Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● jørgen berge
Det er ikke intuitiv språkbruk at tiltaksnummer skal legges inn under «K element 7»
En innstendig appell er at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk», skriver professor Jørgen Berge.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dekan og professor Dr philos ved UiT Norges arktiske universitet
«Money makes the world go round» er en tekstlinje fra en sang som har blitt et slags felleseie – et uttrykk de fleste kjenner til som sier noe om at penger faktisk er viktig.
Penger er en sentral faktor i vårt samfunnssystem, og de fleste prosesser, beslutninger, vedtak eller planer har en økonomisk side. Selv når man søker om etablering av de mest prestisjetunge og viktige senter-ordningene som Forsknings-Norge har å by på, søker man i realiteten om penger.
Samtidig er det ofte utrolig vanskelig å forstå hva som menes når temaet penger omtales i media eller i annen type kommunikasjon i det offentlige rom.
Årets lønnsoppgjør ser ut til å ha kommet i havn uten noen storstreik. En av de store fagforeningene gikk ut med følgende opplysninger til sine organiserte for å forklare hva som var fremforhandlet:
«Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,7 prosent, og glidningen til 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen er på 1,64 prosent ...»
Virkelig? Hva er glidning, overheng og avsetninger til fellesbestemmelser? Og hva betyr det at den disponible rammen er 1,64 prosent, når den økonomiske rammen er 3,84 prosent? Ble det ikke nettopp sagt at årets oppgjør gir noe over frontfagene som ligger på 3,7 prosent?
Dessverre er ikke dette et enestående tilfelle av mystisk kommunikasjon rundt offentlig forvaltning av penger. I media har det de siste ukene rast en debatt rundt økonomien til Norges forskningsråd der det virker som om det ikke er en enighet om forskningsrådet har brukt 3 milliarder kroner for mye eller ikke. Hvordan er det mulig?
Hva er glidning, overheng og avsetninger til fellesbestemmelser? Og hva betyr det at den disponible rammen er 1,64 prosent, når den økonomiske rammen er 3,84 prosent?
Jørn Berge, dekan og professor Dr philos ved UiT Norges arktiske universitet
Litt enkelt sagt mottar forskningsrådet penger fra staten som de skal videreformidle. Hvor vanskelig kan det være å vite hvor mye man har, hvor mye man gir bort og hvor mye man sitter igjen med (om det ringer noen bjeller her i form av en gammel og kjent barneregle, så er ikke det utilsiktet ...)?
Også i den interne kommunikasjonen på et av landets største universiteter sliter jeg ofte med å forstå hva som egentlig menes. Senest i forrige uke fikk jeg presentert regnskapsoversikter der negative avsetninger (overforbruk fra tidligere år) legges frem i en tabell som positive sorte tall, mens positive avsetninger (penger på bok, noe som intuitivt høres ut som en positiv og trygg ting) presenteres som røde tall med negative fortegn.
Det gir sikkert mening for noen som har sort belte i økonomi og regnskap, men jeg våger å påstå at det ikke gir mening for svært mange andre. Og når vi først er på dette sporet – det er sikkert mange som leser dette som har levert inn en reiseregning i det nye DFØ-systemet. Hvor intuitivt er det at tiltaks- eller prosjektnummeret skal legges inn under «K element 7»? Hvorfor ikke bare kalle tiltaks- eller prosjektnummer for noe litt mer logisk...som muligens «tiltaks- eller prosjektnummer»?
Som forskere og fagmennesker har vi et viktig ansvar for, og et krav om, å kommunisere med samfunnet hva vi forsker på. Vi bruker fellesskapets ressurser, så det skulle også bare mangle at vi prøver å gi noe tilbake gjennom formidling og fremstilling av resultater på et språk alle kan forstå.
Jeg har selv blitt møtt med utsagn i avisenes kommentarfelt om at vi ikke snakker «menneskenes språk» når jeg har skrevet kronikker, sist i forbindelse med en kronikk om bærekraft og bærekraftsmål. Det er kommentarer jeg prøver å ta til meg, og etter beste evne bruke som rettesnor neste gang jeg kommuniserer.
Hvorfor er det så vanskelig å få til når det er snakk om økonomi? Ville det ikke være litt smart å prøve å kommunisere på et språk som gjør at folk flest faktisk klarer å forstå hva det er snakk om?
Det hører med til historien her at jeg som dekan på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT faktisk er ansvarlig for en handelshøyskole som er spredt utover mesteparten av Nord-Norge. Jeg burde derfor absolutt være blant de som forstår, noe jeg dessverre ikke alltid gjør.
En innstendig appell fra en åpenbart blond og ignorant dekan med naturfaglig bakgrunn er derfor at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk».
Hvor mye får de fagorganiserte i lønnstillegg? Har NFR delt ut penger de ikke har eller hadde lovnad om? Hvor mye penger har fakultetet mitt «på bok»? Hvor skal prosjektnummer registreres i en reiseregning?
Selv beskrivelsen av Higgs Boson, en partikkel som ingen har sett og som det tok mer enn 50 år å finne etter at fysikere gjennom teori og modeller hadde kommet frem til at det måtte eksistere, har blitt forklart på et omtrentlig forståelig språk. Penger, som hele verden faktisk både har sett og har et forhold til at eksisterer, kan ikke være så mye vanskeligere å omtale?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Jeg vil at faget mitt skal utvikles — akademisk og profesjonsrettet
Stenger heisene og slukker lysene på universitetet
Politisk innspurt må gi klarere retning
Kritisk til å fravike karakterkrav ved årets opptak
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.