Debatt ● Kaia Brækken og Hege Ulveland
Dagens nettutdanning bør være mer enn å sette strøm på klasserommet
En ny Fafo-rapport om nettbasert fagskoleutdanning kunne like gjerne vært publisert for 15 år siden. I dag er digitalisering og fleksibilitet avgjørende for utdanningens relevans, og det er det på tide å utfordre tradisjonelle synspunkter.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nylig publiserte Fafo-rapporten «Fagskoler i en brytningstid», finansiert av LOs forskning- og utviklingsmidler, har til hensikt å belyse muligheter og begrensninger ved nettbasert fagskoleutdanning.
Dessverre fremstår rapporten som forhistorisk, både i innhold og perspektiv. Med et snevert og utdatert datagrunnlag gir den et lite fremtidsrettet bilde av fagskoleutdanningens potensial. I en tid der digitalisering og fleksibilitet er avgjørende for utdanningens relevans, er det på høy tid å utfordre de tradisjonelle synspunktene rapporten representerer.
Den kunne like gjerne vært publisert for 15 år siden.
En hovedutfordring med rapporten er tynt datagrunnlag. Den bygger på kvalitative intervjuer med et begrenset antall informanter, noe som gir et ufullstendig bilde av nettutdanningens nåværende status. Rapporten diskuterer kun overfladisk relevante kvalitetsdimensjoner uten å gå inn på hvordan disse kan måles og forbedres.
Dette er avgjørende for å forstå hvilke faktorer som påvirker nettutdanningens kvalitet og hvilke justeringer som kan gjøres for å forbedre læringsopplevelsen. I dag følger omtrent 20 000 fagskolestudenter nettbaserte utdanninger — omtrent 2/3 av den totale studentmassen. For å få et realistisk bilde av mulighetene og utfordringene med nettutdanning, kreves et mer omfattende og representativt datagrunnlag.
I stedet for å overfokusere på fysiske møter, bør vi vurdere hvordan moderne digitale verktøy kan erstatte fysisk samhandling.
Brækken og Ulveland
Rapporten anerkjenner noen fordeler ved nettbasert utdanning, som fleksibilitet og tilgjengelighet. Studenter kan kombinere studier med jobb og familieliv, uavhengig av geografisk plassering, og kan heve kompetansen uten å måtte flytte eller ta permisjon.
Dessverre trekkes ikke de teknologiske mulighetene frem i tilstrekkelig grad, mens betydningen av fysiske samlinger blir overdrevet.
I rapporten beskrives nettstudier som en form for undervisning der man «setter strøm på klasserommet», en forenklet fremstilling som overser det som virkelig gjør nettbasert utdanning kraftfull: bruk av teknologi for tilpasset, fleksibel og tilgjengelig læring.
I stedet for å overfokusere på fysiske møter, bør vi vurdere hvordan moderne digitale verktøy kan erstatte fysisk samhandling. Teknologier som VR, AR og avanserte videoplattformer kan gi studenter både sosialt fellesskap og praktisk opplæring uten at de trenger å reise. Dette kan også være en løsning for studenter med helseutfordringer eller andre praktiske hindringer som gjør det vanskelig å delta fysisk.
Den digitale fleksibiliteten må være utgangspunktet for nettutdanningens utvikling.
Fagskolene NKI og MedLearn har i flere år vært i front med å utvikle fleksible nettutdanninger. Målet er å bruke teknologi til å kompensere for fraværet av de fysiske møteplassene.
Vi har utviklet en læringsplattform som er intuitiv og designet for å skape en god læringsreise fra søknad til vitnemål. Våre pedagogiske prinsipper bygger på progresjon, engasjement og aktivitet, og vi har implementert interaktive læringsverktøy og visuelle hjelpemidler for å forsterke studentenes læring. Teknologi som video, animasjoner og interaktive elementer er avgjørende for å holde studentene engasjerte, og det er viktig at læringsinnholdet er tilpasset den digitale plattformens muligheter.
Denne satsingen krever mer enn bare faglærere med digital kompetanse. For å kunne utvikle høy kvalitet på nettstudier, kreves et tverrfaglig samarbeid mellom pedagoger, læringsdesignere, utviklere, UX-designere og KI-eksperter. Læreren er ikke lenger den eneste stemmen i rommet. En digital læringsplattform fungerer optimalt når den er tilpasset studentenes behov. Dette krever kontinuerlig samarbeid mellom ulike fagfelt for å sikre at teknologi og pedagogikk går hånd i hånd.
Rapporten nevner enkelte kvalitetsdimensjoner, men tallfester ikke disse i nettstudie-kontekst. For å vurdere kvaliteten på nettbaserte utdanninger, bør det benyttes målbare parametere som reflekterer både studentenes erfaring, brukeradferd, gjennomføringsgrad og langsiktige effekter.
Nedenfor er noen relevante indikatorer for å måle kvaliteten på nettutdanning:
- Gjennomføringsgrad: Høy gjennomføringsgrad kan indikere at utdanningen er relevant, godt tilpasset studentenes behov, og at støttenivået er tilstrekkelig.
- Studenttilfredshet: Studenttilbakemeldinger er avgjørende for å vurdere hvordan læringsopplevelsen fungerer og hvordan teknologi og tilbakemeldinger kan forbedres.
- Læringsdesign: Struktur, progresjon og variasjon i læringsaktivitetene har stor betydning for studentenes læring.
- Studentenes brukeradferd: Hvordan studentene navigerer i plattformen, deres faglige og sosiale engasjement, og interaksjon med lærere er viktige indikatorer på en vellykket læringsopplevelse.
- Resultatkvalitet: Langsiktige data om ansettelse og karriereutvikling gir viktig innsikt i hvordan utdanningen påvirker studentenes arbeidsliv.
Arbeidsgivere fremhever fagskolestudienes praktiske yrkesnærhet, som gjør at en ansatt raskt kommer inn i arbeidsoppgavene. Fagskolestudenter fra våre nettstudier krever mindre oppfølging og opplæring enn de fra høyskole eller universitet, noe som viser at vi leverer på vårt samfunnsmandat.
OECDs Digital Education Outlook (2023) fremhever at utdanningssektoren står ved et veiskille. Selv om pandemien akselererte digitaliseringen, har utdanningsinstitusjoner kun gjennomført en overfladisk digitalisering, uten å utnytte de transformative mulighetene som teknologien kan tilby.
For å møte fremtidens kompetansebehov bør nettbasert utdanning bli en sentral del av utdanningssystemet, der teknologi og pedagogikk er tett sammenkoblet.
Nettbasert fagskoleutdanning representerer en viktig løsning for å møte arbeidslivets krav. Teknologiens kraft, inkludert kunstig intelligens, vil spille en avgjørende rolle i hvordan vi utvikler læringstilbud. Ved å investere i innovasjon, kompetanseheving og digital tilrettelegging kan vi skape læringsmiljø som ikke bare er mer tilgjengelig, men som også er bedre tilpasset den digitale tidsalderen.
