelle realfagene, som biologi og medisin trekker debatten inn i en større vitenskapsteoretisk diskusjon som utfordrer relativismen og tviholder på ideen om en objektiv sannhet, sier hun.

Misforstår med vilje

Øgård mener at det virker som om flere av kritikerne bevisst mistolker SAIHs utspill og innholdet i resolusjonen.

— Diskusjon om urfolksproblematikk og kunnskapssyn har vært lite framme i akademia. Men det er på sidelinjen å snakke om at nesehornpulver eller groblader skal erstatte vestlig medisin. Det er langt ifra det vi har tatt til orde for i resolusjonen.

Sist uke tok fire universitetsrektorer utfordringen og ga langt på vei støtte til SAIHs utfordring til debatt, selv om heller ikke Gunnar Bovim (NTNU), Dag Rune Olsen (Universitetet i Bergen), Anne Husebekk (UiT Norges arktisek universitet) og Mari Sundli Tveit (NMBU) brukte ordet avkolonisering i et kortinnlegg i Aftenposten.

Rektorer: Universitetene trues ikke

Men de understreket at universitetene ikke trues av ideer utenfra.

«Et ­universitet står seg på å være selvkritisk og åpent for nye ­ideer. Øgård sier: «For oss handler ikke debatten om å endre vitenskapens prinsipper og metoder eller erstatte vestlige universitetstradisjoner, men om å anerkjenne at andre perspektiver og kunnskapssystemer kan ha verdi.» Det bør hun bli trodd på og respektert for», skrev de fire.

To vil ha pengene tilbake

Flere vitenskapelig ansatte har tatt til orde for at SAIH-tieren bør boikottes og kuttes som følge av det de mener er SAIHs ideologiske ståsted.

— Har dere merket nedgang i den økonomiske støtten og færre SAIH-tiere i høst?

— Det er for tidlig å si noe om dette ennå. Først om et par måneder vil vi ha full oversikt over det, det er jo kort tid siden semesteravgiften ble betalt. Vi har hatt et par henvendelser fra folk som ønsker å få pengene sine tilbake, men vi har også fått positive tilbakemeldinger og flere som har gitt enkeltdonasjoner til oss som støttebidrag, sier Øgård.

— Forsto dere at denne debatten kunne engasjere så sterkt som den gjør?

— Det er veldig morsomt med debatt, da. Men det er overraskende at denne debatten har gått så lenge og at så mange har engasjert seg. Jeg mener at det betyr at det er en nødvendig debatt å ta og bra å få diskutert temaet i norsk offentlighet, sier Øgård.

Les også: Studentene betaler mye mer til SAIH enn de ansatte​