Ansatte ved OsloMet vil ha fakultetsstyrene tilbake
Demokrati. Alle fagforeningene mener at fakultetsstyrene bør gjeninnføres ved OsloMet. Det mener også studentene, mens på fakultetene er meningene delte mellom ansatte og ledelse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert mandag morgen med høringsuttalelsen fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, som konkluderer med at gjeninnføring av fakultetsstyrer bør utredes.)
Evalueringen av det interne demokratiet ved OsloMet konkluderte med at det ferske universitetet har et av de minst utviklede universitetsdemokratiene i Norge. En av anbefalingene var å gjeninnføre fakultetsstyrene, som ble erstattet med fakultetsråd med mindre myndighet fra august 2015.
Les også: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter
Nå har evalueringen som OsloMets eget forskningsinstitutt NIBR gjorde vært på høring på universitetet. Høringssvarene viser at alle fagforeningene ved OsloMet ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene. Det gjør også Studentparlamentet, mens ved fakultetene er bildet at de ansatte ønsker å gjeninnføre fakultetsstyrene og at ledelsen heller vil fortsette med et rådgivende organ.
Samstemte fagforeninger
De som vil gjeninnføre fakultetsstyrer, mener at et styre med reell beslutningsmyndighet på visse områder ivaretar universitetsdemokratiet på en bedre måte enn dagens ordning.
Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake.
Forskerforbundet skriver at det er tankevekkende hvor lettvint fakultetsstyrene ble lagt ned på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015.
«Dette er symptomatisk for utviklingstrekkene i akademia og offentlig sektor generelt, en utvikling vi vil karakterisere som føydalisering eller opplyst enevelde», skriver Forskerforbundet i sitt høringssvar.
Parat mener at fakultetsrådene ikke ivaretar ansattes rett til medbestemmelse fordi de ikke har besluttende myndighet og ofte kommer sent inn i prosesser ved fakultetet.
«Parat er av den oppfatning at fakultetsrådene ikke ivaretar de ansattes rett til medvirkning på en like god måte som et fakultetsstyre», står det i høringssvaret derfra.
Studentparlamentet har også uttalt seg og konkluderer med at studentene ønsker en gjeninnføring av ordningen med fakultetsstyrer fordi det vil gi studentene mer medbestemmelse.
Ansatte mot ledelse
Ved Fakultet for helsevitenskap mener de ansatte at deres mulighet til medvirkning og medbestemmelse ble svekket ved overgang fra fakultetsråd til fakultetsstyre og at styrene derfor bør gjeninnføres, går det fram av høringssvaret.
Det mener derimot ikke dekan Gro Jamtvedt, som i likhet med de andre dekanene sitter i rektors ledergruppe. Hun ønsker å videreføre dagens ordning med fakultetsråd.
— Jeg har ikke erfaring med et fakultetsstyre og jeg har respekt for medarbeidere som ønsker en slik ordning tilbake. Vi må ha gode strukturer for medvirkning og jeg tenker at det kan vi oppnå på ulike måter, sier hun til Khrono.
Hun sier videre at fakultetet har hatt stor nytte av sitt fakultetsråd, som hun sier besitter omfattende kompetanse og klokskap.
— Derfor ser jeg gjerne at det videreføres. Prosesser knyttet til rådet kan imidlertid forbedres, sier Jamtvedt.
Delt på samfunnsvitenskap
Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er også delt. Dekanen og ledergruppen mener ordningen med et rådgivende organ må bestå. De viser til at OsloMet må ha et tydelig beslutnings- og styringssystem, der dekanen står ansvarlig overfor rektor og ikke overfor en ekstern styreleder, slik som det var i fakultetsstyrene.
Flertallet i dagens fakultetsråd ved SAM og fagforeningene ved fakultetet ønsker derimot å gjeninnføre fakultetsstyrer. De mener fakultetsstyrene med ekstern styreleder er positivt med tanke på å videreutvikle samfunnsrelevansen for fakultetets utdanninger og forskningsprosjekter, går det fram av høringssvaret.
TKD går for styre
Ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er det ulike tilbakemeldinger, men det er en klar overvekt i retning av et mer formelt fakultetsstyre med beslutningsmyndighet. Derfor er anbefalingen å utrede en omlegging fra dagens fakultetsråd til et fakultetsstyre med med beslutningsmyndighet innen områder som primært angår fakultetet og med delegert myndighet fra universitetsstyret, rektor eller dekan. Konkrete eksempler er fakultetets budsjettramme, endringer i fakultetets organisasjonsstruktur og endringer i fakultetets studieportefølje ut over 60 studiepoeng, heter det i høringssvaret.
Det var ingen høringsuttalelse fra det fjerde fakultetet ved OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, blant de uttalelsene Khrono har fått tilsendt fra rektors stab.
LUI vil utrede
Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier er konklusjonen at det bør utredes å gjeninnføre fakultetstyrer med vedtaksmyndighet og funksjonsmåte tilpasset dagens styringsmodell ved OsloMet. Også her viser tilbakemeldingene fra de ansatte at de ønsker gjeninnføring av fakultetsstyrer, mens dekan Sarah Paulson mener at dagens rådgivende organ, sammen med andre råd og utvalg, bidrar til effektive prosesser for fakultetsnivået. Paulson viser til at funksjonstiden for rådet har vært relativt kort, og at funksjonsmåten kan utvikles og forbedres.
Likevel konkluderer fakultetet med at de ansattes tilbakemeldinger om manglende opplevelse av demokrati og transparente beslutningsprosesser er så viktige at man bør utrede å gjeninnføre fakultetsstyrer.
Et omstridt vedtak
NIBRs evaluering av ordningen med fakultetsråd på OsloMet var oppe på universitetsstyrets møte i Amsterdam i februar. Da var det kun en orienteringssak, men styret vil få saken opp på nytt på møtet 8. mai.
Bakgrunnen for at saken kom opp var at styret ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015 gjorde et vedtak som nedlegging av fakultetsstyrene, selv om vedtaket ikke står i noen protokoll og saksbehandlingen inneholdt en rekke feil. En utredning fra advokatfirmaet SBDL (Storeng, Beck og Due Lund) i 2016, bestilt av dagens rektor Curt Rice, konkluderte med at vedtaket likevel var gyldig.
Les også: Gyldig nedlegging av fakultetstyrer ved HiOA
I universitetsstyret i mai
Styret konkluderte deretter også med at vedtaket om å erstatte fakultetsstyrer med fakultetsråd var gyldig og ba rektor om å gjennomføre en evaluering av ordningen med fakultetsråd før styreperioden var over.
Det er denne utredningen som foreslå i januar 2019, utført av by- og regionforskningsinstituttet NIBR. Ifølge prosjektbeskrivelsen skulle NIBR oppgave være avgrenset til å evaluere overgangen fra fakultetsstyre til fakultetsråd, men NIBR valgte å drøfte problemstillingen i en langt videre kontekst enn det som var mandatet og som lå til grunn i prosjektbeskrivelsen, går det fram av sakspapirene til universitetsstyrets møte 6. februar i år.
I høringsbrevet ble høringsinstansene derfor bedt om å konsentrerer seg om kapitlet i rapporten som handler om erfaringene med innføring av fakultetsråd.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!