— På det verste blir midlertidige ansatte nesten sett på som «forskerkveg»

Akademia er en versting når det gjelder midlertidighet, selv om det har vært politisk press på å få ned andelen midlertidig ansatte de siste årene.

Khrono skrev for noen uker siden om Ingrid Eftedal som har vært midlertidig ansatt i 20 år.

Dagens hovedgjest i podkasten fra Akademiet for yngre forskere, Forskerrådet, Ingrid Lossius Falkum, var selv midlertidig ansatt i 14 år før hun fikk fast stilling.

Den fjerde og nest siste episoden av Forskerrådet går inn på hva som er bra med midlertidighet, hva som kan gjøres for å få snudd skuta.

— Fokuset er overdrevent negativt

Professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo (UIO) mener debatten om midlertidighet har nådd et punkt hvor kun de negative eksemplene kommer fram.

— Ser definitivt en del av de negative aspektene, at det kan være en nedside tidlig i en forskerkarriere at det er mye midlertidighet, sier Wig og legger til:

— Men samtidig er det ofte de dårligste eksemplene som blir dratt fram. På det verste blir de midlertidige ansatte nesten sett på som «forskerkveg» i prosjekter som skal gjøre veldig konkrete ting under veldig dårlige vilkår.

forskerrådet - episode 3

—Vi skyter oss litt i foten ved å tenke på mye av jobben som en hobby

Han har selv vært midlertidig ansatt, og understreker at hans utgangspunkt ikke har forandret seg selv om han nå er fast ansatt.

— Mitt utgangspunkt er at det å være ansatt i akademia og å få lønn som forsker er et enormt stort privilegium. Det er på en måte som å ha et statsfinansiert kunstnerstipend, det at man får penger fra staten for å forfølge det man mener er viktig og sant, er et privilegium.

Programleder Marte Blikastad-Balas spør om Wig kan påpeke noe som er positivt med å være midlertidig ansatt.

— Jeg tror ikke det er noe bra i det å være midlertidig ansatt alene, men jeg mener det kan være positivt for akademia som helhet å ha noe midlertidighet. Det bør være et veldig trangt nåløye, og jeg tror samfunnet er tjent med å gjøre det nåløyet så selektivt som mulig. På samme måte som det er stor grad av konkurranse i næringslivet, kunst og kultur må også stillingsstrukturen i akademia reflektere dette.

Forskjellsbehandling og ukultur

Førsteamansuensis Ingrid Lossius Falkum kjenner godt til hvordan det er å være midlertidig ansatt. I 14 år gikk hun fra kontrakt til kontrakt. Hun har jobbet med det som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i styret ved Universitetet i Oslo i to perioder, fra 2017 til 2019, og som medlem og styremedlem i Akademiet for yngre forskere og i Forskerforbundets lokallag ved UiO.

— Du har uttalt til Khrono at det verste ikke er midlertidigheten, men forskjellen i virkelighet?

— Jeg opplevde en gjennomgående forskjellsbehandling av midlertidige og faste ansatte. Blant annet hvilke arbeidsoppgaver en kan utføre, og veldig mange midlertidige ansatte får ikke lov til å undervise eller veilede studenter.

I samme saken snakket hun om midlertidighet som et kulturproblem. At man blant annet er redd for fortrinnsretten, og får ujevne roller. I podkasten forteller Falkum blant annet at hun var nøye med tidspunktet for sine uttalelser.

— Før den saken ble publisert, hadde jeg snakket med journalisten i lang tid. Jeg ville ikke «stå fram» før kontrakten var signert, når saken inneholdt mye kritikk mot min egen arbeidsgiver.

forskerrådet - EPISODE 2

— Akademia har gradvis blitt irrelevant i samfunnet

— Redd for å spolere sjanser hvis en sier nei

Et gjennomgående tema for episoden er utfordringer knyttet til midlertidighet versus fast. For Falkum har den faste ansettelsen også vært en omstilling.

— Er det som midlertidig ansatt sånn at man egentlig ikke kan tillate seg å si nei til en oppgave?

— Som midlertidig ansatt sier man ja til absolutt alt, sånn er det bare, forteller Falkum. Nå når hun har fått fast stilling, har hun begynt å prøve seg på å si nei til ting. Selv om det fremdeles sitter langt inn.

— Det er en ubehagelig følelse, en er jo redd for å spolere noen sjanser. Som midlertidig ansatt har man nesten et avhengighetsforhold til arbeidsgiver, og til andre som kan gi oppgaver som kvalifiserer deg, sier hun og legger til:

— Det er ikke rart at mange rapporterer om problemer med mental helse og utbrenthet. Det er lett å forstå. Jeg ser ikke en åpenbar løsning på den problemstillingen heller, når konkurransen er så hard som den er.

Men også Falkum er enig i at det trengs en grad av midlertidighet i akademia.

— Vi må ha noe midlertidighet i vår sektor, men det viktige er at man får slutt på den forskjellsbehandlingen mellom midlertidige og faste ansatte. Og at man slutter med denne anti-personalpolitikken som føres mange steder, og legger godt til rette for at alle som er i midlertidige stillinger skal få kvalifisere seg til faste stillinger - enten ved den institusjonen de jobber, eller ved andre institusjoner både i Norge og i utlandet, sier Ingrid Lossius Falkum.

Femte og siste episode i Forskerrådet kommer 1. juledag.

• Her finner du alle podkastepisodene samlet