Fakultetsråd har med universitets­demokrati å gjøre!

Vi er svært glade for den store interessen for evalueringsrapporten vår, «Et spørsmål om universitetsdemokrati». Fullt hus på lanseringsmøtet 22. januar, og mange tilbakemeldinger –de fleste positive, noen kritiske. At en evaluering bidrar til engasjert offentlig debatt er bra. Vi skal her forsøke å svare på de tydeligste kritiske kommentarene vi har registrert.

Oddgeir Osland reagerer på på at «i sjølve rapporten er problemstillinga meir vidtrekkande enn effektar av endring frå styre til råd». Denne kritikken bør han i så fall heller rette mot oppdragsgiver. Mandatet ber oss svare på følgende: «Har innføringen av fakultetsråd bidratt til et mer effektivt rapporterings- og beslutningssystem ved OsloMet, og er de ansattes medvirkning og medbestemmelsesrett blitt svekket?». Vidtrekkende spørsmål, med andre ord.

Det Osland særlig er oppbrakt over, er at vi «dreg altfor vidtrekkande konklusjonar basert på avgrensa datamateriale». Det kommer ikke fram hvilke «konklusjoner» (i flertall) han sikter til, men han liker ikke at vi drar inn spørsmålet om universitetsdemokrati og vår påstand om demokratiunderskudd ved OsloMet – jf. Khrono’s presentasjon med overskrift «NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter». Her må vi igjen vise til prosjektbeskrivelsen: «Evalueringen skal også se på institusjoner som praktiserer andre ordninger». I den forbindelse dokumenterer vi at OsloMet stiller i en svært eksklusiv klasse av universiteter som verken har valgte ledere eller styrende organer på fakultets- og instituttnivå med representasjon fra de ansatte.

LES OGSÅ: Demokratidebatt ved OsloMet trakk fullt hus

Vi er selvsagt åpne for å diskutere om dette er dekkende indikatorer på universitetsdemokrati. Men det virker som at lederen ved Senter for Profesjonsstudier mener at universitetsdemokrati også kan uttrykkes gjennom at «det politiske demokratiet» (staten) «grip inn overfor universitet som institusjon» i retning av «meir einskapleg leiing, boren fram av nye styringsprinsipp for staten, som mål- og resultatstyring». Den eneste rimelige avledningen av dette er å si som Tore Hansen, OsloMets direktør for organisasjon og virksomhetsstyring: «Mitt inntrykk er at demokratiet ved universitetet lever i beste velgående».

Jan Messel, også han fra Senter for Profesjonsstudier, sier det blir «helt feil om demokratiet på OsloMet skal måles som om vi har vært universitet siden tidenes morgen». Her har Messel tydeligvis ikke lest rapporten vår, men kommenterer én av våre foiler med et humoristisk tilsnitt. Den viste Rafaels maleri «Skolen i Athen». Det er selvsagt ikke «tidenes morgen» vi ønsker å sammenligne OsloMet med, men HiOA før 2016 og andre universitet det er naturlig å sammenlikne seg med i dag. Messel har et poeng i at tradisjoner virker inn på hvorvidt vi har bra eller dårlig demokrati, men dårlige tradisjoner i enkelte fagmiljø kan da ikke være et argument mot å diskutere utvikling av universitetsdemokratiet?

Dekan Gro Jamtvedt og førsteamanuensis Agnete Vabø stiller spørsmål om kildetilfanget er omfattende nok til å understøtte de anbefalingene evalueringen avslutter med. Vi har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med til sammen 39 personer. Deriblant dekan og/eller prodekan og fakultetsdirektør ved alle fire fakultetene, samt et flertall av OsloMets ansattrepresentanter i fakultetsrådene. I tillegg til intervjuer gjennomgikk vi store mengder med dokumenter. Fra dette materialet framsto svært klare bilder av situasjonen når det gjelder effektivitet (sett særlig fra fakultetsledelsens side) og medvirkning (sett fra ansattrepresentantenes side). Lite tyder på at flere intervjuer hadde gitt vesentlig forskjellig bilde av situasjonen. Vi anser derfor at vi har gode nok data som underbygger våre egentlige konklusjoner:

• OsloMets fakultetsråd fungerer forskjellig fra fakultetsstyre.
• Styringssystemet oppleves ikke som mer effektivt enn da det var fakultetsstyre.
• Ansattes medvirkning og medbestemmelse er svekket.

Så kan en jo spørre om anbefalingene våre er gode. Vi synes at vi har vært ganske forsiktige. Samtidig opplever vi ut i fra møtet 22.januar og andre reaksjoner at vi har truffet godt:

1. Et bredt demokratiseringsprosjekt er hensiktsmessig for å få innspill til hva som er ønskelig for nettopp OsloMet i den situasjonen vi har i dag, med den bakgrunnen som er særegen for institusjonen.
2. Fakultetsstyre er antatt å gi bedre muligheter for medbestemmelse og medvirkning. Det vil også gi bedre forankring av beslutninger, slik at faglige hensyn trekkes inn i beslutningsprosessene, og vedtak får større legitimitet slik at de kan gjennomføres på en effektiv måte. Organisasjonen er uansett kompleks, og de helt enkle styringslinjene er vanskelig å gjennomføre i praksis. Andre og sammenlignbare institusjoner har fakultetsstyrer, og informasjonen derfra bygger under at dette er en bedre ordning.
3. Å koble folk og prosesser på ulike nivåer i organisasjonen tettere sammen burde ikke være veldig kontroversielt å foreslå.

Dermed står vi fortsatt inne for at jobben framover er å utvikle et universitetsdemokrati. Og i den forbindelse er sammenhengen mellom kollegiale organers plass og myndighet i organisasjonen og karakteren ved universitetsdemokratiet av sentral betydning.