Campusgrønt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Grønn omstilling og bærekraft er helt sentrale temaer i akademia — som i samfunnet ellers. Ser en på strategiene til norske universiteter, og hvordan universitetene framstiller seg selv på nettsidene sine, er både utdanning, forskning og også driften av organisasjonene i seg selv preget av dette.

På UiO får du kunnskapen du trenger til å finne nye løsninger på samfunnsutfordringene som kommer: «Vi trenger deg hvis vi skal løse klimakrisen, rydde havet for plast, utvikle nye medisiner, bevare demokratiet og skape nye arbeidsplasser!»

Debatt ● Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

UH-sektorens ansvar for bærekraft: Handling eller grønnvasking?

UiB er «et forskningsbasert breddeuniversitet der bærekraft er, og lenge har vært, en selvsagt og integrert del av alle våre aktiviteter. Vi fokuserer på bærekraft i vår forskning, utdanning, innovasjon og drift.»

NTNU skal være «et foregangsuniversitet for bærekraft i egen drift. I perioden frem mot 2030 skal NTNU gjennomføre en rekke tiltak for å redusere klimafotavtrykk og innrette en mer naturvennlig drift.»

OsloMet «ønskjer å ha miljøbevisste tilsette, og studentar som får kompetanse til å møte miljøutfordringane i framtida med innovative handlingar og berekraftige løysingar. Vi har derfor etablert prosjektet Grønt OsloMet.»

Debatt ● Caroline Ditlev-Simonsen og Anna Czerwinska

Vi spurte studentene om hva de tenker om bærekraft — dette svarte de

UiA «jobber kontinuerlig for å ta vår del av ansvaret for vår tids største utfordring: Klima og miljø. Vi har utarbeidet en handlingsplan med seks fokusområder for å bidra til en grønnere drift av universitetet og redusert klimafotavtrykk.»

UiS «skal vere ei drivkraft for grøn omstilling. Dette pregar den felles retninga vår og vidareutvikling av kjerneverksemda. Vi utdannar menneske som kan løyse samfunnsutfordringar for tida vi lever i.»

Alt dette er bra, og det er troverdig. UH-sektoren driver neppe med grønnvasking. Det er vilje og evne til å gjøre en forskjell, til å ta FNs bærekraftsmål på alvor — inkludert bærekraftsmål 13 som sier at klimaendringene må stoppes. 

Klima

— Alltid en sjanse for grønnvasking, men behov for oljeforskning

Min egen arbeidsplass, UiS, har en klima- og miljøplan som grunnlag for hvordan organisasjonen systematisk og målrettet skal arbeide med å redusere klima- og miljøavtrykk. Det handler om energi og byggdrift, reiser og transport, innkjøp og ombruk, avfall og gjenvinning.

På de digitale flatene virker hele sektoren framoverlent og påkoblet. Norske universiteter er åpenbart bevisst ansvaret som påligger kunnskapsorganisasjoner. Grønn omstilling og bærekraft gjennomsyrer derfor beskrivelsen av studietilbud og til dels også rammebetingelsene for forskning. Og — selvfølgelig — driften av organisasjonene i seg selv skal også være grønn.

Det er derfor overraskende at den lavest hengende frukten av dem alle, fortsatt ikke ser ut til å være plukket noe sted. For fortsatt er det ikke et eneste universitet eller en eneste høyskole som har lagt om til full vegetarisk kantinedrift og bevertning for øvrig, et grep som er så grønt som det kan få blitt og som harmonerer fullt og helt med FNs bærekraftsmål.

Det er velkjent at kjøttproduksjon er en av de aller største kildene til klimagassutslipp og står for cirka 14,5 prosent av utslippene globalt. Ifølge Framtiden i våre hender er klimagassutslippet fra å produsere 44 kg storfekjøtt det samme som utslippet fra produksjonen av 1400 kilo tørkede bønner — for å ta ett eksempel. Ved å endre matvanene våre i grønn retning, vil vi raskt kunne redusere klimaavtrykket vårt.

Etter mitt syn er det derfor overraskende at ingen universiteter eller høyskoler i Norge har tatt dette helt ut og insistert på å være et grønt fyrtårn for samfunnet rundt seg. 

Et slikt grep vil i seg selv redusere etterspørselen etter kjøtt, men i første omgang vil det framvise handlekraft på klimaets vegne og være en påminner om hvor viktig det er å gjøre noe med matproduksjonen i verden. For universiteter og høyskoler burde det være et viktig poeng i seg selv. Vi skal være arenaer for kritisk tenkning og diskusjon, og vi bør bruke vår posisjon til å sette lys på de problematiske sidene ved dagens matproduksjon.

mat

Ny cateringavtale: — Alle syns dette er helt håpløst

Det er også slik at dyrevelferd er et tema som i stadig økende grad får oppmerksomhet, og mange mennesker, særlig blant yngre generasjoner, er mer bevisste på hvordan maten de spiser påvirker dyrene. I en sak fra 2022 på forskning.no om unges forhold til bærekraft og dyrevelferd, uttalte eksempelvis forsker Eva Falch ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU at «mest opptatt av bærekraft og dyrevelferd er den yngre generasjon. De unge er også mer åpne for innovasjoner og nye matvarer og uttrykker at de har større vilje til å endre på kostvaner».

Ved å tilby et fullt vegetarisk kosthold i kantinene, vil universiteter og høyskoler ta et standpunkt også for dyrevelferd og slik bidra til å skape en mer etisk bevisst matkultur.

En overgang til et vegetarisk kosthold i universitets- og høyskolesektoren vil ikke bare være et konkret og effektivt tiltak for å redusere klimaavtrykket, men også en tydelig verdierklæring. Dersom akademia virkelig ønsker å være en pådriver for grønn omstilling, er et mer bærekraftig mattilbud utvilsomt en av de mest åpenbare endringene som kan gjøres. 

Vi bør ikke slå oss til ro med å diskutere løsninger — vi må også vise vei.

Fra arkivet

Tyske universiteter kutter kjøtt og fisk i kantiner for å bli klimanøytrale