Rice foreslår å innføre «hybride» fakultetsstyrer på OsloMet
Demokrati. Rektor Curt Rice kommer kritikken om manglende demokrati ved OsloMet delvis i møte og vil gjeninnføre fakultetsstyrer, men i en hybridmodell.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En evaluering av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte tidligere i år med at det ferske universitetet er et av de minst demokratiske i landet.
Et av forslagene til OsloMets eget by- og regionforskningsinstitutt NIBR, som gjorde evalueringen, var å gjeninnføre fakultetsstyrer som rapporterer direkte til universitetsstyret og har ekstern styreleder.
Les også: NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter
Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette.
Rapporten til NIBR har vært på høring og den viser at alle fagforeningene vil ha fakultetsstyrene tilbake. Det vil også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse. Fakultetsstyrene ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus ble erstattet av fakultetsråd uten beslutningsmyndighet fra august 2015.
Les også: Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake
Foreslår hybridmodell
Nå foreslår rektor Curt Rice at universitetsstyret gjeninnfører fakultetsstyrene, men ikke etter den modellen som NIBR foreslår i rapporten.
I stedet foreslår han en hybridmodell, der fakultetsstyrene rapporterer til ham og dekanen er styreleder. Fakultetsstyret skal blant annet kunne uttale seg på vegne av fakultetet i saker av prinsipiell betydning og ta beslutninger på delegert myndighet fra rektor.
Universitetsstyret skal gjøre vedtak i saken 8. mai.
Curt Rice sier at han i utgangspunktet ikke så noe behov for å innføre fakultetsstyrer, men at han har lyttet til de ansatte og deres ønske om å gjøre dagens fakultetsråd om til styrer med beslutningsmyndighet.
«Litt ironisk å ikke gjøre det»
— Fra mitt ståsted har vi allerede mange arenaer for medbestemmelse og medvirkning fra de ansatte, blant annet gjennom ulike utvalg med ansatte-representasjon og gjennom IDF-møtene (informasjon, drøfting og forhandlingsmøter. red.mrk.) med fagforeningene. Jeg velger likevel å ta hensyn til høringen, som viser at mange ansatte savner å delta mer i beslutninger ved universitetet, sier han.
— Når så å si hele organisasjonen mener at jeg bør gjeninnføre fakultetsstyrene, så ville det være litt ironisk i en sak om demokrati å gjøre noe annet enn å lytte til dette, legger han til.
I modellen Rice foreslår er det fortsatt kun rektor som rapporterer til universitetsstyret.
— Det er viktig for meg på opprettholde enhetlig ledelse, der rektor er institusjonens øverste faglige og administrative leder og de ansatte dekanene har resultatansvar og sitter i rektors ledergruppe, samtidig som vi gir fakultetsstyrene mer makt enn dagens fakultetsråd. Det mener jeg vi oppnår med modellen som er valgt, der dekanene som styreledere i fakultetsstyrene rapporterer til meg, sier han.
Advarer mot uklare linjer
I sakspapirene advarer han mot å innføre modeller som kan medføre uklare beslutningsstrukturer, slik det ville blitt hvis et styre fikk myndighet til å gjøre vedtak som andre må ta ansvar for.
— Myndighet og ansvar må henge sammen, påpeker han.
— Hvilke typer beslutninger skal fakultetsstyrene kunne ta etter denne modellen?
— Et eksempel kan være fra Fakultet for samfunnsvitenskap, der Handelshøyskolen og Institutt for offentlig administrasjon og ledelse ble slått sammen. Dette kan være en typisk beslutning som vil kunne tas av fakultetsstyret, sier han.
— Hva hvis dekanen er uenig med flertallet i fakultetstyret?
— Da er dekanen bundet av beslutninger i fakultetsstyret, sier Rice.
Kritiserer NIBR-rapport
I sakspapirene til styret kommer Rice med tydelig kritikk av NIBR-rapporten. Han skriver at rapporten har betydelige svakheter som sannsynligvis har påvirket både høringsinstanser og den offentlige debatten om evalueringen, blant annet at rapporten bærer preg av at NIBR har misforstått hvordan OsloMet faktisk er organisert, styrt og ledet, noe som gjør at den trekker feilaktige konklusjoner med hensyn til hvor beslutningsmyndighet ligger i organisasjonen.
Denne typen kritikk av rapporten har tidligere kommet fram i et innlegg i Khrono fra senterleder Oddgeir Osland ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Osland sitter i rektors ledergruppe sammen med dekaner og senterledere.
Les også: «Rapporten og demokratiunderskot ved OsloMet er ein politisk pamflett»
Forskerne Einar Braathen og Sigrid Stokstad ved NIBR svarte deretter på kritikken.
Les også: Fakultetsråd har med universitetsdemokrati å gjøre!
Usikre på hvem som bestemmer hva
Noe av det som kom fram i høringen om NIBR-rapporten var at mange ansatte er usikre på hvor eller hvordan beslutninger tas ved OsloMet.
— Det tar jeg på alvor. Vi skal jobbe godt med innføringen av fakultetsstyrene og sørge for tydelige fullmakter og at det lages gode sakspapirer, slik at den vanlige ansatte kan følge med på beslutningene som tas. Kanskje kan også noen av sakene fra fakultetenes utdanningsutvalg flyttes over i fakultetsstyrene, sier han.
Skal gjøre en større gjennomgang
Rice sier også at han vil jobbe videre med noen av utfordringene som høringsrunden har avdekket, utover at han vil gjeninnføre fakultetsstyrer.
— Jeg ser at det kan være behov for å stramme inn utvalgsstrukturen også på institusjonsnivå og tydeliggjøre hvilke beslutninger som tas hvor. Dette vil også innebære en gjennomgang av min egen møtestruktur; hvem jeg møter og hva som besluttes der. Dette vil jeg sette i gang i begynnelsen av min andre rektorperiode, opplyser han.
- Les også sak fra 2016: Nytt navn og fakultetsråd i styret
Rice starter sin andre rektorperiode 1. august, etter at universitetsstyret ansatte ham for en ny periode ifjor høst.
Han sier at han ser demokratiprosessen som en naturlig og viktig del av OsloMets identitet som universitet.
— Vi har gjort en kjempejobb med å få universitetsakkreditering, og vi er mange her som virkelig forstår hva det vil si å være et universitet. Min intensjon er å bidra til at OsloMet er et reelt universitet, også når det gjelder universitetsdemokratiet, sier han.
Les også innlegg fra 2015: Hvordan bygge demokrati når de formelle rettighetene langt på vei er borte?
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler
Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.
I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.
Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.
Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.
Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.
Tre akademikere i Nav-utvalg
Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.
Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.
Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).
De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).
NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer. NHH Kongens heder til Inger Vagle
Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.
Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.
Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje. Eva Skals Johnskareng / OsloMet Trude Myklebust inn i Etikkrådet
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.
Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.
Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.
Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.
Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet. OsloMet
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!