Spørreundersøkelse

Hver fjerde danske forsker sier de frykter for egen jobb

Peker på resultatkrav, midlertidighet og publiseringspress.

Københanvs Universitet tilbyr gratis psykologhjelp for ansatte.
Københanvs Universitet tilbyr gratis psykologhjelp for ansatte.
Publisert Oppdatert

Fykten for å miste jobben er utbredt blant forskere ansatt ved danske universiteter. Det viser en spørreundersøkelse blant medlemmer av Dansk Magisterforening, som organiserer rundt 50.000 akademikere i Danmark.

27 prosent av dem svarer at de er helt eller overveiende enig i påstanden «Jeg er bekymret for å miste jobben». Blant øvrige medlemmer svarer 19 prosent det samme.

Det skriver magasinet Forskerforum, som er medlemsblad for Dansk Magisterforening (DM) og Danmards Jurist- og Økonomforbund (DJØF).

«Generelt hardere arbeidsmiljø »

Så hvordan forklares det? Forskerforum har snakket med både forskere og rådgivere i DM. De sistnevnte peker overfor magasinet på færre basismidler og økt fokus på ekstern finansiering, de opplever at det har flyttet den eksterne kampen om forskningsmidlene inn på universitetene.

Resultatet er «jobbusikkerhet, flere konflikter og et generelt hardere arbeidsmiljø», skriver magasinet.

DM-rådgiver Jens Vraa Jensen, sier det slik til Forskerforum:

— Forskerne opplever at en intern konkurranseutsettelse om alt fra publisering, finansiering og andre målbare størrelser, bidrar til et elimineringssløp som — til forskjell fra tidligere — i høyere grad fører til oppsigelser.

Denne usikkerheten i ansettelse er ny, sier han og fortsetter:

— Det har alltid vært en akademisk konkurranse om den neste «nobelprisen» eller lignende anerkjennelse, men det er et hav av forskjell når det konverteres til en økonomisk konkurranse, der taperen mister alt: Stilling, selvrespekt, framtidsperspektiv.

En annen DM-rådgiver, Sarah Rosenkrands, sier de ser en økt tendens til konflikter mellom kolleger. De fleste tilfellene bunner ifølge rådgiveren i «arbeidspress og press om å søke forskningsmidler, da ni av ti søknader ender med avslag».

Jakten på eksterne midler

Frustrasjon rundt jakten på eksterne midler er forøvrig ikke særdansk. I et innlegg publisert i Khrono tidligere i mars, skrev statsviter og samfunnsforsker Olav Elgvin om årlige tildelinger fra Forskningsrådet.

«Når dagen kommer, er nervene i høyspenn. Man har jobbet i månedsvis med å utvikle et prosjekt, ofte betydelig lenger. Man har kontaktet samarbeidspartnere, bygget nettverk. Man har brukt tid på å finpusse hypoteser, «arbeidspakker», budsjett. Så sender man det inn. Man venter. Til slutt kommer avgjørelsen. Som oftest får rundt ni av ti søkere nei, mens en av ti får ja.»

Hans erfaring etter ti år som forsker er at «de aller fleste forskere er frustrert over dette systemet».

Det har vært en gradvis tilspissing fordi politikerne har ønsket å konkurranseutsette og markedsrette en økende grad av forskningsfinansieringen.

Arbeidslivsforsker Janne Gleerup, Roskilde Universitet

Men tilbake til den danske undersøkelsen, det er ikke noe nytt at forskere må skaffe eksterne midler, heller ikke i Danmark. Det understreker også arbeidslivsforsker Janne Gleerup ved Roskilde Universitet overfor Forskerforum.

Noe er likevel nytt ifølge Gleerup: Innsparingene på danske universiteter har vært så omfattende at det ikke er mer å gi økonomisk. Presset på forskerne for å skaffe finansiering øker og kolleger blir konkurrenter.

