Rice foreslår å innføre «hybride» fakultetsstyrer på OsloMet
Demokrati. Rektor Curt Rice kommer kritikken om manglende demokrati ved OsloMet delvis i møte og vil gjeninnføre fakultetsstyrer, men i en hybridmodell.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En evaluering av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte tidligere i år med at det ferske universitetet er et av de minst demokratiske i landet.
Et av forslagene til OsloMets eget by- og regionforskningsinstitutt NIBR, som gjorde evalueringen, var å gjeninnføre fakultetsstyrer som rapporterer direkte til universitetsstyret og har ekstern styreleder.
Les også: NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter
Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette.
Rapporten til NIBR har vært på høring og den viser at alle fagforeningene vil ha fakultetsstyrene tilbake. Det vil også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse. Fakultetsstyrene ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus ble erstattet av fakultetsråd uten beslutningsmyndighet fra august 2015.
Les også: Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake
Foreslår hybridmodell
Nå foreslår rektor Curt Rice at universitetsstyret gjeninnfører fakultetsstyrene, men ikke etter den modellen som NIBR foreslår i rapporten.
I stedet foreslår han en hybridmodell, der fakultetsstyrene rapporterer til ham og dekanen er styreleder. Fakultetsstyret skal blant annet kunne uttale seg på vegne av fakultetet i saker av prinsipiell betydning og ta beslutninger på delegert myndighet fra rektor.
Universitetsstyret skal gjøre vedtak i saken 8. mai.
Curt Rice sier at han i utgangspunktet ikke så noe behov for å innføre fakultetsstyrer, men at han har lyttet til de ansatte og deres ønske om å gjøre dagens fakultetsråd om til styrer med beslutningsmyndighet.
«Litt ironisk å ikke gjøre det»
— Fra mitt ståsted har vi allerede mange arenaer for medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte, blant annet gjennom ulike utvalg med ansatte-representasjon og gjennom IDF-møtene (informasjon, drøfting og forhandlingsmøter. red.mrk.) med fagforeningene. Jeg velger likevel å ta hensyn til høringen, som viser at mange ansatte savner å delta mer i beslutninger ved universitetet, sier han.
— Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette, legger han til.
I modellen Rice foreslår er det fortsatt kun rektor som rapporterer til universitetsstyret.
— Det er viktig for meg på opprettholde enhetlig ledelse, der rektor er institusjonens øverste faglige og administrative leder og de ansatte dekanene har resultatansvar og sitter i rektors ledergruppe, samtidig som vi gir fakultetsstyrene mer makt enn dagens fakultetsråd. Det mener jeg vi oppnår med modellen som er valgt, der dekanene som styreledere i fakultetsstyrene rapporterer til meg, sier han.
Advarer mot uklare linjer
I sakspapirene advarer han mot å innføre modeller som kan medføre uklare beslutningsstrukturer, slik det ville blitt hvis et styre fikk myndighet til å gjøre vedtak som andre må ta ansvar for.
— Myndighet og ansvar må henge sammen, påpeker han.
— Hvilke typer beslutninger skal fakultetsstyrene kunne ta etter denne modellen?
— Et eksempel kan være fra Fakultet for samfunnsvitenskap, der Handelshøyskolen og Institutt for offentlig administrasjon og ledelse ble slått sammen. Dette kan være en typisk beslutning som vil kunne tas av fakultetsstyret, sier han.
— Hva hvis dekanen er uenig med flertallet i fakultetstyret?
— Da er dekanen bundet av beslutninger i fakultetsstyret, sier Rice.
Kritiserer NIBR-rapport
I sakspapirene til styret kommer Rice med tydelig kritikk av NIBR-rapporten. Han skriver at rapporten har betydelige svakheter som sannsynligvis har påvirket både høringsinstanser og den offentlige debatten om evalueringen, blant annet at rapporten bærer preg av at NIBR har misforstått hvordan OsloMet faktisk er organisert, styrt og ledet, noe som gjør at den trekker feilaktige konklusjoner med hensyn til hvor beslutningsmyndighet ligger i organisasjonen.
Denne typen kritikk av rapporten har tidligere kommet fram i et innlegg i Khrono fra senterleder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Osland sitter i rektors ledergruppe sammen med dekaner og senterledere.
Les også: «Rapporten og demokratiunderskot ved OsloMet er ein politisk pamflett»
Forskerne Einar Braathen og Sigrid Stokstad ved NIBR svarte deretter på kritikken.
Les også: Fakultetsråd har med universitetsdemokrati å gjøre!
Usikre på hvem som bestemmer hva
Noe av det som kom fram i høringen om NIBR-rapporten var at mange ansatte er usikre på hvor eller hvordan beslutninger tas ved OsloMet.
— Det tar jeg på alvor. Vi skal jobbe godt med innføringen av fakultetsstyrene og sørge for tydelige fullmakter og at det lages gode sakspapirer, slik at den vanlige ansatte kan følge med på beslutningene som tas. Kanskje kan også noen av sakene fra fakultetenes utdanningsutvalg flyttes over i fakultetsstyrene, sier han.
Skal gjøre en større gjennomgang
Rice sier også at han vil jobbe videre med noen av utfordringene som høringsrunden har avdekket, utover at han vil gjeninnføre fakultetsstyrer.
— Jeg ser at det kan være behov for å stramme inn utvalgsstrukturen også på institusjonsnivå og tydeliggjøre hvilke beslutninger som tas hvor. Dette vil også innebære en gjennomgang av min egen møtestruktur; hvem jeg møter og hva som besluttes der. Dette vil jeg sette i gang i begynnelsen av min andre rektorperiode, opplyser han.
- Les også sak fra 2016: Nytt navn og fakultetsråd i styret
Rice starter sin andre rektorperiode 1. august, etter at universitetsstyret ansatte ham for en ny periode ifjor høst.
Han sier at han ser demokratiprosessen som en naturlig og viktig del av OsloMets identitet som universitet.
— Vi har gjort en kjempejobb med å få universitetsakkreditering, og vi er mange her som virkelig forstår hva det vil si å være et universitet. Min intensjon er å bidra til at OsloMet er et reelt universitet, også når det gjelder universitetsdemokratiet, sier han.
Les også innlegg fra 2015: Hvordan bygge demokrati når de formelle rettighetene langt på vei er borte?
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!