Derfor har en tredjedel vurdert å slutte i akademia

Forskerforbundet har stilt 13.800 medlemmer spørsmål om forskeryrkets attraktivitet. 4306 vitenskapelig ansatte har svart på undersøkelsen, og nå er resultatet klart, skriver Forskerforum.

Tallene viser blant annet at en av tre faste ansatte enten har søkt seg bort eller har vurdert å slutte i akademia.

Hvorfor? Arbeidspress og lønn, blant annet.

Vagstad: — Ikke overrasket

Blant postdoktorer som er spurt, vil hele fire av fem ikke anbefale unge å satse på en karriere innen forskning og høyere utdanning.

Leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen (UiB), Steinar Vagstad, merker seg spesielt det sistnevnte tallet.

— Jeg er ikke overrasket. Hvis det er en gruppe som virkelig har sakket akterut når det gjelder lønn og arbeidsvilkår de siste ti årene, så er det nettopp postdoktorene, sier Vagstad til Khrono.

Han peker på at de som går inn i en postdoktorstilling, i hovedsak er mennesker som har en motivasjon for å satse innenfor akademia, og med et mål om på sikt å få seg fast jobb ved et universitet.

— Da er det beklagelig at sannsynligheten for å få nettopp dette bare går ned i takt med reallønnen. Når det er slik, er det ikke enkelt å anbefale andre å gå inn i det samme, sier Vagstad.

Vil ikke anbefale akademisk karriere

Khrono har ved flere anledninger satt søkelys på nevnte utfordringer, både innenlands og utenlands.

I 2021 viste en rapport fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) at halvparten av postdoktorene ved norske universiteter og høgskoler forlater akademia etter at den to eller fire år lange perioden er over.

Halvparten av de midlertidig ansatte som har svart på Forskerforbundets nye undersøkelse, svarer at det er lite realistisk å få seg fast jobb i akademia.

Forsker

Dropper millionstipend til fordel for fast jobb.— Føler meg som en akademisk forræder

I fjor intervjuet Khrono postdoktor Anders Kvellestad ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), som den gangen hadde tre år igjen av sin fireårige postdoktorstilling.

— Mange sliter seg ut på veien mot en fast stilling i akademia, fordi man må gjennom gjentatte bytter av stillinger, noe som regel handler om at man må flytte på seg. Dette innebærer store komplikasjoner for eksempelvis i en familiesituasjon. Mange kommer nok fram til at det å satse på en karriere i akademia er så slitsomt at det ikke er verdt det, uttalte 35-åringen til Khrono.

— Misbrukt som rene arbeidshester

En annen postdoktor, som Khrono intervjuet i høst, Redi Koobak, hadde vært postdoktor i ni år.

— Man må søke, søke og søke, sa Koobak.

I forbindelse med intervjuet uttalte leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind følgende til Khrono:

— Vi vet at postdoktorer ofte blir misbrukt som rene arbeidshester. Mange får ikke den kvalifiseringen som stillingen er ment å gi. Når du har tatt en doktorgrad, er det meningsløst å skulle ta en til. Slik bør det være med postdoktorer også.

PODKASTSERIE

— På det verste blir midlertidige ansatte nesten sett på som «forskerkveg»

— Knallhard konkurransesituasjon

Om de nye tallene fra Forskerforbundets undersøkelse, sier Lind til Forskerforum at hun er bekymret for at flere og flere ser ut til å ønske å forlate akademia. Hun mener at undersøkelsen kan tyde på at det blir vanskelig rekruttere framover, men også å beholde kompetansen.

Det haster å få på plass gode tiltak, slik at vi ikke mister en del forskertalenter, både blant de unge og de som er etablerte, sier Lind til Forskerforum, og mener flere faste jobber, mer forutsigbar finansiering og konkurransedyktig lønn er riktig medisin.

— Jeg tror ikke folk er helt klar over hvor utfordrende forskerhverdagen kan være i dag, ikke minst for de unge forskerne. De står i en knallhard og uforutsigbar konkurransesituasjon, der de hele tiden må kjempe om knappe forskningsmidler og stillinger, fortsetter fagforeningslederen.

midlertidighet

Hun har vært postdoktor i ni år: — Du må søke, søke og søke