PODKASTSERIE

— På det verste blir midlertidige ansatte nesten sett på som «forskerkveg»

Du kan høre professor Tore Wig og førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum samtale om kulturproblemer og verstingeksempler rundt midlertidighet i akademia, i ukens podkast Forskerrådet her.

— Jeg tror ikke det er noe bra i det å være midlertidig ansatt alene, men jeg mener det kan være positivt for akademia som helhet å ha noe midlertidighet, sier professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo i dagens episode i podkasten Forskerrådet.
Kristina Bye
Tekst: Kristina Bye
Publisert Sist oppdatert

Akademia er en versting når det gjelder midlertidighet, selv om det har vært politisk press på å få ned andelen midlertidig ansatte de siste årene.

Khrono skrev for noen uker siden om Ingrid Eftedal som har vært midlertidig ansatt i 20 år.

Dagens hovedgjest i podkasten fra Akademiet for yngre forskere, Forskerrådet, Ingrid Lossius Falkum, var selv midlertidig ansatt i 14 år før hun fikk fast stilling.

Den fjerde og nest siste episoden av Forskerrådet går inn på hva som er bra med midlertidighet, hva som kan gjøres for å få snudd skuta.

— Fokuset er overdrevent negativt

Professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo (UIO) mener debatten om midlertidighet har nådd et punkt hvor kun de negative eksemplene kommer fram.

I samarbeid med Akademiet for yngre forskere publiserer Khrono podkasten Forskerrådet hver søndag i advent. Du kan følge podkasten andre steder hvor du også hører podkast.

— Ser definitivt en del av de negative aspektene, at det kan være en nedside tidlig i en forskerkarriere at det er mye midlertidighet, sier Wig og legger til:

— Men samtidig er det ofte de dårligste eksemplene som blir dratt fram. På det verste blir de midlertidige ansatte nesten sett på som «forskerkveg» i prosjekter som skal gjøre veldig konkrete ting under veldig dårlige vilkår.

Han har selv vært midlertidig ansatt, og understreker at hans utgangspunkt ikke har forandret seg selv om han nå er fast ansatt.

— Mitt utgangspunkt er at det å være ansatt i akademia og å få lønn som forsker er et enormt stort privilegium. Det er på en måte som å ha et statsfinansiert kunstnerstipend, det at man får penger fra staten for å forfølge det man mener er viktig og sant, er et privilegium.

Programleder Marte Blikastad-Balas spør om Wig kan påpeke noe som er positivt med å være midlertidig ansatt.

— Jeg tror ikke det er noe bra i det å være midlertidig ansatt alene, men jeg mener det kan være positivt for akademia som helhet å ha noe midlertidighet. Det bør være et veldig trangt nåløye, og jeg tror samfunnet er tjent med å gjøre det nåløyet så selektivt som mulig. På samme måte som det er stor grad av konkurranse i næringslivet, kunst og kultur må også stillingsstrukturen i akademia reflektere dette.

Ingrid Lossius Falkum forteller om sine erfaringer som midlertidige ansatt, og hva hun tenker kan være en løsning på det hun kaller et kulturproblem.

Forskjellsbehandling og ukultur

Førsteamansuensis Ingrid Lossius Falkum kjenner godt til hvordan det er å være midlertidig ansatt. I 14 år gikk hun fra kontrakt til kontrakt. Hun har jobbet med det som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i styret ved Universitetet i Oslo i to perioder, fra 2017 til 2019, og som medlem og styremedlem i Akademiet for yngre forskere og i Forskerforbundets lokallag ved UiO.

— Du har uttalt til Khrono at det verste ikke er midlertidigheten, men forskjellen i virkelighet?

— Jeg opplevde en gjennomgående forskjellsbehandling av midlertidige og faste ansatte. Blant annet hvilke arbeidsoppgaver en kan utføre, og veldig mange midlertidige ansatte får ikke lov til å undervise eller veilede studenter.

I samme saken snakket hun om midlertidighet som et kulturproblem. At man blant annet er redd for fortrinnsretten, og får ujevne roller. I podkasten forteller Falkum blant annet at hun var nøye med tidspunktet for sine uttalelser.

— Før den saken ble publisert, hadde jeg snakket med journalisten i lang tid. Jeg ville ikke «stå fram» før kontrakten var signert, når saken inneholdt mye kritikk mot min egen arbeidsgiver.

— Redd for å spolere sjanser hvis en sier nei

Et gjennomgående tema for episoden er utfordringer knyttet til midlertidighet versus fast. For Falkum har den faste ansettelsen også vært en omstilling.

— Er det som midlertidig ansatt sånn at man egentlig ikke kan tillate seg å si nei til en oppgave?

— Som midlertidig ansatt sier man ja til absolutt alt, sånn er det bare, forteller Falkum. Nå når hun har fått fast stilling, har hun begynt å prøve seg på å si nei til ting. Selv om det fremdeles sitter langt inn.

— Det er en ubehagelig følelse, en er jo redd for å spolere noen sjanser. Som midlertidig ansatt har man nesten et avhengighetsforhold til arbeidsgiver, og til andre som kan gi oppgaver som kvalifiserer deg, sier hun og legger til:

— Det er ikke rart at mange rapporterer om problemer med mental helse og utbrenthet. Det er lett å forstå. Jeg ser ikke en åpenbar løsning på den problemstillingen heller, når konkurransen er så hard som den er.

Men også Falkum er enig i at det trengs en grad av midlertidighet i akademia.

— Vi må ha noe midlertidighet i vår sektor, men det viktige er at man får slutt på den forskjellsbehandlingen mellom midlertidige og faste ansatte. Og at man slutter med denne anti-personalpolitikken som føres mange steder, og legger godt til rette for at alle som er i midlertidige stillinger skal få kvalifisere seg til faste stillinger - enten ved den institusjonen de jobber, eller ved andre institusjoner både i Norge og i utlandet, sier Ingrid Lossius Falkum.

Femte og siste episode i Forskerrådet kommer 1. juledag.

  • Her finner du alle podkastepisodene samlet
uio nyheter midlertidige ansatte ingrid lossius falkum forskerrådet akademiet for yngre forskere tore wig podkast
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS