Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● christen krogh
Departementet må regne riktig om finansiering
OsloMet ønsker ikke å knytte finansiering til utviklingsavtalene, skriver rektor Christen Krogh om finansieringsutvalgets forslag.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor ved OsloMet
Når Kunnskapsdepartementet vurderer hvilke av Hatlen-utvalgets anbefalinger de skal ta med seg og hvilke de skal justere, er det viktig at de regner slik at resultatene blir riktige. Vi ønsker et enkelt finansieringssystem, men ikke et som gjør det vanskelig å tilby gode utdanninger og vanskelig å utføre forskningen samfunnet trenger.
På overordnet nivå støtter OsloMet en forenkling av finansieringssystemet. Vi mener forenkling er et viktig bidrag til økt transparens i finansiering av høyere utdanning og forskning.
Vi støtter for eksempel forslagene til Hatlen-utvalget om å styrke basisbevilgningen og satse på profesjonsutdanningene og livslang læring. Dette er helt i samsvar med samfunnets behov. Men det må gjøres på en slik måte at det overordnede samfunnsoppdraget ikke blir skadelidende.
Vi støtter derfor ikke forslaget om å knytte finansiering til utviklingsavtalene. Slik finansiering vil føre til opportunistiske målsettinger fra institusjonene, og til det motsatte av institusjonell egenart og mangfold, som er hensikten med avtalen. Dessuten fører det til mer direkte politisk styring.
Det er gode grunner til at politikken bør ha en armlengdes avstand til universiteter og høyskoler. Samfunnet trenger en kritisk debatt med utgangspunkt i sterke kunnskapsmiljøer. Da må de samme miljøene slippe å bekymre seg for at kritikk kan få økonomiske konsekvenser.
Vi ønsker et enkelt finansieringssystem, men vi ønsker ikke et system som gjør det vanskelig å tilby gode utdanninger og forskning som samfunnet trenger.
Christen Krogh, rektor ved OsloMet
Vi støtter heller ikke forslaget om å fjerne indikatorene knyttet til universitetenes forskningsaktivitet. Forskning er en essensiell del av universiteter og høyskolers samfunnsoppdrag. Utdanningene må være forskningsbaserte for å sikre at våre studenter får tilgang til riktig og oppdatert kunnskap. Forskning er dessuten helt sentralt for å løse samfunnets store utfordringer som for eksempel klimakrisen eller en eventuell ny pandemi.
Forskningsindikatorene resulterer ikke i så store summer målt i prosent av sektorens tildelinger, men de gir retning og viser at forskning er viktig. At forskningsindikatorene tas vekk, er et styringssignal om at forskning ikke er like viktig som før. Det mener vi er uheldig.
Tidspunktet for innføring av et nytt finansieringssystem, og hvilke år Kunnskapsdepartementet bruker som beregningsgrunnlag for innføringstidspunktet, er svært viktig. Faktisk er det på mange områder viktigere enn hvilke endringer man velger.
For eksempel er det slik at hvis produksjonen i enkeltåret 2021 brukes som grunnlag ved innføring av ny modell der kandidatindikatoren fjernes, vil dette gi varige, store inntektstap for alle institusjonene som har grunnskolelærerutdanninger. Dette skyldes endring fra fireårige til femårige utdanninger.
Hvis 2021 alene blir brukt som grunnlagsår for ny modell, vil institusjonene aldri få kandidatinntektene dette året. For OsloMet vil dette eksempelvis utgjøre om lag 20-25 millioner kroner, noe som vil være et de facto kutt i finansiering av lærerutdanningen.
Femårige lærerutdanninger er i utgangspunktet underfinansiert. Dette har vi tatt opp med vårt eierdepartement gjentatte ganger uten å nå gjennom. Jeg har allerede nevnt viktigheten av innføringsåret for et nytt finansieringssystem.
I tillegg er det er et annet punkt som er viktig. Hensikten med å ta vekk indikatoren for kandidatproduksjon, er å gi flere grunner til å lage kortere videreutdanninger.
I nåværende finansieringssystem ligger det inne at det blir dobbel kandidatuttelling for de femårige integrerte utdanningsløpene to år etter at de første kandidatene uteksamineres. Dette kunne løst noen (men ikke alle) av utfordringene knyttet til underfinansiering av de femårige løpene.
I Hatlen-utvalgets forslag til utjevning mellom ulike utdanninger, faller de som i dag har dobbelt kandidatuttelling dårligst ut, fordi det er mer krevende å sikre gjennomstrømming i kompliserte femårige løp enn en årsenhet.
Faller kandidatmålet vekk uten at problemet med underfinansiering kompenseres på annen måte, må vi vurdere om vi har råd til å ta opp så store kull på lærerutdanningen som vi gjør. Derfor må det foretas særskilte tilpasninger i grunnlagsdataene for innføringen av ny finansieringsmodell, dersom kandidatmålet avvikles.
Det er viktig at departementet regner riktig når de nå skal vurdere Hatlen-utvalgets anbefalinger. Vi ønsker et enkelt finansieringssystem, men vi ønsker ikke et system som gjør det vanskelig å tilby gode utdanninger og forskning som samfunnet trenger.
God regning!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm