OsloMet-rektor foreslår at styret ved universitetet skal si ja til å avvikle dagens fakultetsråd og erstatte dem med en hybridmodell av fakultetsstyrer. (Bidlet er fra et tidligere universitetsstyremøte). Foto: Siri Øverland Eriksen
OsloMet-rektor foreslår at styret ved universitetet skal si ja til å avvikle dagens fakultetsråd og erstatte dem med en hybridmodell av fakultetsstyrer. (Bidlet er fra et tidligere universitetsstyremøte). Foto: Siri Øverland Eriksen

Rice foreslår å innføre «hybride» fakultetsstyrer på OsloMet

Demokrati. Rektor Curt Rice kommer kritikken om manglende demokrati ved OsloMet delvis i møte og vil gjeninnføre fakultetsstyrer, men i en hybridmodell.

Publisert

En evaluering av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte tidligere i år med at det ferske universitetet er et av de minst demokratiske i landet.

Et av forslagene til OsloMets eget by- og regionforskningsinstitutt NIBR, som gjorde evalueringen, var å gjeninnføre fakultetsstyrer som rapporterer direkte til universitetsstyret og har ekstern styreleder.

Les også: NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter

Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette.
Curt Rice
Rektor, OsloMet

Rapporten til NIBR har vært på høring og den viser at alle fagforeningene vil ha fakultetsstyrene tilbake. Det vil også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse. Fakultetsstyrene ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus ble erstattet av fakultetsråd uten beslutningsmyndighet fra august 2015.

Les også: Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake

Foreslår hybridmodell

Nå foreslår rektor Curt Rice at universitetsstyret gjeninnfører fakultetsstyrene, men ikke etter den modellen som NIBR foreslår i rapporten.

I stedet foreslår han en hybridmodell, der fakultetsstyrene rapporterer til ham og dekanen er styreleder. Fakultetsstyret skal blant annet kunne uttale seg på vegne av fakultetet i saker av prinsipiell betydning og ta beslutninger på delegert myndighet fra rektor.

Universitetsstyret skal gjøre vedtak i saken 8. mai.

Curt Rice sier at han i utgangspunktet ikke så noe behov for å innføre fakultetsstyrer, men at han har lyttet til de ansatte og deres ønske om å gjøre dagens fakultetsråd om til styrer med beslutningsmyndighet.

«Litt ironisk å ikke gjøre det»

NIBR-rapporten ble presentert for ansatte på OsloMet 22. januar. Foto: Eva Tønnessen
NIBR-rapporten ble presentert for ansatte på OsloMet 22. januar. Foto: Eva Tønnessen

— Fra mitt ståsted har vi allerede mange arenaer for medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte, blant annet gjennom ulike utvalg med ansatte-representasjon og gjennom IDF-møtene (informasjon, drøfting og forhandlingsmøter. red.mrk.) med fagforeningene. Jeg velger likevel å ta hensyn til høringen, som viser at mange ansatte savner å delta mer i beslutninger ved universitetet, sier han.

— Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette, legger han til.

I modellen Rice foreslår er det fortsatt kun rektor som rapporterer til universitetsstyret.

Fakta

Forslag til tiltak for å bedre universitetsdemokratiet

NIBR har analysert demokratiet på OsloMet i en ny rapport, og finner at universitetet er blant de dårligste i den norske universitetsklassen. I rapporten anbefales noen hovedtiltak:

  • For det første et bredt demokratiseringsprosjekt. OsloMet bør gjennomføre et rådslag på tvers av fakultetene og innenfor hvert fakultet om behovet for, og veien fram, for demokratisering.
  • For det andre anbefales det å la fakultetsstyrer erstatte gjeldende ordning med fakultetsråd.
  • For det tredje foreslås det å koble folk og prosesser på ulike nivå sterkere sammen. Uavhengig av om OsloMet velger å erstatte fakultetsråd med fakultetsstyrer eller ei, anbefales endringer for å styrke fakultetsorganets funksjon.
  • Det samme kan sikring av at det er fungerende instituttråd i alle grunnenheter.
  • Videre bør fagforeningene få støtte til å holde samling én gang i året for alle ansattrepresentantene i universitetsstyre og fakultetsråd, og ved hvert fakultet én gang i året for alle ansattrepresentanter i fakultetsråd og instituttråd.

Kilde: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

— Det er viktig for meg på opprettholde enhetlig ledelse, der rektor er institusjonens øverste faglige og administrative leder og de ansatte dekanene har resultatansvar og sitter i rektors ledergruppe, samtidig som vi gir fakultetsstyrene mer makt enn dagens fakultetsråd. Det mener jeg vi oppnår med modellen som er valgt, der dekanene som styreledere i fakultetsstyrene rapporterer til meg, sier han.

Advarer mot uklare linjer

I sakspapirene advarer han mot å innføre modeller som kan medføre uklare beslutningsstrukturer, slik det ville blitt hvis et styre fikk myndighet til å gjøre vedtak som andre må ta ansvar for.

— Myndighet og ansvar må henge sammen, påpeker han.

— Hvilke typer beslutninger skal fakultetsstyrene kunne ta etter denne modellen?

— Et eksempel kan være fra Fakultet for samfunnsvitenskap, der Handelshøyskolen og Institutt for offentlig administrasjon og ledelse ble slått sammen. Dette kan være en typisk beslutning som vil kunne tas av fakultetsstyret, sier han.

— Hva hvis dekanen er uenig med flertallet i fakultetstyret?

— Da er dekanen bundet av beslutninger i fakultetsstyret, sier Rice.

Kritiserer NIBR-rapport

I sakspapirene til styret kommer Rice med tydelig kritikk av NIBR-rapporten. Han skriver at rapporten har betydelige svakheter som sannsynligvis har påvirket både høringsinstanser og den offentlige debatten om evalueringen, blant annet at rapporten bærer preg av at NIBR har misforstått hvordan OsloMet faktisk er organisert, styrt og ledet, noe som gjør at den trekker feilaktige konklusjoner med hensyn til hvor beslutningsmyndighet ligger i organisasjonen.

Denne typen kritikk av rapporten har tidligere kommet fram i et innlegg i Khrono fra senterleder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Osland sitter i rektors ledergruppe sammen med dekaner og senterledere.

Les også: «Rapporten og demokratiunderskot ved OsloMet er ein politisk pamflett»

Forskerne Einar Braathen og Sigrid Stokstad ved NIBR svarte deretter på kritikken.

Les også: Fakultetsråd har med universitetsdemokrati å gjøre!

Usikre på hvem som bestemmer hva

Noe av det som kom fram i høringen om NIBR-rapporten var at mange ansatte er usikre på hvor eller hvordan beslutninger tas ved OsloMet.

— Det tar jeg på alvor. Vi skal jobbe godt med innføringen av fakultetsstyrene og sørge for tydelige fullmakter og at det lages gode sakspapirer, slik at den vanlige ansatte kan følge med på beslutningene som tas. Kanskje kan også noen av sakene fra fakultetenes utdanningsutvalg flyttes over i fakultetsstyrene, sier han.

Skal gjøre en større gjennomgang

Rice sier også at han vil jobbe videre med noen av utfordringene som høringsrunden har avdekket, utover at han vil gjeninnføre fakultetsstyrer.

— Jeg ser at det kan være behov for å stramme inn utvalgsstrukturen også på institusjonsnivå og tydeliggjøre hvilke beslutninger som tas hvor. Dette vil også innebære en gjennomgang av min egen møtestruktur; hvem jeg møter og hva som besluttes der. Dette vil jeg sette i gang i begynnelsen av min andre rektorperiode, opplyser han.

Rice starter sin andre rektorperiode 1. august, etter at universitetsstyret ansatte ham for en ny periode ifjor høst.

Han sier at han ser demokratiprosessen som en naturlig og viktig del av OsloMets identitet som universitet.

— Vi har gjort en kjempejobb med å få universitetsakkreditering, og vi er mange her som virkelig forstår hva det vil si å være et universitet. Min intensjon er å bidra til at OsloMet er et reelt universitet, også når det gjelder universitetsdemokratiet, sier han.

Les også innlegg fra 2015: Hvordan bygge demokrati når de formelle rettighetene langt på vei er borte?

Siste fra Khronos forside: