Det forrige styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus fattet et gyldig vedtak om å legge ned fakultetsstyrene og erstatte dem med råd, konkluderte en jussekspert, selv om vedtaket ikke står i noen protokoll og saksbehandingen inneholdt en rekke feil. Nå er ordningen med fakultetsråd evaluert og har vært på høring. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake

Demokrati. Alle fagforeningene mener at fakultetsstyrene bør gjeninnføres ved OsloMet. Det mener også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert mandag morgen med høringsuttalelsen fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, som konkluderer med at gjeninnføring av fakultetsstyrer bør utredes.)

Evalueringen av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte med at det ferske universitetet har et av de minst utviklede universitetsdemokratiene i Norge. En av anbefalingene var å gjeninnføre fakultetsstyrene, som ble erstattet med fakultetsråd med mindre myndighet fra august 2015.

Les også: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter

FAKTA

Forslag til tiltak for å bedre universitetsdemokratiet

NIBR har analysert demokratiet på OsloMet i en ny rapport, og finner at universitetet er blant de dårligste i den norske universitetsklassen. I rapporten anbefales noen hovedtiltak:

  • For det første et bredt demokratiseringsprosjekt. OsloMet bør gjennomføre et rådslag på tvers av fakultetene og innenfor hvert fakultet om behovet for, og veien fram, for demokratisering.
  • For det andre anbefales det å la fakultetsstyrer erstatte gjeldende ordning med fakultetsråd.
  • For det tredje foreslås det å koble folk og prosesser på ulike nivå sterkere sammen. Uavhengig av om OsloMet velger å erstatte fakultetsråd med fakultetsstyrer eller ei, anbefales endringer for å styrke fakultetsorganets funksjon.
  • Det samme kan sikring av at det er fungerende instituttråd i alle grunnenheter.
  • Videre bør fagforeningene få støtte til å holde samling én gang i året for alle ansattrepresentantene i universitetsstyre og fakultetsråd, og ved hvert fakultet én gang i året for alle ansattrepresentanter i fakultetsråd og instituttråd.

Kilde: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Nå har evalueringen som OsloMets eget forskningsinstitutt NIBR gjorde vært på høring på universitetet. Høringssvarene viser at alle fagforeningene ved OsloMet ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene. Det gjør også Studentparlamentet, mens ved fakultetene er bildet at de ansatte ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene og at ledelsen heller vil fortsette med et rådgivende organ.

Se også: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Samstemte fagforeninger

De som vil gjeninnføre fakultetsstyrer, mener at et styre med reell beslutningsmyndighet på visse områder ivaretar universitetsdemokratiet på en bedre måte enn dagens ordning.

Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake.

Gro Jamtvedt

Forskerforbundet skriver at det er tankevekkende hvor lettvint fakultetsstyrene ble lagt ned på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015.

«Dette er symptomatisk for utviklingstrekkene i akademia og offentlig sektor generelt, en utvikling vi vil karakterisere som føydalisering eller opplyst enevelde», skriver Forskerforbundet i sitt høringssvar.

Parat mener at fakultetsrådene ikke ivaretar ansattes rett til medbestemmelse fordi de ikke har besluttende myndighet og ofte kommer sent inn i prosesser ved fakultetet.

«Parat er av den oppfatning at fakultetsrådene ikke ivaretar de ansattes rett til medvirkning på en like god måte som et fakultetsstyre», står det i høringssvaret derfra.

Studentparlamentet har også uttalt seg og konkluderer med at studentene ønsker en gjeninnføring av ordningen med fakultetsstyrer fordi det vil gi studentene mer medbestemmelse.

Ansatte mot ledelse

Ved Fakultet for helsevitenskap mener de ansatte at deres mulighet til medvirkning og medbestemmelse ble svekket ved overgang fra fakultetsråd til fakultetsstyre og at styrene derfor bør gjeninnføres, går det fram av høringssvaret.

Dekan på helsevitenskap ved OsloMet, Gro Jamtvedt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det mener derimot ikke dekan Gro Jamtvedt, som i likhet med de andre dekanene sitter i rektors ledergruppe. Hun ønsker å videreføre dagens ordning med fakultetsråd.

— Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake. Vi må ha gode strukturer for medvirkning og jeg tenker at det kan vi oppnå på ulike måter, sier hun til Khrono.

Hun sier videre at fakultetet har hatt stor nytte av sitt fakultetsråd, som hun sier besitter omfattende kompetanse og klokskap.

— Derfor ser jeg gjerne at det videreføres. Prosesser knyttet til rådet kan imidlertid forbedres, sier Jamtvedt.

Delt på samfunnsvitenskap

Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er også delt. Dekanen og ledergruppen mener ordningen med et rådgivende organ må bestå. De viser til at OsloMet må ha et tydelig beslutnings- og styringssystem, der dekanen står ansvarlig overfor rektor og ikke overfor en ekstern styreleder, slik som det var i fakultetsstyrene.

Flertallet i dagens fakultetsråd ved SAM og fagforeningene ved fakultetet ønsker derimot å gjeninnføre fakultetsstyrer. De mener fakultetsstyrene med ekstern styreleder er positivt med tanke på å videreutvikle samfunnsrelevansen for fakultetets utdanninger og forskningsprosjekter, går det fram av høringssvaret.

TKD går for styre

Ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er det ulike tilbakemeldinger, men det er en klar overvekt i retning av et mer formelt fakultetsstyre med beslutningsmyndighet. Derfor er anbefalingen å utrede en omlegging fra dagens fakultetsråd til et fakultetsstyre med med beslutningsmyndighet innen områder som primært angår fakultetet og med delegert myndighet fra universitetsstyret, rektor eller dekan. Konkrete eksempler er fakultetets budsjettramme, endringer i fakultetets organisasjonsstruktur og endringer i fakultetets studieportefølje ut over 60 studiepoeng, heter det i høringssvaret.

Det var ingen høringsuttalelse fra det fjerde fakultetet ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, blant de uttalelsene Khrono har fått tilsendt fra rektors stab.

LUI vil utrede

Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er konklusjonen at det bør utredes å gjeninnføre fakultetstyrer med vedtaksmyndighet og funksjonsmåte tilpasset dagens styringsmodell ved OsloMet. Også her viser tilbakemeldingene fra de ansatte at de ønsker gjeninnføring av fakultetsstyrer, mens dekan Sarah Paulson mener at dagens rådgivende organ, sammen med andre råd og utvalg, bidrar til effektive prosesser for fakultetsnivået. Paulson viser til at funksjonstiden for rådet har vært relativt kort, og at funksjonsmåten kan utvikles og forbedres.

Likevel konkluderer fakultetet med at de ansattes tilbakemeldinger om manglende opplevelse av demokrati og transparente beslutningsprosesser er så viktige at man bør utrede å gjeninnføre fakultetsstyrer.

Et omstridt vedtak

NIBRs evaluering av ordningen med fakultetsråd på OsloMet var oppe på universitetsstyrets møte i Amsterdam i februar. Da var det kun en orienteringssak, men styret vil få saken opp på nytt på møtet 8. mai.

Bakgrunnen for at saken kom opp var at styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015 gjorde et vedtak som nedlegging av fakultetsstyrene, selv om vedtaket ikke står i noen protokoll og saksbehandlingen inneholdt en rekke feil. En utredning fra advokatfirmaet SBDL (Storeng, Beck og Due Lund) i 2016, bestilt av dagens rektor Curt Rice, konkluderte med at vedtaket likevel var gyldig.

Les også: Gyldig nedlegging av fakultetstyrer ved HiOA

I universitetsstyret i mai

Styret konkluderte deretter også med at vedtaket om å erstatte fakultetsstyrer med fakultetsråd var gyldig og ba rektor om å gjennomføre en evaluering av ordningen med fakultetsråd før styreperioden var over.

Det er denne utredningen som foreslå i januar 2019, utført av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Ifølge prosjektbeskrivelsen skulle NIBR oppgave være avgrenset til å evaluere overgangen fra fakultetsstyre til fakultetsråd, men NIBR valgte å drøfte problemstillingen i en langt videre kontekst enn det som var mandatet og som lå til grunn i prosjektbeskrivelsen, går det fram av sakspapirene til universitetsstyrets møte 6. februar i år.

I høringsbrevet ble høringsinstansene derfor bedt om å konsentrerer seg om kapitlet i rapporten som handler om erfaringene med innføring av fakultetsråd.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny leder i Framsenteret

    Njord V. Svendsen

    Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

    Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

    Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

    Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

    To personer poserer foran store bilder av islandskap på en vegg
    Lederskifte i Framsenteret, Bo Andersen avløses av Kari Nygaard. Foto: Helge M. Markusson/Framsenteret
  • Fagskole og Gatebil skal samarbeide

    Solveig Mikkelsen

    Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

    – Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

    Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

    Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

    – Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

    Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

    Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

    To menn står foran en knallgul bil
    Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no
  • Banebrytande bildebok på urfolksspråk

    Njord V. Svendsen

    Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

    For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

    Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

    Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

    — Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

    Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

    Person i bibliotek holder opp en blå illustrert bok mellom høye bokhyller
    – Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet.
  • Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025

    Joar Hystad

    Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

    Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

    I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

    Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

    — Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

    USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

    Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim.
  • Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

    Det skriver Sit i en pressemelding.

    Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

    — Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

    Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

    Studiestart ved NTNU i 2023.
  • Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet

    Joar Hystad

    Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

    I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

    — Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

    — Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

    Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

    Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

    Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

    — Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

    Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole.
  • ANSA har fått ny generalsekretær

    Joar Hystad

    Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

    Det skriver ANSA i en pressemelding.

    Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

    — ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

    — Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

    Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum
  • Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke

    Solveig Mikkelsen

    Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

    Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

    Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

    Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

    Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

    Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

    — Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

    NTNU Hovedbygningen
    Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS