Debatt ● bendik bygstad

Derfor synker produktiv­i­teten i universitets- og høgskolesektoren

Den tiden vitenskapelig ansatte bruker på å prøve å lære seg stadig flere plattformer forblir en skjult transaksjonskostnad. I tillegg til irritasjon og lavere motivasjon.

Innlæring av stadig nye IT-systemer er en av faktorene som går på bekostning av universitetenes kjerneoppgaver, forskning og undervisning, skriver professor Bendik Bygstad (UiO)
Bendik Bygstad
Professor Bendik Bygstad
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I boken The Collapse of Complex Societies viser den britiske arkeologen Joseph Tainter hvordan historiske sivilisasjoner kollapser, og utvikler en generell teori om dette. Tainter forklarer kollaps (forenklet) gjennom synkende produktivitet etter hvert som kompleksiteten i et samfunn øker, noe han viser også gjelder moderne samfunn.

Et illustrerende eksempel er det amerikanske helsevesenet, som gjennom medisinsk utvikling tilbyr stadig mer avanserte - og dyrere - tjenester, men samlet sett fører dette ikke til særlig bedre folkehelse. Kurven for samfunnsmessig avkastning er synkende.

Hva har dette med det norske utdanningssystemet å gjøre? Ganske mye. I en fornøyelig artikkel i Forskerforum 9. desember («Jeg ønsker meg en sekretær til jul») refererer Oddveig Storstad sin anonyme kollega:

«Om jeg er på Tinder?? Nei, jeg har mer enn nok med å komme meg på Inspera»

Hun må forholde seg til 18 ulike IT-systemer (Inspera, Cristin, Leganto etc), og viser at den tiden vitenskapelig ansatte bruker på å prøve å lære seg stadig flere plattformer kommer ikke fram i noe regnskap, men forblir en skjult transaksjonskostnad. I tillegg til irritasjon og lavere motivasjon.

Hva går dette ut over? Svaret er enkelt – det er kjerneoppgavene undervisning og forskning. Og problemet er ikke bare nye IT-løsninger, det er en lang rekke nye oppgaver (hver av dem isolert sett fornuftig) som vi er pålagt å utføre.

Jeg skal nå beskrive noen av dem, og bruke Tainters kompleksitetsanalyse til å forklare hvorfor produktiviteten i sektoren er synkende. Hvert tiltak er i og for seg vel begrunnet, men summen av dem fører oss i en nedadgående spiral av kompleksitet.

IT-systemer (LMSer, eksamenssystemer, biblioteksystemer...)

God hensikt: LMSene gir oss verktøy til å undervise digitalt, og gi studentene faglig innhold. Eksamenssystemet Inspera tilbyr studentene digital eksamen, og koordinerer sensur. Biblioteksstemet Leganto holder orden på pensum, og informerer bokhandelen.

Nyeste artikler

Mest lest

Økt kompleksitet gir synkende avkastning fordi det er alt for mange systemer, og de fleste er dårlig designet. Eksempel: For å klare å bruke et LMS som Canvas, må vi lærere (de fleste med doktorgrad) delta på ett eller flere kurs, og selv etterpå klarer vi bare å bruke de enkleste delene av det.

Et annet eksempel: Eksamenssystemet Inspera, som vi også må på kurs i, krever et utall eposter og telefonsamtaler når man er sensor på et annet studiested. Disse løsningene er uakseptabelt kompliserte. Til sammenligning: Hvem trenger kurs i Facebook eller nettbank?

Sensur

God hensikt: Det blir stadig flere krav til sensur. Fra før brukes ekstern sensor på større oppgaver, nylig ble det krav om to sensorer på alle kurs. Det er også krav om skriftlig sensorveiledning. Klageordningene, dvs. håndteringen av studentens klage på karakter, er omfattende, mye brukt, og det kreves en ny kommisjon for hver klage. Disse tiltakene er i hovedsak innført for å sikre studentenes rettssikkerhet i utdanningen.

Økt kompleksitet gir synkende avkastning fordi disse ordningene overfører mye ressurser fra undervisning til vurdering, som prorektor Reitan ved NTNU påpeker. I praksis betyr disse kravene mye IT-plunder og kommunikasjon for alle involverte. På grunn av økende antall tiltak blir det stadig mer krevende for foreleser å holde styr på hva som skal gjøres, og endel blir i praksis ikke gjort som pålagt.

Universell utforming

God hensikt: Universell utforming skal gi alle brukergrupper tilgang til (i prinsippet) samme løsning. I tillegg skal det legges til rette for studenter med særskilte behov i læringsmiljøet. I UiOs veileder står det «Begrepet læringsmiljø omfatter alle de institusjonelle og organisatoriske betingelser som skal bidra til studentens læring. Det vil si fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, velferd og faglig og pedagogisk kvalitet.»

Økt kompleksitet gir synkende avkastning fordi kravene i praksis hele tiden utvides. For å ta ett enkelt eksempel, som har stor betydning for oss forelesere: Gjennom Covid-pandemien har vi i økende grad gjort opptak av forelesninger, eller laget ferdiginnspilte videoer.

Dette er i seg selv krevende, særlig når det forventes hybrid undervisning, der noen studenter er i auditoriet og noen på Zoom. Men vi blir nå også pålagt å tekste disse opptakene. Ord for ord. Dette er en drakonisk jobb som tar mye ressurser, og er til nytte for svært få. Og det kommer høyst sannsynlig enda flere krav på dette området.

Evaluering

God hensikt: Evalueringer skal sikre at nivået på institusjonens forskning og utdanning er høyt, og gi tilbakemeldinger som kan brukes i forbedringsarbeidet. Det gjennomføres jevnlig en rekke slike evalueringer, både interne og eksterne. I tillegg kommer flere studentevalueringer, bl.a. Studiebarometeret.

Økt kompleksitet gir synkende avkastning fordi det er for mange evalueringer, de er stadig mer kostbare i forhold til resultat, og resultatene brukes lite. De eksterne evalueringene er svært omfattende, ofte med internasjonale paneler og omfattende dokumentasjon. Hver enkelt koster flere millioner. Men konklusjonene blir ofte bestridt lokalt, foreslåtte tiltak er ikke bindende, og det skjer lite oppfølging, før neste evaluering kommer.

Studentevalueringene har jevnt over så lav deltakelse at resultatene er lite verdt. Og både professorer og studenter er lei av å stadig bli bedt om å svare på en mengde detaljerte spørsmål.

Disse eksemplene har det samme mønster: Gode intensjoner fører til for mange tiltak, uten at konsekvensene vurderes kritisk. Lovgivere, administrasjoner og interessegrupper promoterer bilder av en tenkt idealtilstand, og avveier ikke nytte mot kostnad.

Mange av tiltakene er meget kostbare, både i penger og i ansattes tid. Resultatet er økende kompleksitet, med mer administrasjon og lavere avkastning som resultat. Konsekvensen er foreløpig ikke kollaps, men lavere produktivitet i kjerneoppgavene undervisning og forskning, og et dårligere og mer stresset arbeidsmiljø.

Sett fra den enkelte forsker synes disse kreftene overveldende, og klaging fører til lite. Som akademikere burde vi ha både kunnskap og mot til å bekjempe den økende kompleksiteten, men vi er for dårlig organisert, og fagforeningene er lite engasjerte. Mange reagerer med kynisme: - De styrende får holde på, jeg gjør minst mulig av det pålagte, og håper å slippe unna til jeg går av med pensjon.

Men hva med et forskningsprogram? Det kunne for eksempel ha som mål å finne ut:

  • Hvor stort er det samlede trykket av administrative oppgaver for universitetsansatte, og hvilke strategier kan minske det?
  • Hvordan kan sektoren få færre, men bedre, IT-løsninger?
  • Hvordan kan vi stanse utviklingen der administrasjon hele tiden vokser raskere enn kjernevirksomheten?
  • Overordnet: Hvordan kan vi øke produktiviteten i UH-sektoren?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

bendik bygstad organisasjonsteori meninger komplekse organisasjoner kollaps joseph tainter it høyere utdanning debatt the collapse of complex societies administrasjon universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS