Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, har tro på at kuttene kan tas ved naturlig avgang. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, har tro på at kuttene kan tas ved naturlig avgang. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Forskningsrådet må kutte i administrasjon

Forskningsrådet må kutte og det kan bety færre ansatte, færre konferanser og mindre internasjonalt arbeid.

Publisert   Sist oppdatert

Forskningsrådet hadde ved slutten av 2016 rundt 473 årsverk. Mye tyder på at dette tallet skal ned, ifølge Forskerforum, gjengitt av På Høyden.

Av de drøyt 470 årsverkene er 72 av dem i divisjonen for administrasjon, opplyser Forskningsrådet til Khrono.

I kjølvannet av Produktivitetskommisjonens rapport som kom i februar i fjor, utnevnte regjeringen en kommisjon som skulle finne ut hvordan Forskningsrådet kunne kutte administrasjonsutgiftene med 10 prosent.

Ifølge Statssekretær Bjørn Haugstad (H) har Forskningsrådets utgifter til administrasjon økt mer enn bevilgningene. Han tror Forskningsrådet kan ha gode muligheter for innsparinger.

— Men vi har ikke en hypotese om at det sløses med penger i Forskningsrådet, sier han til Forskerforum.

Bruker mest penger på lønn 

Forskningsrådet, som har eksistert siden 2003, deler årlig ut ni milliarder kroner til forskning og utvikling.

Deres arbeid er ikke kostnadsfritt: I fjor kostet det 826 millioner kroner å drifte Forskningsrådet, skriver Forskerforum. En innsparing som Produktivitetskommisjonen anbefaler er på ti prosent vil bety et kutt på omlag 80 millioner kroner.

I og med at en så stor andel av kostnadene våre er personal-kostnader, vil en så sterk reduksjon innebære færre ansatte.

Arvid Hallén
Direktør, Forskningsrådet

I forslaget til statsbudsjett for 2017 lå det et kutt på 3,1 prosent. I tillegg kommer det generelle effektviseringskuttet som endte på 0,8 prosent. Endelig budsjett for Forskningsrådet skulle være klart i desember. Khrono har bedt om innsyn.

Lønnsutgifter var den største utgiftsposten. Det er dermed posten hvor det er mest å spare.

— I og med at en så stor andel av kostnadene våre er personalkostnader, vil en så sterk reduksjon innebære færre ansatte, mener Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Han har tro på at kuttene kan tas ved naturlig avgang.  

Fryker for kvaliteten

Lokallagsleder Vemund Riiser i Forskerforbundet tror kuttene også vil redusere kvaliteten.

— Det vi leverer vil nesten bli ti prosent dårligere, det sier seg selv, sier tillitsvalgt Vemund Riiser.

Han tror dette kan bety at tallet på tilslag fra eksterne finansieringskilder som ERC kan gå ned.

— Vi reiser til Brussel for å påvirke systemet der. Hvis vi kutter i det, vil det føre til at Norge drar inn mye mindre penger fra EU, sier Vemund Riiser til Forskerforum.

Teknisk kutt i tillegg

Regjeringen foreslo et engangs teknisk kutt på 300 millioner på posten Forskingsinfrastruktur på Forskningsrådets budsjett i 2017. Beløpet ble økt til 337 millioner som en del av budsjettforliket med Venstre og KrF.

337 millioner er identisk med den summen Forskningsrådet har plassert i Norges Bank fra denne budsjettposten.

Bjørn Skavlan i forskningsrådet forklarer til Khrono at premissene for kuttet er at det er et ettårig kutt for å redusere overføringer, og at midlene skal reverseres i 2018.

Skavlan trekker også fram at det er forutsatt at kuttet ikke skal føre til redusert aktivitet.

— Vi oppfatter at dette kuttet ikke berører veksten til ordningen på 100 mill. kroner, skriver Skavlan i en epost til Khrono.

(Oppdatert 18.01.2016 kl. 09.14 med ny fakta og informasjon)