Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake
Demokrati. Alle fagforeningene mener at fakultetsstyrene bør gjeninnføres ved OsloMet. Det mener også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert mandag morgen med høringsuttalelsen fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, som konkluderer med at gjeninnføring av fakultetsstyrer bør utredes.)
Evalueringen av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte med at det ferske universitetet har et av de minst utviklede universitetsdemokratiene i Norge. En av anbefalingene var å gjeninnføre fakultetsstyrene, som ble erstattet med fakultetsråd med mindre myndighet fra august 2015.
Les også: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter
Nå har evalueringen som OsloMets eget forskningsinstitutt NIBR gjorde vært på høring på universitetet. Høringssvarene viser at alle fagforeningene ved OsloMet ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene. Det gjør også Studentparlamentet, mens ved fakultetene er bildet at de ansatte ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene og at ledelsen heller vil fortsette med et rådgivende organ.
Samstemte fagforeninger
De som vil gjeninnføre fakultetsstyrer, mener at et styre med reell beslutningsmyndighet på visse områder ivaretar universitetsdemokratiet på en bedre måte enn dagens ordning.
Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake.
Gro Jamtvedt
Forskerforbundet skriver at det er tankevekkende hvor lettvint fakultetsstyrene ble lagt ned på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015.
«Dette er symptomatisk for utviklingstrekkene i akademia og offentlig sektor generelt, en utvikling vi vil karakterisere som føydalisering eller opplyst enevelde», skriver Forskerforbundet i sitt høringssvar.
Parat mener at fakultetsrådene ikke ivaretar ansattes rett til medbestemmelse fordi de ikke har besluttende myndighet og ofte kommer sent inn i prosesser ved fakultetet.
«Parat er av den oppfatning at fakultetsrådene ikke ivaretar de ansattes rett til medvirkning på en like god måte som et fakultetsstyre», står det i høringssvaret derfra.
Studentparlamentet har også uttalt seg og konkluderer med at studentene ønsker en gjeninnføring av ordningen med fakultetsstyrer fordi det vil gi studentene mer medbestemmelse.
Ansatte mot ledelse
Ved Fakultet for helsevitenskap mener de ansatte at deres mulighet til medvirkning og medbestemmelse ble svekket ved overgang fra fakultetsråd til fakultetsstyre og at styrene derfor bør gjeninnføres, går det fram av høringssvaret.
Det mener derimot ikke dekan Gro Jamtvedt, som i likhet med de andre dekanene sitter i rektors ledergruppe. Hun ønsker å videreføre dagens ordning med fakultetsråd.
— Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake. Vi må ha gode strukturer for medvirkning og jeg tenker at det kan vi oppnå på ulike måter, sier hun til Khrono.
Hun sier videre at fakultetet har hatt stor nytte av sitt fakultetsråd, som hun sier besitter omfattende kompetanse og klokskap.
— Derfor ser jeg gjerne at det videreføres. Prosesser knyttet til rådet kan imidlertid forbedres, sier Jamtvedt.
Delt på samfunnsvitenskap
Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er også delt. Dekanen og ledergruppen mener ordningen med et rådgivende organ må bestå. De viser til at OsloMet må ha et tydelig beslutnings- og styringssystem, der dekanen står ansvarlig overfor rektor og ikke overfor en ekstern styreleder, slik som det var i fakultetsstyrene.
Flertallet i dagens fakultetsråd ved SAM og fagforeningene ved fakultetet ønsker derimot å gjeninnføre fakultetsstyrer. De mener fakultetsstyrene med ekstern styreleder er positivt med tanke på å videreutvikle samfunnsrelevansen for fakultetets utdanninger og forskningsprosjekter, går det fram av høringssvaret.
TKD går for styre
Ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er det ulike tilbakemeldinger, men det er en klar overvekt i retning av et mer formelt fakultetsstyre med beslutningsmyndighet. Derfor er anbefalingen å utrede en omlegging fra dagens fakultetsråd til et fakultetsstyre med med beslutningsmyndighet innen områder som primært angår fakultetet og med delegert myndighet fra universitetsstyret, rektor eller dekan. Konkrete eksempler er fakultetets budsjettramme, endringer i fakultetets organisasjonsstruktur og endringer i fakultetets studieportefølje ut over 60 studiepoeng, heter det i høringssvaret.
Det var ingen høringsuttalelse fra det fjerde fakultetet ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, blant de uttalelsene Khrono har fått tilsendt fra rektors stab.
LUI vil utrede
Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er konklusjonen at det bør utredes å gjeninnføre fakultetstyrer med vedtaksmyndighet og funksjonsmåte tilpasset dagens styringsmodell ved OsloMet. Også her viser tilbakemeldingene fra de ansatte at de ønsker gjeninnføring av fakultetsstyrer, mens dekan Sarah Paulson mener at dagens rådgivende organ, sammen med andre råd og utvalg, bidrar til effektive prosesser for fakultetsnivået. Paulson viser til at funksjonstiden for rådet har vært relativt kort, og at funksjonsmåten kan utvikles og forbedres.
Likevel konkluderer fakultetet med at de ansattes tilbakemeldinger om manglende opplevelse av demokrati og transparente beslutningsprosesser er så viktige at man bør utrede å gjeninnføre fakultetsstyrer.
Et omstridt vedtak
NIBRs evaluering av ordningen med fakultetsråd på OsloMet var oppe på universitetsstyrets møte i Amsterdam i februar. Da var det kun en orienteringssak, men styret vil få saken opp på nytt på møtet 8. mai.
Bakgrunnen for at saken kom opp var at styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015 gjorde et vedtak som nedlegging av fakultetsstyrene, selv om vedtaket ikke står i noen protokoll og saksbehandlingen inneholdt en rekke feil. En utredning fra advokatfirmaet SBDL (Storeng, Beck og Due Lund) i 2016, bestilt av dagens rektor Curt Rice, konkluderte med at vedtaket likevel var gyldig.
Les også: Gyldig nedlegging av fakultetstyrer ved HiOA
I universitetsstyret i mai
Styret konkluderte deretter også med at vedtaket om å erstatte fakultetsstyrer med fakultetsråd var gyldig og ba rektor om å gjennomføre en evaluering av ordningen med fakultetsråd før styreperioden var over.
Det er denne utredningen som foreslå i januar 2019, utført av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Ifølge prosjektbeskrivelsen skulle NIBR oppgave være avgrenset til å evaluere overgangen fra fakultetsstyre til fakultetsråd, men NIBR valgte å drøfte problemstillingen i en langt videre kontekst enn det som var mandatet og som lå til grunn i prosjektbeskrivelsen, går det fram av sakspapirene til universitetsstyrets møte 6. februar i år.
I høringsbrevet ble høringsinstansene derfor bedt om å konsentrerer seg om kapitlet i rapporten som handler om erfaringene med innføring av fakultetsråd.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!