Debatt ● Mari S. Kannelønning, Andrea A. Gasparini og Hege K. Ringnes
Vi må snakke mer om KI-bruk i forskning
Debatten om studenters KI-bruk går så det suser, men hva med forskeres KI-bruk, hva vet vi om den? Kronikkforfatterne peker på fire ulike tilnærminger til KI blant forskere som alle viser at det er på høy tid med mer åpenhet og debatt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det dukker stadig opp nye kunstig intelligens-baserte verktøy til ulike faser av forskningsprosessen. KI-verktøy kan nå blant annet hjelpe oss med å analysere data, skrive artikler i alt fra nøytralt til ganske så svulstig språk, finne mer eller mindre relevant litteratur, lage fancy presentasjoner og tidvis vellykkede illustrasjonsbilder.
Som forskere på KI-bruk i forskning og arrangører av workshops hvor temaet diskuteres sammen med forskere, ser vi at det er ulike måter å forholde seg til teknologien på. Disse forskjellige tilnærmingene viser også at bruken av KI ikke er helt ukomplisert eller fri for negative konsekvenser.
Noen hvisker nærmest til oss at de bruker ChatGPT eller lignende verktøy i forskningsarbeidet sitt, og at de ennå ikke har sagt det til kollegaene sine. De er enten redde for hva de andre tenker om det, eller de går litt stille i dørene fordi de er usikre på om bruken er forskingsetisk riktig.
Andre igjen forteller at de opplever at medforfattere skjuler at de bruker KI i skrivearbeidet sitt, på tross av at teksten bærer preg av å være delvis generert av et KI-verktøy. Teksten fremstår plutselig mindre meningsfull, mer generell og med en anelse mer «pompøse» formuleringer. Likevel blir det ikke snakket om fordi det ikke er helt åpenbart — KI blir elefanten i rommet.
Vi møter også en del forskere som er helt åpne om at de er aktive KI-brukere. Disse er ofte gode til å utforske teknologien og signaliserer at de har en god fornemmelse for hvordan verktøyene kan brukes og ikke brukes.
På den andre ytterkanten finner vi dem som vegrer seg og ikke vet hvor de skal starte, som synes KI er skummelt eller bare ikke tør fordi de ikke vet hva som er akseptabel bruk, hva de kan dele med et KI-verktøy og så videre.
Ikke-bruk kan for øvrig også handle om tilgang. Det er for eksempel ikke alle arbeidsplasser som tilbyr gratis tilgang til verktøy som SIKT KI-chat eller GPT UiO (sikrere versjoner av ChatGPT). Ei heller har alle forskere et budsjett de kan bruke til å abonnere på andre «smarte» verktøy. Ulikheter basert på tilgang, kan også sees i et større internasjonalt perspektiv, hvor forskere fra land med mindre ressurser nok en gang kommer bakerst i køen.
Risikerer man noe ved å «stå utenfor»? Kan man bli forbikjørt karrieremessig av de som effektiviserer arbeidet sitt ved bruk av KI-verktøy?
Kannelønning, Gasperini og Ringnes
Til slutt har vi de forskerne som velger å styre utenom disse verktøyene og som ikke mener at KI tilføyer noe godt til forskningen og deres arbeid. Dette reiser viktige spørsmål igjen. Risikerer man noe ved å «stå utenfor»? Kan man bli forbikjørt karrieremessig av de som effektiviserer arbeidet sitt ved bruk av KI-verktøy?
Omvendt kan man diskutere om de som allerede er aktive KI-brukere kan bli «avhengige» av bruken. Står mengdetreningen på selvstendige tanker og utviklingen av egne tekster og eget språk — særlig for forskere tidlig i karrieren — på spill? Hvordan vil KI påvirke forskerrollen, fremtidens kunnskapsproduksjon og akademisk dannelse? Og hvordan vil vi egentlig ha det?
Uansett om det er snakk om «snikbruk», gunstig bruk, mindre-gunstig bruk eller ikke-bruk, er det problematisk at vi ikke snakker mer om KI i forskning. For uavhengig av individuelle valg knyttet til bruk, vil KI-baserte verktøy kunne endre premissene for forskning i sin helhet.
Derfor må vi ha mer åpenhet og tilrettelagte arenaer i sektoren hvor vi diskuterer den pågående utviklingen. Vi må ha en debatt om kvaliteten av kunnskapen vi produserer i samspill med KI, forventningene vi har til teknologien og hvordan ulik KI-kompetanse og tilgang til verktøy kan skape nye a- og B-lag i forskningsverdenen.
Khrono retter: 3. april kl. 11:12 ble Hege K. Ringnes lagt til som medforfatter av innlegget.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår