Fra styyremøte ved osloMet høsten 2018. En ny rappoort fra et av instituttene på OsloMet, NIBR, viser at universitetet har en lang vei å gå for å få etablert et godt demokrati. Foto: Siri Øverland Eriksen
Fra styyremøte ved osloMet høsten 2018. En ny rappoort fra et av instituttene på OsloMet, NIBR, viser at universitetet har en lang vei å gå for å få etablert et godt demokrati. Foto: Siri Øverland Eriksen

NIBR-rapport: OsloMet er et av Norges minst demokratiske universiteter

Evaluering. Ansattes medbestemmelse og medvirkning ved OsloMet er sterkt svekket de siste årene, går det fram av ny rapport. Forskere anbefaler et bredt demokratiseringsprosjekt, der gjeninnføring av fakultetsstyrer står sentralt.

Publisert   Sist oppdatert

OsloMet — storbyuniversitetet feirer ettårsdag i disse dager. Og selv om det antakeligvis ikke er planlagt slik, så presenteres samtidig evalueringen av det interne demokratiet ved det ferske universitetet.

Konklusjonen fra et av universitetets egne institutter, NIBR, som har stått for evalueringen på oppdrag fra rektor og prorektor er klar: OsloMet er i dag «et av universitetene i Norge med minst utviklet universitetsdemokrati».

Fakta

Forslag til tiltak for å bedre universitetsdemokratiet

NIBR har analysert demokratiet på OsloMet i en ny rapport, og finner at universitetet er blant de dårligste i den norske universitetsklassen. I rapporten anbefales noen hovedtiltak:

  • For det første et bredt demokratiseringsprosjekt. OsloMet bør gjennomføre et rådslag på tvers av fakultetene og innenfor hvert fakultet om behovet for, og veien fram, for demokratisering.
  • For det andre anbefales det å la fakultetsstyrer erstatte gjeldende ordning med fakultetsråd.
  • For det tredje foreslås det å koble folk og prosesser på ulike nivå sterkere sammen. Uavhengig av om OsloMet velger å erstatte fakultetsråd med fakultetsstyrer eller ei, anbefales endringer for å styrke fakultetsorganets funksjon.
  • Det samme kan sikring av at det er fungerende instituttråd i alle grunnenheter.
  • Videre bør fagforeningene få støtte til å holde samling én gang i året for alle ansattrepresentantene i universitetsstyre og fakultetsråd, og ved hvert fakultet én gang i året for alle ansattrepresentanter i fakultetsråd og instituttråd.

Kilde: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Se også: NIBR-rapport 2018:20: «Et spørsmål om universitetsdemokrati» Evaluering av ordningen med fakultetsråd ved OsloMet – storbyuniversitetet

Anbefaler demokratiseringsprosjekt

Ifølge rapporten som ble lagt fram mandag 14. januar anbefaler forskerne Einar Braathen og Sigrid Stokstad et bredt demokratiseringsprosjekt ved OsloMet, samt innføring av fakultetsstyrer og sterkere sammenkobling av folk og prosesser.

Neste utfordring for OsloMet er å utvikle et universitetsdemokrati.
EInar Braathen og Sigrid Stokstad
Forskere, NIBR, OsloMet

— Fakultetsrådene er rådgivende organer som gir dekanen anbefalinger, og de erstattet tidligere fakultetsstyrer fra august 2015. Endringen var motivert av ønsker om kortere styringslinjer, enklere beslutningsstruktur og klarere rollefordeling. Evalueringen skulle undersøke om målene er oppnådd, og i tillegg om ansattes medbestemmelse og medvirkning er blitt svekket, trekker forsker Einar Braathen fram når han skal peke på hovedkonklusjonen i den nye NIBR-rapporten. Og han legger til:

— Vi har funnet at målene ikke er innfridd og at ansattes medbestemmelse og medvirkning er svekket. Vi anbefaler et bredt demokratiseringsprosjekt, innføring av fakultetsstyrer og sterkere sammenkobling av folk og prosesser, trekker forsker Einar Braaten fram som hovedkonklusjon.

Sammenlignet med fire andre

I tillegg til intervjuer av ansatte, ledere og tillitsvalgte på universitetet har også forskerne sammenlignet OsloMets formelle universitetsdemokrati med fire andre universiteter.

Av disse er det bare Nord universitet som kommer dårligere ut, der har de verken instituttstyrer/-råd eller fakultetsstyrer/-råd.

På topp i skjematisk universitetsdemokrati rangerer NIBR Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder. Nederst kommer OsloMet og Nord universitet.

I mellom disse kommer for eksempel NTNU og NMBU.

Historiske årsaker

Forsker på By- og regionforskninginstituttet NIBR ved OsloMet, Einar Braathen, er hovedforfatter av rapporten sammen med Sigrid Stokstad. Han trekker også fram at demokratiunderskuddet på OsloMet ikke er av ny dato, men har historiske røtter og årsaker.

— Vi ser at utfordringene bygger seg opp i kjølvannet av fusjonen mellom daværende Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Det betydde en veldig omveltning for begge organisasjonene, og man fikk ikke på plass gode nye organer som kunne sikre de ansattes medbestemmelse og demokratiet på en god nok måte, sier Braaten.

Han legger til at det jo i en overgangsfase kanskje var hensiktsmessig at administrasjonen hadde endel kontroll, nettopp for å sikre at det ble en fusjon og at gjennomføringen av denne gikk som planlagt, men han trekker fram at man aldri fikk etablert et godt demokrati i etterkant.

— NIFU var tungt inne og evaluerte situasjonen på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2014 og 2015. Et av forslagene i kjølvannet av deres arbeid var jo å endre fakultetsstyrene til råd og ta fra dem medbestemmelse. Sett i etterkant var nok ikke dette den beste beslutningen, sier Braathen.

Ansatt eller valgt ledelse

Høsten 2014 var det stor debatt ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus om man skulle gå over fra valgt ledelse (todelt ledelse) til ansatt rektor og ekstern styreleder (enhetlig ledelse).

I desember 2014 vedtok det daværende høgskolestyret med 10 mot 1 stemme å innføre ny modell med enhetlig ledelse og ansatt rektor.

Her vedtar daværende styre ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2014 ansatt rektor og ekstern styreleder med 10 mot 1 stemme. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Her vedtar daværende styre ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2014 ansatt rektor og ekstern styreleder med 10 mot 1 stemme. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

I forkant hadde NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) evaluert den modellen ved valgt og todelt ledelse ved HiOA. Der ble det konkludert med at høgskolen var mer todelt enn andre det var naturlig å sammenligne seg med.

Som en konsekvens av innføring av ansatt rektor, avviklet man stillingen som høgskoledirektør, opprettet ordning med to ansatte prorektorer. Etter at Curt Rice ble høgskolens første ansatte rektor i 2015 har det også blitt opprettet to sidestilte direktørstillinger under rektor: Tore Hansen, som direktør for organisasjon og virksomhetsstyring og Asbjørn Seim, som direktør for digitalisering og infrastruktur.

Fra vondt til verre

Nå, snart fire år senere kommer rapporten som viser at det kan ha gått fra vondt til verre når det gjelder ledelsesstruktur ved gamle HiOA (nå OsloMet).

Forsker Einar Braathen anbefaler et bredt demokratiseringsprosjket ved OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Forsker Einar Braathen anbefaler et bredt demokratiseringsprosjket ved OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Et flertall av de på OsloMet som ble intervjuet i den ferske evalueringen er kritiske til at mye myndighet er delegert til to prorektorer og to direktører som leder ulike deler av fellesadministrasjonen.

De opplever at konsekvensen er at det blir minst fire styringslinjer, og ikke én, som går nedover i organisasjonen. Dette har forsterket en utvikling de siste 10-15 år med stadig sterkere overgang fra kollegial til ‘managerial’ styringsmodell, heter det i rapporten, og videre:

«Den trenger å bli justert med sterkere elementer fra en kollegial-demokratisk modell. HiOA er blitt et universitet. Neste utfordring for OsloMet er å utvikle et universitetsdemokrati».

Fakultetsstyrene forsvant

Å erstatte fakultetsstyrene med fakultetsråd kom som en overraskelse på mange ansatte, og selv ikke styret var klar over om de hadde gjort et slik vedtak eller ikke. Vedtaket ble gjort våren 2015, flere måneder før Curt Rice tiltrådte som rektor.

Har vi fått et mer effektivt rapporterings- og beslutningssystem ved OsloMet, og er de ansattes medvirkning og medbestemmelsesrett blitt svekket? Til det første spørsmålet er svaret ‘nei’, til det andre er svaret ‘ja’. Disse svarene henger sammen.
EInar Braathen og Sigrid Stokstad
Forskere NIBR, OsloMet

Han arvet dermed debatten og uenigheten om fakultetsstyrer vs fakultetsråd. Lovligheten av vedtaket ble vurdert av eksterne advokater, og styret fikk rapporten våren 2016. Den gang foreslo Rice å opprettholde rådene, men at situasjonen skulle evalueres innen utgangen av hans styreperiode i 2019. Og det er nå den rapporten som er lagt fram.

Underveis har flere vært kritiske til demokratiunderskuddet ved høgskolen/universitetet. En av dem er journalistprofessor Elisabeth Eide. Hvordan bygge demokrati når de formelle rettighetene langt på vei er borte, spurte hun allerede i 2015.

I forkant av ny rektorperiode var det også tilløp til en demokratidebatt ved OsloMet.

Tøffe ord om eget universitet

Vi spør forsker Einar Braathen om hvordan det er å forske og ikke minst konkludere såpass tydelig negativt om eget universitet og dermed egen ledelse.

— Vår erfaring er at dette har gått bra. Vi har fulgt våre vanlige prosedyrer og oppdragsgiver har også denne gang fått anledning til å gi tilbakemeldinger før endelig versjon av rapporten er ferdiggjort, forklarer Braathen, og han legger til:

— Mottaker vil ofte føle at ikke all kritikk er på sin plass, og at vi ikke har fanget opp de riktige problemstillingene. Som alltid har vi tatt hensyn til noen av innspillene, men slett ikke alle, og hovedkonklusjonen vår mener vi står på veldig solide ben, forklarer Braathen.

Rice 2018: Vi har demokrati

Rektor Curt Rice tilbakeviste den gang, i 2018, påstandene om demokratiunderskudd ved universitetet:

«Vi har den strukturen det forrige styret vedtok. Det innebærer at demokrati i betydningen "flertallet bestemmer" kun finner sted i ett organ ved OsloMet, nemlig universitetsstyret. Det organet opplever jeg som åpenbart demokratisk, både i måten det er sammensatt og slik det fungerer. Syv av elleve medlemmer er valgt av valgkretser internt, mens de resterende fire er utpekt av noen av samfunnets øvrige demokratiske organer. Utover universitetsstyret er det ingen organer ved OsloMet der formelle beslutninger tas etter avstemninger. Likevel råder det demokrati», skrev han i et innlegg i Khrono.

Rice 2019: Vil ha høring om rapporten

Rektor ved OsloMet Curt Rice, trekker fram at han først og fremst er opptatt av den delen av rapporten som omhandler spørsmålene rundt fakultetsstyrer eller råd.

— Det var dette oppdraget NIBR fikk, nemlig å se på hvordan overgangen fra fakultetsstyrer og råd har fungert, og hva det har betydd for demokratiutviklingen på OsloMet, sier Rice til Khrono.

Fakta

Lanserer rapport

Lansering av rapport om demokratiet ved OsloMet - åpent møte tirsdag 22.januar 11.30-13.00

Kort presentasjon av funn og anbefalinger v/ Einar Braathen og Sigrid Stokstad

Panel:

  • Gro Jamtvedt (dekan HV),
  • Anders Schjelderup Lyng (leder NTL ved OsloMet),
  • Agnete Vabø (1.amanuensis SAM),
  • Gro Markeset (professor TKD),
  • Kurt Einar Stokke (universitetslektor LUI).
  • Studentrepresentant

Spørsmål og kommentarer fra salen.

Arrangør er: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

— Av NIBR-rapporten går det fram at man gikk fra vondt til verre når man endret fakultetsstyrene til råd og tok fra dem beslutningsmyndighet?

— Jeg er opptatt av å legge tilrette for gode forhold for medbestemmelse på OsloMet. Rapporten har jeg bedt om fordi jeg har lovet en evaluering av endringen fra fakultetsstyrer til fakultetsråd, sier Rice.

Han trekker fram at NIBR har snakket med mange når de har laget rapporten, men det er også mange de ikke har snakket med:

— En høringsprosess vil sikre innspill fra hele universitetet. Samtidig må universitetsstyret klare å konkludere i god tid før sommeren, slik at man kan få lagt opp til gode prosesser når det skal velges nye fakultetsråd eller styrer, alt avhengig av hva universitetsstyrer konkluderer med, legger Rice til.

Arrangerer allmøte om rapporten 22. januar

Braathen trekker også fram at NIBR arrangerer et åpent lanseringsmøte som skal diskutere rapporten tirsdag 22. januar.

— Jeg tror vi har fått satt sammen et spennende panel her, og vi håper på en god debatt og nye innspill som kan bringe OsloMet og demokrati-prosjektet framover, sier Braathen.