— Det har vært en gradvis tilspissing fordi politikerne har ønsket å konkurranseutsette og markedsrette en økende grad av forskningsfinansieringen, sier hun til magasinet.

Stor bekymring blant midlertidige

Forskerforum peker også på en annen undersøkelse, fra 2016, blant medlemmer av DJØF som er vitenskapelig ansatt ved universiteter og sektorforskningsinstitusjoner.

I denne undersøkelsen svarer 44 prosent av de midlertidig ansatte at de i høy grad er bekymret for å miste jobben når stillingen utløper, 25 prosent er i noen grad bekymret. 79 prosent av samme gruppe svarer at de i høy eller noen grad opplever det som en belastning å skulle skaffe eksterne midler.

Ifølge Gleerup har andelen midlertidige økt og yngre forskere går lenger i midlertidige stillinger. Hun sier det ikke er uvanlig å se CV-er med fire postdocansettelser etter hverandre, på to år hver, på ulike universiteter.

Forsker: Press også på fast ansatte

Men presset er ikke bare på de midlertidige, også fast ansatte er under stort press, sier Gleerup.

— Jobbsikkerheten du opplevde som lektor tidligere, kan du ikke lenger ta for gitt. I dag er det løpende resultatkrav, og du kan for eksempel bli innkalt til en publiseringssamtale med lederen din om du ikke har publisert nok i anerkjente tidsskrifter. Om du blir innkalt til en slik samtale ved du godt hva klokka har slått. Før var det bare de midlertidig ansatte som var på prøve, nå er du også som fast ansatt konstant på prøve, sier Gleerup.

En annen arbeidsmarkedsforsker, Henning Jørgensen ved Aalborg Universitet, beskriver noe av det samme. Han argumenterer for at jobbusikkerhet og at forskere selv må skaffe midler, har betydning for forskningen.

— I Tyskland snakker de om at det de kaller akademisk kapitalisme, er i ferd med å bre om seg, og det samme gjør seg gjeldende i Danmark. Markedsmekanismene disiplinerer folk, så de ikke tør å være kritiske, hevder han.

Hard konkurranse for britiske forskere

Tidligere i år skrev Khrono om en annen undersøkelse, blant britiske forskere, der flere peker på konkurranse og publiseringspress. 78 prosent oppga at konkurransenivået på egen jobb var på et svært høyt nivå, 42 prosent beskrev det som usunt.

Forskningsstiftelsen Wellcome, som sto bak undersøkelsen, skrev at forskerne føler et intenst press om å publisere, og at det blir lagt for liten vekt på hvordan resultatene blir oppnådd og den menneskelige kostnaden rundt prosessen.

Som Khrono skrev den gang ble det pekt det på målstyring, publiseringspress, «aggressiv» og «skadelig» konkurranse, og usikkerhet rundt arbeidssituasjonen.

De samme fenomenene kjenner man til i Norge, og varsellampene bør blinke også her, mener førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Aslak Hjeltnes.

— Vi trenger en større systematisk og representativ studie om det samme i Norge. Jeg mener Kunnskapsdepartementet har et politisk og moralsk ansvar for å kartlegge og lytte til de menneskelige konsekvensene av å ha innført ulike målstyringsreformer, sa Hjeltnes til Khrono.

Ber om hjelp til å takle depresjoner

I den britiske undersøkelsen svarte også halvparten av forskerne at de har hatt behov for, eller bedt om profesjonell hjelp til å takle angst eller depresjon.

I den nye undersøkelsen blant medlemmer av Dansk Magisterforening er folk spurt om de har et godt psykisk arbeidsmiljø på sin nåværende arbeidsplass. 29 prosent av forskerne opplever at de har et dårlig psykisk arbeidsmiljø, skriver Forskerforum. For de i andre sektorer gjelder det 24 prosent.

De viser også til Københavns Universitet, som tilbyr gratis psykologhjelp til ansatte. 313 ansatte ba om slik hjelp i 2018, hvorav litt over halvparten handlet om stress og utbrenthet.