Debatt ● Klaus Mohn

Kan det fysiske læringsmiljøet reddast?

Ny teknologi gir flukt til skjermbasert samhandling, men politikken kan demme opp, skriv Klaus Mohn.

Oddmund Hoel skal ha honnør for å reise debatten om det fysiske læringsmiljøet, skriv UiS-rektor Klaus Mohn. — Spenninga står no om korleis politikken vil bli følgt opp for å sikre solide og livskraftige læringsmiljø i stormen av digitalisering og desentralisering.
Klaus Mohn
Rektor Klaus Mohn
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under UHR-konferansen denne veka slo statsråd Oddmund Hoel eit slag for det fysiske læringsmiljøet. Det var på høg tid. Eit fysisk læringsfellesskap har stor verdi, sa statsråden, og åtvara samstundes mot at for mange studentar kan bli sittande heime på grunn av omfattande digitalisering.

Regjeringa ønsker å vidareutvikle fleksible og desentraliserte studietilbod. Men samstundes tok Hoel til orde for å få tradisjonelle heiltidsstudentar tilbake til universitetsområda. «Her må vi stå saman på vakt», sa statsråden. «Her har me eit stort ansvar», alle saman. 

Dei nye signala står ikkje heilt i stil med politikken som er ført dei siste åra.

Bakgrunnen for det heile er ei rivande teknologisk utvikling, der både sosialt samkvem, utdanningsaktivitet og arbeidslivsaktivitet er flytta frå fysiske miljø til nettbaserte plattformar. Covid-epidemien blei ein katalysator for retretten frå fysiske møteplassar til skjermbaserte løysingar for samhandling.

I arbeidslivet fekk ein for alvor smaken på nettmøte, heimekontor og digitale samarbeidsløysingar. Med stengte universitet blei førelesingane strøyma, seminar og gruppearbeid dreiv frå fysiske til digitale grupperom, rettleiinga blei flytta frå fysiske møte til flatskjerm og tradisjonell skuleeksamen måtte vike for digital heimeeksamen.

Politikken har så langt lagt til rette for digitalisering av høgare utdanning, med oppmodingar om tilrettelegging for desentraliserte tilbod for etter- og vidareutdanning, samlingsbaserte tilbod. UH-institusjonane har fått økonomiske insentiv til utvikling av studieprogram og enkeltemne som eignar seg for deltidsstudentar som ikkje bur nær eit universitet eller høgskule. Tildelingsbreva for 2023 oppmoda jamvel til desentralisert arbeid for tilsette ved universitet og høgskular, med særskilt rapporteringsplikt og krav om grunngjeving om ein ikkje lykkast. 

Det er vanskeleg å sjå at denne politikken har styrka rolla for det fysiske læringsmiljøet i høgare utdanning.

Teknologiutviklinga har uansett skapt ei bølje som kan bli vanskeleg å temme. Før me heilt har sett konsekvensane av dei nye løysingane for digital samhandling, så blir me overvelda av kunstig intelligens (KI). Medan den første bølja reiser spørsmål om utforming og innretting av høgare utdanning, så vil KI reise meir grunnleggande spørsmål om innhald i høgare utdanning. Kva er det studentane skal lære når KI kan gje svar på alt dei måtte lure på?

Teknologiutviklinga let seg ikkje reversere. Og bra er det! For potensialet er nær sagt ubegripeleg, og i alle fall ikkje overskodeleg. Soleis er utsiktene omfatta av stor uvisse. Så langt ser ein ikkje korleis høgare utdanning kan og bør utviklast når nye teknologiar grip om seg. Og dermed ser me enno heller ikkje heilt korleis kvaliteten i høgare utdanning kan sikrast når digitaliseringa brer om seg.

Spørsmålet er om me kan få både i pose og sekk, om den pågåande fleksibiliseringa av høgare utdanning let seg sameine med omsynet til robuste fysiske læringsmiljø.

Klaus Mohn

Det er mange årsaker til at fysiske læringsmiljø bidreg positivt til utdanningskvaliteten. Direkte sosialt samspel tillet langt fleire fasettar og nyansar i kommunikasjonen enn skjermbasert interaksjon. Slik kan eit fysisk læringsmiljø styrke den generelle sosiale kompetansen, og motverke psykisk uhelse. Fysiske læringsmiljø gir betre høve til prøving av resonnement og argument andlet til andlet med studentar, rådgjevarar, mentorar og lærekrefter. Difor vil direkte interaksjon gi betre læring – og bidra betre til den ålmenne danninga enn digital interaksjon.

Allereie ser ein døme på tiltak for oppdemming. Faddar- og mentorordningar skal stimulere til oppmøte og nærvær i det fysiske studiemiljøet. Ymse program for introduksjon og varetaking av nye studentar skal motivere til sosialisering i studieprogrammet, demme opp mot fråfall, og stimulere til gjennomstrøyming og gjennomføring. Den nye UH-lova utvidar handlingsrommet for obligatoriske aktivitetar i undervisninga. Ved universitet og høgskular kjem oppfølginga i form av meir obligatorisk undervisning, obligatoriske kurs, obligatorisk praksis og arbeidskrav. Målet er å styrke studiekvaliteten og støtte opp om det fysiske læringsmiljøet.

I lys av utviklinga i teknologi og åtferd rundt høgare utdanning dei siste åra, som på sett og vis er forsterka av politikken, kan bodskapen frå Hoel reflektere at noko kan være i ferd med å gå for langt. Spørsmålet er om me kan få både i pose og sekk, om den pågåande fleksibiliseringa av høgare utdanning let seg sameine med omsynet til robuste fysiske læringsmiljø.

Sjølv om digitaliseringa har opna store nye moglegheiter, så kan ho altså samstundes reise utfordringar, for læringsmiljøet og for utdanningskvaliteten. Hoel skal ha honnør for å reise debatten. Spenninga står no om korleis politikken vil bli følgt opp for å sikre solide og livskraftige læringsmiljø i stormen av digitalisering og desentralisering.

klaus mohn fysisk undervisning desentralisert utdanning debatt læringsmiljø universitetet i stavanger meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    – Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    – Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    – Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1.nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2.nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS