Debatt ● jørgen berge

Det er ikke intuitiv språkbruk at tiltaks­nummer skal legges inn under «K element 7»

En innstendig appell er at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk», skriver professor Jørgen Berge.

Ville det ikke være litt smart å prøve å kommunisere på et språk som gjør at folk flest faktisk klarer å forstå hva det er snakk om, skriver dekan og professor Jørgen Berge. Bildet er en illustrasjon.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jørgen Berge
Jørgen Berge
Dekan og professor Dr philos ved UiT Norges arktiske universitet

«Money makes the world go round» er en tekstlinje fra en sang som har blitt et slags felleseie – et uttrykk de fleste kjenner til som sier noe om at penger faktisk er viktig.

Penger er en sentral faktor i vårt samfunnssystem, og de fleste prosesser, beslutninger, vedtak eller planer har en økonomisk side. Selv når man søker om etablering av de mest prestisjetunge og viktige senter-ordningene som Forsknings-Norge har å by på, søker man i realiteten om penger.

Samtidig er det ofte utrolig vanskelig å forstå hva som menes når temaet penger omtales i media eller i annen type kommunikasjon i det offentlige rom.

Årets lønnsoppgjør ser ut til å ha kommet i havn uten noen storstreik. En av de store fagforeningene gikk ut med følgende opplysninger til sine organiserte for å forklare hva som var fremforhandlet:

«Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,7 prosent, og glidningen til 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen er på 1,64 prosent ...»

Virkelig? Hva er glidning, overheng og avsetninger til fellesbestemmelser? Og hva betyr det at den disponible rammen er 1,64 prosent, når den økonomiske rammen er 3,84 prosent? Ble det ikke nettopp sagt at årets oppgjør gir noe over frontfagene som ligger på 3,7 prosent?

Dessverre er ikke dette et enestående tilfelle av mystisk kommunikasjon rundt offentlig forvaltning av penger. I media har det de siste ukene rast en debatt rundt økonomien til Norges forskningsråd der det virker som om det ikke er en enighet om forskningsrådet har brukt 3 milliarder kroner for mye eller ikke. Hvordan er det mulig?

Hva er glidning, overheng og avsetninger til fellesbestemmelser? Og hva betyr det at den disponible rammen er 1,64 prosent, når den økonomiske rammen er 3,84 prosent?

Jørn Berge, dekan og professor Dr philos ved UiT Norges arktiske universitet

Litt enkelt sagt mottar forskningsrådet penger fra staten som de skal videreformidle. Hvor vanskelig kan det være å vite hvor mye man har, hvor mye man gir bort og hvor mye man sitter igjen med (om det ringer noen bjeller her i form av en gammel og kjent barneregle, så er ikke det utilsiktet ...)?

Også i den interne kommunikasjonen på et av landets største universiteter sliter jeg ofte med å forstå hva som egentlig menes. Senest i forrige uke fikk jeg presentert regnskapsoversikter der negative avsetninger (overforbruk fra tidligere år) legges frem i en tabell som positive sorte tall, mens positive avsetninger (penger på bok, noe som intuitivt høres ut som en positiv og trygg ting) presenteres som røde tall med negative fortegn.

Det gir sikkert mening for noen som har sort belte i økonomi og regnskap, men jeg våger å påstå at det ikke gir mening for svært mange andre. Og når vi først er på dette sporet – det er sikkert mange som leser dette som har levert inn en reiseregning i det nye DFØ-systemet. Hvor intuitivt er det at tiltaks- eller prosjektnummeret skal legges inn under «K element 7»? Hvorfor ikke bare kalle tiltaks- eller prosjektnummer for noe litt mer logisk...som muligens «tiltaks- eller prosjektnummer»?

Nyeste artikler

Mest lest

Som forskere og fagmennesker har vi et viktig ansvar for, og et krav om, å kommunisere med samfunnet hva vi forsker på. Vi bruker fellesskapets ressurser, så det skulle også bare mangle at vi prøver å gi noe tilbake gjennom formidling og fremstilling av resultater på et språk alle kan forstå.

Jeg har selv blitt møtt med utsagn i avisenes kommentarfelt om at vi ikke snakker «menneskenes språk» når jeg har skrevet kronikker, sist i forbindelse med en kronikk om bærekraft og bærekraftsmål. Det er kommentarer jeg prøver å ta til meg, og etter beste evne bruke som rettesnor neste gang jeg kommuniserer.

Hvorfor er det så vanskelig å få til når det er snakk om økonomi? Ville det ikke være litt smart å prøve å kommunisere på et språk som gjør at folk flest faktisk klarer å forstå hva det er snakk om?

Det hører med til historien her at jeg som dekan på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT faktisk er ansvarlig for en handelshøyskole som er spredt utover mesteparten av Nord-Norge. Jeg burde derfor absolutt være blant de som forstår, noe jeg dessverre ikke alltid gjør.

En innstendig appell fra en åpenbart blond og ignorant dekan med naturfaglig bakgrunn er derfor at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk».

Hvor mye får de fagorganiserte i lønnstillegg? Har NFR delt ut penger de ikke har eller hadde lovnad om? Hvor mye penger har fakultetet mitt «på bok»? Hvor skal prosjektnummer registreres i en reiseregning?

Selv beskrivelsen av Higgs Boson, en partikkel som ingen har sett og som det tok mer enn 50 år å finne etter at fysikere gjennom teori og modeller hadde kommet frem til at det måtte eksistere, har blitt forklart på et omtrentlig forståelig språk. Penger, som hele verden faktisk både har sett og har et forhold til at eksisterer, kan ikke være så mye vanskeligere å omtale?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

meninger jørgen berge forskningsrådet økonomi dfø debatt språk lønnsoppgjør
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS