Debatt ● Caroline Ditlev-Simonsen og Anna Czerwinska
Vi spurte studentene om hva de tenker om bærekraft — dette svarte de
I økende grad integrerer handelshøyskoler bærekraft i sine læreplaner når de utdanner fremtidens beslutningstakere. Men hvor mye bryr studentene seg egentlig om bærekraft, og hva lærer vi dem?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dagens forretningsstudenter er morgendagens ledere. Gitt de miljømessige og sosiale utfordringene vi står overfor, er det avgjørende at studentene utvikler kompetanse i bærekraftig forretningspraksis. I økende grad integrerer handelshøyskoler bærekraft i sine læreplaner for å utdanne fremtidens beslutningstakere. Imidlertid er det mange antakelser om studentenes eksisterende kunnskap om bærekraft og deres holdninger til ansvar og prioriteringer fremover.
For å tilpasse undervisningen til studentenes kunnskap og holdning, undersøkte vi 112 studenter på det obligatoriske masterkurset «Etikk og bærekraft i organisasjoner» ved Handelshøyskolen BI. Vi ba studentene dele deres tanker den første dagen av den 6-ukers bærekraftsmodulen.
Først spurte vi studentene hvordan de ville definere «bærekraftig utvikling» med tre ord. Rundt en tredjedel av svarene var orientert mot fremtiden, altså i tråd med Brundtlandkommisjonen definisjon fra 1987 om å møte dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov. De resterende studentene refererte til fornybar energi, ESG og miljøet, altså i mindre grad sosiale forhold.
Plakaten med FNs 17 bærekraftsmål (SDG) er utstilt i både det offentlige og det private rom. Disse bærekraftsmålene presenter Agenda 2030, en global konsensus blant 193 land om hvordan man oppnår en økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig fremtid.
Nesten alle studentene gjenkjente SDG-plakaten. Imidlertid kunne mindre enn en fjerdedel av studentene spesifikt nevne ett av målene med eksakte termer, og omtrent halvparten refererte til begrep i relatert til målene. Hvilke SDGer tenkte de på først? Flertallet refererte til SDG#4 Kvalitetsutdanning og #5 Likestilling mellom kjønnene.
Da vi spurte studentene hva de mente var den største bærekraftsutfordringen globalt, kom klimaendringer på topp, etterfulgt av krig og avfall. I Norge ble avfall, olje og overforbruk oppfattet som de største utfordringene. Når studentene ble bedt om å rangere seks bærekraftsutfordringer i prioritert rekkefølge, kom klimaendringer igjen på førsteplass, etterfulgt av forurensning, matsikkerhet, ressursutarming, biologisk mangfold, og til slutt sosial rettferdighet.
Så her viser studentene en tverrfaglig kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling.
Studentene var jevnt delt mellom «optimistiske» og «pessimistiske».
Ditlev-Simonsen og Czerwinska
Etter å ha identifisere og prioritert bærekraftsutfordringer, ønsket vi å vite mer om studentenes holdning til fremtiden — i hvilken grad de er positive eller pessimistiske om bærekraftig utvikling. Studentene var jevnt delt mellom «optimistiske» og «pessimistiske». Dette er også viktig å ta med seg i forhold til undervisningen — er det mer realistisk å være pessimistisk, eller kan man få studentene i større grad se løsninger som er mer positive?
En del av BIs strategi er å integrere bærekraft i hele læreplanen, og det er derfor spesielt interessant å se i hvilken grad vi lykkes med dette. Over 80 prosent av førsteårsstudentene var sterkt enige, enige eller noe enige om at bærekraft var integrert i kursene, noe som er positivt. Dette betyr at BIs innsats har vært vellykket. Men verden endrer seg raskt og for å sikre at studentene oppfatter bærekraft som del av undervisningen må denne også kontinuerlig oppdateres.
For studentene var bedre integrering på tvers av fag, mer case studier og følge faktisk drift av bedrifter, altså se på hva disse opplever i praksis, sentralt i studentenes råd til faglige for bedre integrering av bærekraft i undervisningen. Dette kan være nyttig å ta hensyn til når vi reviderer og utvikler kurs.
Denne undersøkelsen gir innsikt i økonomistudenters forståelse og holdninger til bærekraftig utvikling. For vi som underviser er det en nyttig referanse for å tilnærme oss studentene. Samtidig, det studentene ønsker, er ikke nødvendigvis det de lærer mest av — eller det de trenger å lære.
Med tanke på at næringslivs- og økonomiundervisning gjennom årene har formidlet kunnskap som har ført til ikke-bærekraftig utvikling, er det nødvendig å reflektere over teorier vi forholder oss til. Vi kan ikke lenger undervise i «business as usual», tvert imot må vi forholde oss til en fremtid vi ikke kjenner — og i mindre grad forholde oss til mer tradisjonell undervisningsmetoder. Det har vist seg at Adam Smith sin «usynlige hånd» er ikke der for sikre at markedskonkurranse fører til et harmonisk samfunn. John Maynard Keynes predikerte at når vi når har dekket et grunnleggende nivå av økonomiske behov, vil vi bli fornøyde, jobbe mindre og fokusere mer på kultur og fritid.
Økonomisk vekst, som er noe vi higer etter og land suksess måles gjennom BNP, er etter dagens forhold ikke bærekraftig. Disse og mange andre økonomiske teorier som dagens undervisninger er bygget, på viser seg å være feil. Det er behov for å undervise fra et annet grunnlag, ikke bare inkludere ord som «bærekraft», «miljø» og «sosiale forhold» i kursbeskrivelsen. Nytenking er nødvendig for å gi dagens studenter kunnskap og nye parametere som danner grunnlag for utvikling av en bærekraftig fremtid.
Takk til Pål Nygaard som har vært med på å samle inn data
